Faktaboks

Brigida Haraldsdatter

Birgitta Haraldsdotter

Død
Riseberga kloster i Närke
Levetid - kommentar
trolig født rundt 1130, død etter 1202
Virke
Norsk kongsdatter og svensk dronning
Familie

Foreldre: Faren var den norske kongen Harald 4. Gille (død 1136), moren ukjent.

Gift 1) med den svenske jarlen Karl Sunesson (nevnt 1137); 2) med den svenske tronkreveren Magnus Henriksson (død 1161), sønn av den danske kongeætlingen Henrik Skadelår og Ingerid Ragnvaldsdatter (senere Harald Gilles dronning og Brigidas stemor); 3) etter 1161 med den svenske jarlen Birger Bengtsson Brosa (død 1202).

Riseberga kloster
Brigida levde den siste delen av livet sitt i Riseberga kloster i Närke, hvor hun døde og ble gravlagt. Bildet viser klosterruinene.
Av .

Brigida Haraldsdatter var en norsk kongsdatter, datter av kong Harald Gille. Fra 1160 til 1161 var hun også svensk dronning gjennom sitt ekteskap med Magnus Henriksson (død 1161).

Etter Magnus' død ble Brigida gift med den svenske jarlen Birger Brosa (død 1202). Før ekteskapet med Magnus var hun muligens også gift med den svenske jarlen Karl Sunesson. Brigidas ekteskapshistorie illustrerer et vanlig trekk i 1100-tallets nordiske politikk, som var preget av tronstrid i alle de tre kongerikene: Kvinner av kongsætt ble giftet bort som ledd i politiske allianser på tvers av landegrensene, og som hustruer og mødre kom de selv til å stå sentralt i tidens politikk.

Brigida og hennes mann Birger støttet først Øystein Møylas, deretter kong Sverres krav på den norske kronen.

Foreldre

Brigida var datter av Harald Gille, norsk konge fra 1130 til 1136. Brigidas mor er ikke navngitt i kildene, men kan ha vært Tora Gudmundsdatter, kong Haralds Gilles faste frille gjennom flere år og mor til kong Sigurd Munn. Selv var Brigida neppe født før etter 1130 og ikke i noe fall før Harald kom til Norge i siste del av 1120-årene.

Ekteskap og barn

Ifølge den norrøne sagatradisjonen (Morkinskinna, Heimskringla) var Brigidas første ektemann den svenske kongen Inge Halstensson, men dette er kronologisk umulig i og med at Inge senest døde omkring 1130 og Brigida ikke var eldre enn at hun kunne få sju barn etter 1161. Derimot er det muligens rett at hun var den svenske jarlen Karl Sunessons hustru før hun mer sikkert ektet den danske kongeætlingen Magnus Henriksson, som krevde tronen i Sverige i 1150-årene og erobret den i 1160. Etter Magnus’ død i 1161 ble Brigida gift med den mektige svenske jarlen Birger Bengtsson Brosa, kong Knut Erikssons høyre hånd. Med ham fikk hun fire sønner og tre døtre. Datteren Ingegjerd ble senere gift med den svenske kongen Sverker 2.

Støtte til norske tronkrevere

I 1174 søkte den norske tronkreveren Øystein Møyla til Birger jarl og Brigida i Östergötland. Han hevdet han var sønn av kong Øystein Haraldsson, Harald Gilles sønn og Brigidas halvbror, og regnet henne derfor som sin farsøster. Han fikk noen menn og godt med penger av Birger jarl for å ta opp kampen mot kong Magnus Erlingsson i Norge.

Da kong Sverre, som kalte seg sønn av kong Sigurd Munn, kom øst over havet fra Færøyene i 1176, søkte også han å utnytte det angivelige slektskapet med Brigida. Hun og ektemannen ville først ikke støtte noen annen norsk tronkrever enn Øystein Møyla. Etter Øysteins fall i 1177 endret dette seg. Da restene av birkebeinflokken, Øysteins tilhengere, nå søkte over grensen til Sverige, rådde Birger jarl til at de skulle ta Sverre til ny leder og kongsemne. Dette ble fulgt opp av et brev fra kong Knut og Birger til Sverre, der de lovte ham og birkebeinene støtte i kampen for den norske tronen. Støtten fra Sverige ble avgjørende for Sverres fremgang, og forklarer at Birger og Brigidas sønn Filippus gikk i Sverres tjeneste og døde som hans jarl i 1200.

Det var åpenbare politiske grunner til at Øystein Møyla og Sverre fikk svensk støtte. Deres motstander, kong Magnus Erlingsson, var alliert med den danske kong Valdemar 1., som også stilte seg bak den rivaliserende sverkerske kongeætten i Sverige. Dette gav kong Knut Eriksson og hans jarl Birger interesse av å hjelpe frem rivaliserende norske tronkrevere. Brigida ble på grunn av sine slektskapsforhold utnyttet som kontaktpunkt fra begge sider, men samtidig aner vi at hun selv, som kongsdatter og ektefelle til to eller tre politisk ledende menn, hadde ervervet en posisjon som gav politisk innflytelse.

Død

Brigida overlevde Birger jarl (død 1202) og døde selv i Riseberga kloster i Närke, som Birger hadde grunnlagt. Dødsdagen var ifølge Lund domkirkes gavebok 22. oktober, men vi kjenner ikke dødsåret.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • P. A. Munch: Det norske folks historie, del 2–3, 1855–1857
  • N. Beckman: «Birger Bengtsson Brosa», i Svenskt biografiskt lexikon, bind 4, 1924
  • H. Gillingstam: «Karl Sunesson», i Svenskt biografiskt leksikon, bind 20, 1975
  • K. Helle: biografi i NBL2
  • Sverris saga, utgitt av G. Indrebø, 1920
  • Morkinskinna, utgitt av F. Jónsson, København 1932
  • Ágrip, utgitt og oversatt av G. Indrebø, Norrøne bokverk, bind 32, 1936
  • Heimskringla III, utgitt av B. Aðalbjarnarson, Íslenzk fornrit, bind 28, Reykjavík 1979
  • Fagrskinna, utgitt av B. Einarsson, Íslenzk fornrit, bind 29, Reykjavík 1985

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg