Folkevisesanger og kveder. Foreldre: Bonde Vetle Tveiten (1863–1953) og Anna Sollid (1870–1958). Gift 29.5.1935 med bonde Sondri Sondreson Bratland (21.9.1905–19.6.1987), sønn av bonde Sondre Bratland og Tone Kvammen.

Brita Bratland var visesanger og kveder av folketoner og har sunget inn ca. 100 viser for folkemusikkarkivet, NRK. Hun ble en viktig kilde og inspirator for neste generasjon folkevisesangere.

Hun ble født på familiens småbruk Tveiten i Øvre Vinje, hvor hun også vokste opp. Hun var yngst i en søskenflokk på fem, og det var særlig farmoren Margit Tveiten som tok seg av henne som barn. Margit Tveiten (1835–1923) var en viktig kilde til vokalt tonestoff og en dyktig kveder, og faren hennes var storkvederen Halvor Gugarden (1792–1879). Samværet med bestemoren i barneårene gav henne god innføring i folkevisetradisjonen, og i denne perioden lærte hun mesteparten av viserepertoaret sitt.

1935 giftet hun seg med gårdbruker Sondri S. Bratland og flyttet til Bratland hvor hun bodde resten av livet. Familien livnærte seg på gårdsdrift og lastebiltransport. Eneste barn var Sondri Bjarne Bratland (1947–).

Brita Bratland var hele livet levende opptatt av tradisjonen hun var bærer av, men det var først fra 1958 hun ble mer allment kjent gjennom radioprogrammer i NRK. Programsekretær og programleder i programmet Folkemusikkhalvtimen, Rolf Myklebust, var i september 1958 på samlerferd i Telemark for å gjøre lydopptak med folkemusikkutøvere til bruk i egne radioprogrammer. Myklebust hadde vært i kontakt med andre utøvere som han ønsket å gjøre opptak med, og en av disse formidlet kontakt med Brita Bratland.

Fra 1958 og i årene helt frem til hun døde 1975, sang hun inn 167 sangnummer i folkemusikkarkivet i NRK. Mesteparten var tatt opp hjemme hos henne på Bratland, men hun var også flere ganger i studio i Kringkastingshuset i Oslo. Hun opplevde etter hvert økende interesse for sangtradisjonen. Fra hovedsakelig å ha sunget til arbeidet i hjemmet og på gården, ble hun fra nå av oppsøkt av mange som ønsket å gjøre opptak og lære av henne. Sangarven hennes ble offentlig. Hun var også etterspurt som kveder på forskjellige folkemusikktilstelninger.

Størsteparten av viserepertoaret lærte hun allerede som jente av farmoren. Senere lærte hun mye av sin eldre søster Margit Gunvaldjord som også var en viktig kilde for vokal folkemusikk fra Vinje. Noe hadde hun også etter moren, og morfaren Nils Sollid fra Eidfjord i Hardanger, og andre mer eller mindre tilfeldige kilder. Repertoaret hennes strakte seg over de fleste sjangere innen norsk vokal folkemusikk – ballader, forskjellige typer stev, bånsuller, småstubber og regler for barn, religiøse folketoner, lokker, bygdeviser og skillingsviser. Materialet varierer i alder og karakter. Hun brukte ikke skrevne eller trykte tekster, og hadde et eksepsjonelt minne. Viser hun hadde lært i barndommen kunne plutselig dukke opp i bevistheten hennes etter å ha vært glemt i mange år.

Brita Bratland er, med sitt store repertoar, en av de viktigste kildene til vokal folkemusikk fra Vest-Telemark. En del av opptakene med henne er gitt ut på plater og kassetter, og 57 av visene er skrevet ned og utgitt i bokform. Hun er også portrettert av NRK Fjernsynet. Mange har tatt opp sangtradisjonen etter henne, blant andre Sondre Bratland, Agnes Buen Garnås, Ellen B. Nordstoga, Kirsten Bråten Berg og Arve Moen Bergset.

  • G. Lystrup: Innledning i Britas visur – Folkeviser etter Brita Bratland, 1976
  • R. Myklebust: 50 år med folkemusikk, 1982
  • K. Buen: Kassettomslag til kassetten "Viervann og Mariahan" – Brita Bratland – kveding, 1987
  • opplysninger fra Sondri Bjarne Bratland, Sondre Bratland, Hagny Huso og Sigurd Bakken
  • Norsk Folkemusikksamling, UiO
  • NRKs Folkemusikkarkiv