Forfatter. Foreldre: Ivar Severin Danielsen (f. 1916) og Dagny Linnea Larsen (1905–93).

Britt Karin Larsen var i utgangspunktet lyriker og novellist, men har i senere år gjort seg bemerket med en rekke romaner, der hun bl.a. tar opp de reisendes (taternes) livsvilkår i Norge.

Larsen vokste opp i Solør. Etter realskolen flyttet hun til Oslo, men vendte tilbake til hjemtraktene etter 10 år. Fra hun var 19 år skrev hun noveller for ukepressen, der hun senere også arbeidet med redigering og oversettelse.

Etter publisering av enkeltarbeider i bl.a. Aftenposten og Magasinet for Alle debuterte hun 1978 med lyrikksamlingen 5 mg blues og andre dikt. I 1980-årene fulgte tre samlinger – Kniven skal du ta vare på, Før stengetid og Hvorfor venter vi her?, 1991 kom Ørkenhagen og 2001 Å finne en skog. Diktene i disse samlingene kjennetegnes av et poetisk og musikalsk språk med gode bilder.

Larsens prosaforfatterskap har en klar samfunnskritisk profil, og som oftest står kvinners hverdag og problemer i sentrum. Romanene kjennetegnes ved innsiktsfulle kvinneportretter, stilbevissthet og stram komposisjon. Du er likevel til (1989) forteller om reaksjoner etter et abortinngrep. Kortromanen I ly for regnet (1990) ble hennes gjennombrudd som forfatter, da hun vant Tiden Norsk Forlags romankonkurranse. Handlingen foregår under en miljøkatastrofe, og et viktig tema er selvoppholdelsesdriften hos ulike kvinner. 1993 fikk hun Gyldendals legat for Ormens øye, der rusproblemer, rasisme og nærmiljøets undertrykking av kvinner er sentrale temaer. Reise om høsten er en datters monolog til sin døende mor, der hun tegner et nært portrett av begge kvinnene. Kritikken av helsevesenet og det offentlige hjelpeapparatet er kraftig, og den gjentas i Som snøen faller, som handler om en enslig mor som kjemper for å få beholde barnet etter skilsmissen. Mer optimistisk er tonen i den stilsikre Munnen i gresset, der vilje og livserfaring er viktige ressurser i valget av ny fremtid etter endt ekteskap. Duggpunkt ved daggry (2001) er en monolog fra en alkoholisert kvinne, og skildrer sorgen og tragedien bak misbruket; for denne boken ble hun tildelt Riksmålsprisen.

Britt Karin Larsens hovedverk til nå er den kritikerroste trilogien (1997–99) om taterne i Norge på 1900-tallet: De som ser etter tegn, De usynliges by og Sangen om løpende hester. Persongalleriet er stort, og i sentrum står flere taterslekter som bidrar til å gi et levende bilde av taterkulturen og samhandlingen med storsamfunnet. Kritikken mot statens mange forsøk på assimilere taterne gjennom ulike tvangstiltak er et gjennomgangstema. Trilogien er episodisk oppbygd, og ofte er scenene bundet sammen med prosalyriske tekster av mytisk karakter. Larsen har også skrevet om taterne i to dokumentarbøker, En gang var vi som vinden og Et annet folk; den sistnevnte handler om forfatterens arbeid med romantrilogien. Ingenting er helt som før (1990) er en diktsamling for barn, og året etter kom bildeboken Det nye havet. Taternes dagligliv er skildret for barn i prosasamlingen Alexanders hemmelighet og Vesle-Hjalmar og kilden.

I tillegg til litterære priser for enkeltverk har Britt Karin Larsen også mottatt Hedmark fylkes kulturpris, Sarpsborgprisen, Elverum kommunes kulturpris og Amalie Skram-prisen. Hun har også mottatt Statens treårige arbeidsstipend.

    Diktsamlinger

  • 5 mg blues og andre dikt, 1978
  • Kniven skal du ta vare på, 1981
  • Før stengetid, 1983
  • Hvorfor venter vi her?, 1986
  • Ørkenhagen, 1991
  • Å finne en skog, 2000

    Romaner og annen prosa for voksne

  • Du er likevel til. Brev til et barn som ikke ble til, 1989
  • I ly for regnet, 1990
  • En gang var vi som vinden, 1991
  • Ormens øye, 1993
  • Reise om høsten, 1994
  • Som snøen faller, 1995
  • Munnen i gresset, 1996
  • De som ser etter tegn, 1997
  • De usynliges by, 1998
  • Sangen om løpende hester, 1999
  • Et annet folk, 2001
  • Det kan komme fine dager, 2002
  • Fortellinger om kjærlighet, 2003

    Bøker for barn

  • Ingenting er helt som før, dikt, 1990
  • Det nye havet, billedbok, 1991
  • Alexanders hemmelighet, 1992
  • Vesle-Hjalmar og kilden, billedbok, 2001
  • Anmeldelser, reportasjer og avisintervjuer i Tiden Norsk Forlags pressearkiv
  • samtaler med den biograferte