Fiskebåtreder og skipper. Foreldre: Fisker Bernt Ingebrigtsen og Oline Iversdatter Alnes. Gift med Bertha Rasmusdatter Skarbøvik.

Britannus Berntsen var opphavsmannen til storsildfisket til havs, og han var også senere en viktig deltaker ved kartleggingen av fiskeressurser, spesielt sild.

Hans far var fisker, og bare 16 år gammel var han med på torskefiske og senere bankfiske på Storegga, både med svensk fiskeskøyte og norsk fartøy. I 24 årsalderen ble han fører av skonnerten Stanley som gikk på Shetland med tørket lange. En periode drev han også fiske på vestkysten av Island etter lange og brosme.

Under fisket på bankene hadde han ofte observert forekomster av sild. Sildefisket var fra gammelt av drevet på Sunnmøre, men bare inne i fjordene og da som vårsild (gytende sild). Berntsen mente det var mulighet for å fiske til havs med drivgarn etter sild. 1894 foreslo han for styret i Ålesund fiskerforening at de bevilget 12–1300 kroner til garnfiske på havet etter storsild, men det ble avslått. Først 1897, etter gjentatte søknader, bevilget Stortinget 5100 kr til forsøksdrift for tre fartøyer fra Ålesund, deriblant båten til Britannus Berntsen. Forutsetningen var at fiskerne selv skaffet et tilsvarende beløp. Fisket startet allerede i august og varte helt til jul. Resultatet var over all forventning. Dermed fikk de vist at drivgarnsfiske til havs etter sild var god forretning og at sesongen for sildefiske kunne forlenges betydelig. Dermed var grunnlaget lagt for et viktig storsildfiske til havs.

Britannus Berntsens erfaringer fra fiske og evner som observatør kom senere til god nytte. Da staten i 1900 opprettet Fiskeristyrelsen i Bergen (fra 1906 Fiskeridirektoratet) under ledelse av Johan Hjort, ble fiskeforsøk og kartlegging av ressurser en viktig oppave. Berntsen ble ved flere anledninger engasjert som leder eller observatør. Han var med på tokt med det nye forskningsfartøyet Michael Sars i Norskehavet, spesielt sildeundersøkelser.

1903 var han observatør med S/S Teisten utenfor Troms og Finnmark. Han påviste flere drivverdige fiskefelt bl.a. for kveite. Året etter var han igjen på tokt som skipper på fiskebåten Fri og påviste flere drivverdige fiskefelt for torsk ved bl.a. Sklinna, Skjærven og Brimstein. 1909 var han med i en departemental komité som fikk mandat til å samle inn materiale til en ny lov om vårtorskefiske i Romsdal.

Etter flere år med fiske drev han fra 1914 som fiskekjøpmann og dampskipsreder i Ålesund.

1915 ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjenester av storsildfiskets utvikling.

  • “Om sildefisket langs Norges Vestkyst væsentlig omkring Stat etteråret 1897 og i Januar 1898”, i Norges Fiskerier nr. 3/1897, s. 219–230
  • J. Hjort: “'Michael Sars' 1. tokt”, i Norges Fiskerier, 1900
  • d.s.: “Norsk Havfiske. Udsigt over havfiskets udviklingshistorie”, i Norges Fiskerier 1905, s. 217–416
  • K. Bugge: biografi i NBL1,bd. 1, 1923