Norsk kongsdatter. Foreldre: Faren var den norske kongen Harald 4 Gille (død 1136), moren ukjent. Gift 1) med den svenske jarlen Karl Sunesson (nevnt 1137); 2) med den svenske tronkreveren Magnus Henriksson (død 1161), sønn av den danske kongeætlingen Henrik Skadelår og Ingerid Ragnvaldsdatter (senere Harald Gilles dronning); 3) etter 1161 med den svenske jarlen Birger Bengtsson Brosa (død 1202).

Brigidas ekteskapshistorie illustrerer et vanlig trekk i 1100-tallets nordiske politikk, preget som den var av tronstrid i alle de tre kongerikene: Kvinner av kongsætt ble giftet bort som ledd i politiske allianser på tvers av landegrensene, og som hustruer og mødre kom de selv til å stå sentralt i tidens politikk.

Brigidas mor er ikke navngitt i kildene, men kan ha vært Tora Gudmundsdatter, kong Haralds Gilles faste frille gjennom flere år og mor til kong Sigurd Munn. Selv var Brigida neppe født før etter 1130 og ikke i noe fall før Harald kom til Norge i siste del av 1120-årene.

Ifølge den norrøne sagatradisjonen (Morkinskinna, Heimskringla) var Brigidas første ektemann den svenske kongen Inge Halstensson, men dette er kronologisk umulig i og med at Inge senest døde omkring 1130 og Brigida ikke var eldre enn at hun kunne få sju barn etter 1161. Derimot er det muligens rett at hun var den svenske jarlen Karl Sunessons hustru før hun mer sikkert ektet den danske kongeætlingen Magnus Henriksson, som krevde tronen i Sverige i 1150-årene og erobret den 1160. Etter Magnus' fall 1161 ble Brigida gift med den mektige svenske jarlen Birger Bengtsson Brosa, kong Knut Erikssons høyre hånd. Med ham fikk hun fire sønner og tre døtre. Datteren Ingegjerd ble senere gift med den svenske kongen Sverker 2.

1174 søkte den norske tronkreveren Øystein Møyla til Birger jarl og Brigida i Östergötland fordi han som angivelig sønn av kong Øystein, Harald Gilles sønn, regnet henne som sin farsøster. Han fikk noen menn og godt med penger av Birger jarl for å ta opp kampen mot kong Magnus Erlingsson i Norge.

Da Sverre, som kalte seg sønn av kong Sigurd Munn, kom øst over havet fra Færøyene 1176, søkte også han å utnytte det angivelige slektskapet med Brigida, men hun og ektemannen ville ikke støtte noen annen norsk tronkrever enn Øystein Møyla. Etter Øysteins fall 1177 endret dette seg. Da restene av birkebeinflokken nå søkte over grensen til Sverige, rådde Birger jarl til at de skulle ta Sverre til ny leder og kongsemne, og dette ble fulgt opp av et brev fra kong Knut og Birger til Sverre, der de lovte ham og birkebeinene støtte i kampen for den norske tronen. Støtten fra Sverige ble avgjørende for Sverres fremgang, og forklarer at Birger og Brigidas sønn Filippus gikk i Sverres tjeneste og døde som hans jarl i 1200.

Det var åpenbare politiske grunner til at Øystein Møyla og Sverre fikk svensk støtte. Deres motstander, kong Magnus Erlingsson, var alliert med den danske kong Valdemar 1, som også stilte seg bak den rivaliserende sverkerske kongeætten i Sverige. Dette gav kong Knut Eriksson og hans jarl interesse av å hjelpe frem rivaliserende norske tronkrevere. Brigida ble på grunn av sine slektskapsforhold utnyttet som kontaktpunkt fra begge sider, men samtidig aner vi at hun selv, som kongsdatter og ektefelle til to eller tre politisk ledende menn, hadde ervervet en posisjon som gav politisk innflytelse.

Brigida overlevde Birger jarl og døde selv i Riseberga kloster i Närke, som Birger hadde grunnlagt. Dødsdagen var ifølge Lund domkirkes gavebok 22. oktober, men vi kjenner ikke dødsåret.

  • NFH, del 2–3, 1855–57
  • Sverris saga, utg. av G. Indrebø, 1920
  • N. Beckman: “Birger Bengtsson Brosa”, i SBL, bd. 4, 1924
  • Morkinskinna, utg. av F. Jónsson, København 1932
  • Ágrip, utg. og overs. av G. Indrebø, Norrøne bokverk, bd. 32, 1936
  • H. Gillingstam: “Karl Sunesson”, i SBL, bd. 20, 1975
  • Heimskringla III, utg. av B. Aðalbjarnarson, Íslenzk fornrit, bd. 28, Reykjavík 1979
  • Fagrskinna, utg. av B. Einarsson, Íslenzk fornrit, bd. 29, Reykjavík 1985