Forlagsmann og forfatter. Foreldre: Postbetjent Ingebrigt Jensen (1901–45) og Louise Emilie Olsen (1905–77). Gift 1) 1952 med lærer Ingebjørg Steen (16.11.1928–), datter av overlærer Bernhard Steen (1896–1975) og Marie Dreier (1896–1980), ekteskapet oppløst 1977; 2) 1979 med forlagsredaktør Anne-Grethe Rønnow Schei (20.4.1943–16.7.2003), datter av underdirektør Karl Schei (1916–) og lærer Kirsten Constance Hanning Rønnow (1918–63). Far til Ingebrigt Steen Jensen (1955–).

Brikt Jensen har virket som forlegger, forfatter og verkredaktør, som folkeopplysningsmann og kulturadministrator. Han har bidratt til å øke innsikt i og interesse for litteratur hos et bredt publikum.

Jensen vokste opp i og ved Bergen i en familie med få bøker, men hvor det på den annen side var en god familietradisjon å gå på hendene rundt spisebordet på julaften. Faren var postbud; han ble arrestert oktober 1941 i forbindelse med illegalt arbeid, sendt til Nacht-und-Nebel-leir i Tyskland og døde kort før fredsslutningen 1945. Brikt begynte tidlig å lese det han kom over, så ivrig at hans mor følte hun måtte advare sønnen om at han ikke kunne regne med å leve av å lese underholdningslitteratur og gå på kino. Med en far i tysk fangenskap ble økonomien dårlig, men gutten fikk hjelp slik at han kunne fortsette på skolen. Da krigen sluttet, var det som om en ny verden åpnet seg – en verden som også var full av bøker.

Brikt Jensen tok examen artium 1947 og reiste 1949 til Oslo for å studere. Han ble cand.philol. og mag.art. i litteraturhistorie 1955, og tok doktorgraden 1964 med avhandlingen Diktning eller psykologi om den franske forfatteren François Mauriac. Jensen var lektor i norsk ved universitetet i Strasbourg 1957–59 og sekretær ved Studentenes Friundervisning 1960. 1961 ble han forskningsstipendiat, og året etter gikk han inn i en nyopprettet stilling ved Universitetet i Oslo, som kontorsjef i Universitetets Opplysningsvirksomhet. Han var redaktør av Vinduet 1964–69 og ble 1965 ansatt som assisterende direktør i Gyldendal Norsk Forlag. 1970–80 var han administrerende direktør i forlaget, og deretter var han hovedkonsulent 1981–93. Han var dessuten professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen 1988–92.

Allerede før studieårene begynte Jensen som korrekturleser og litterær bidragsyter i avisen Dagen i Bergen. Etter tiden i Frankrike begynte han å lese korrektur hos Gyldendal, og han var en tid konsulent hos Cappelen. Han begynte også som litteraturkritiker, først i Frisprog og senere i VG (1960–63). Ved Friundervisningen og Universitetet fikk han rike faglige og samfunnsmessige kontakter, og det ble noen travle år. 1962 leverte han en innstilling til Kirke- og undervisningsdepartementet om norsk litteratur, et arbeid som bidrog til opprettelsen av Norsk kulturråd og Norsk kulturfond. Han drev forskning, oversatte bøker, redigerte bokverker og formidlet litteratur, også i fjernsynet.

I Gyldendal var Harald Grieg på jakt etter en etterfølger, og han tilbød i første omgang Brikt Jensen stillingen som redaktør av forlagets litterære tidsskrift. Samtidig skulle han være konsulent og rådgiver. Grieg fant sin etterfølger, men det ble store forandringer i forlaget da Brikt Jensen overtok roret. Griegs patriarkalske ledelse ble avløst av desentralisering; avdelingene fikk større spillerom og satset ivrig for å sikre sin del av veksten i bokbransjen, enten det gjaldt skjønnlitteratur eller skolebøker, billigbøker eller verker. Forlaget vokste.

Ti år som forlagsdirektør var nok for Brikt Jensen. Det var litteraturen som opptok ham, ikke administrasjon. På få år utgav han en rekke bøker, dels om litteratur og forfattere, dels ut fra personlige tanker og erfaringer. Han redigerte samlinger med dikt og allmenn litteratur. I NRK Fjernsynet ledet han den litterære programserien Bokstavelig talt 1984–90, og han deltok i radioprogrammer. Han tok også opp igjen sitt virke som litteraturanmelder, denne gang i Dagbladet (1992–96). Etter hvert fant han sin rette livsform på sørlige breddegrader, på små, mer eller mindre bortgjemte steder nær Middelhavet. Der har han lest, levd seg inn i miljøet og skrevet sine refleksjoner.

Brikt Jensen har hatt mange verv innenfor kulturlivet. Han var formann i Selskapet for utgivelse av Gamle Norske Håndskrifter 1969–79, i Den norske Forleggerforening 1972–75, i Kommunale Kinematografers Landsforbund og Norsk Kino- og Filmfond 1982–85 og i Statens Bibliotekråd 1985–87, foruten medlem i Pressens faglige utvalg 1986–92. Han var viseformann i Foreningen Norden 1969–72 og styremedlem i Henie-Onstad Kunstsenter 1970–91 og i Nationaltheatret 1975–79. Han var medlem i International Publishers' Association 1972–80, der han de siste fire årene arbeidet sammen med en amerikansk og en fransk forlegger i komiteen “Freedom to publish”. Han fikk Bastianprisen 1964.

Gjennom sin omfattende virksomhet har Brikt Jensen stadig sørget for å føre sin uvanlige litterære innsikt og sine tanker videre. Også i sportslig retning har han kunnet mer enn å stå på hendene. Et av de vervene han gikk til med størst glede, var som formann i Stabæk Fotball (1977–79), der også hans sønn, reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen, har markert seg som en dynamisk styreleder.

  • Ufrihet og nåde. En studie i François Mauriacs romandiktning, mag.avh., 1955
  • Diktning eller psykologi? En studie i François Mauriacs roman “Ormebolet”, dr.avh., 1963
  • Glimt fra det 20. århundres litteratur, 1966
  • Brev fra et steinhus, 1976 (tysk utg. 1978)
  • Hver dag, 1980
  • Et varig vennskap. 46 brev fra Nordahl Grieg til Nils Lie 1928–43, 1981
  • Loggbok, 1981
  • Sigurd Hoel om seg selv, 1981
  • red. Norske dikt, 6 bd., 1981–83
  • Årbok, 1983
  • Det moderne gjennombruddet i nordisk litteratur, 1986
  • Fotnoter til en uskreven bok, 1988
  • Vår egen litteratur. Brikt Jensens lesebok for de tusen hjem, 1991 (2. utg. i 2 bd., 1996)
  • red. Forfatternes julehelg. Tekster fra den Norske forfatterforenings Julehelg-hefter utgitt i årene 1915–1957, 1993
  • Selvangivelse, 1993
  • Min korsikanske landsby, 1995
  • På sporet av det 20. århundre. En litterær reise 1900–1951, 2 bd., 1999–2000
  • Brikt Jensens egne bøker (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • HEH, flere utg.
  • N. J. Ringdal: Kardinaler og kremmere. Norske forleggere gjennom hundre år. Den norske Forleggerforening 1895–1995, 1995
  • opplysninger fra og samtaler med Brikt Jensen

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (halvfigur) av Tore Hamsun, 1980; Den norske Forleggerforening, Oslo; gjengitt i Ringdal 1995 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 211