Journalist, forfatter og kvinnesaksforkjemper. Foreldre: Advokat og skifterettsdommer Andreas Ueland (1853–1933) og husmor og kvinnesaksforkjemper Clara Hampson (1860–1927). Gift 1) 1916 med forsikringsagent Wallace J. Benedict (1879–etter 1930), sønn av typograf George Benedict (f. 1852) og hustru Elizabeth (f. 1852), ekteskapet oppløst 1926; 2) etter 1944 med redaktør Manus McFadden (22.9.1888–16.2.1955), ekteskapet oppløst; 3) med billedkunstner Sverre Hanssen (13.7.1891–16.2.1968), sønn av lærer Nils Hanssen (f. 1845) og hustru Anna (f. 1865), ekteskapet oppløst. Sønnedatter av Ole Gabriel Ueland (1799–1870).

Brenda Ueland var en kjent feminist og journalist i Midtvesten i USA gjennom et langt liv.

Hun vokste opp i Minneapolis i en søskenflokk på 7. Barndomshjemmet var preget av liberale ideer; foreldrene ville at barna skulle assimileres helt og fullt i det amerikanske samfunnet. Faren, som var nest yngste sønn av bondeføreren Ole Gabriel Ueland, utvandret fra Norge som 17-åring. Med årene ble han en aktet og mye brukt advokat og gift med Clara Hampson, en av de tidlige aktivister i kvinnestemmerettsbevegelsen og lobbyist for arbeidervernlovgivning, barnehager og andre sosiale spørsmål. Da hun døde i en trafikkulykke 1927, ble hun den første privatperson som ble gravlagt på statens bekostning i Minnesota. Brenda var spesielt knyttet til moren og skrev en bok om henne.

Brenda Ueland begynte på Wells College, men fikk sin B.A.-grad 1913 fra Bernard College i New York, en høyskole for kvinner. Deretter fikk hun arbeid som en av de første kvinnelige journalistene i Minneapolis Tribune. Men etter et kort opphold i hjembyen reiste hun tilbake til New York for å studere kunst. Samtidig arbeidet hun som frilansjournalist og ferdedes i samme sirkler som den radikale John Reed og forfatteren Eugene O'Neill. 1915–17 ble hun ansatt i forlaget Crowell. Hun giftet seg 1916 med forsikringsagenten Wallace Benedict (som samme år hadde skilt seg fra borgerrettsaktivisten Crystal Eastman), men begynte etter kort tid – ifølge hennes selvbiografi – å kjede seg i ekteskapet. Ekteskapet, skrev hun, er innrettet for at en skal kunne “arbeide og slåss bedre”. Etter noen år brøt hun ut av ekteskapet og flyttet med datteren Gabrielle til Stamford i Connecticut, der hun var skribent for Liberty Magazine 1922–25.

Da den økonomiske nedgangstiden rammet USA høsten 1929, ble det vanskelig for Ueland å klare seg på østkysten, og hun flyttet tilbake til Minneapolis for godt 1930. Her fortsatte hun å skrive og undervise, samtidig som hun begynte på videre studier ved University of Minnesota. Hun fikk også noen av sine essays publisert i Saturday Evening Post og Ladies Home Journal. Hennes virkelige gjennombrudd kom med boken If You Want to Write (1938). Den er fortsatt en klassiker i sitt slag og har kommet i flere opplag. Boken bygger på Uelands erfaring med skrivekurs som hun holdt for arbeidsløs ungdom i 1930-årene. Den er preget av hennes sterke tro på skriving som selvhjelp. I sin egen selvbiografi, Me, som kom året etter, skrev hun åpent om konflikten mellom å være for seg selv og det å knytte seg til andre. Etter at det første ekteskapet endte i skilsmisse 1926, var hun gift ytterligere to ganger, først med avismannen Manus McFadden og deretter med den norskfødte maleren Sverre Hanssen.

I mange år hadde Ueland en fast spalte i Minneapolis Times. Senere skrev hun også artikler for den norskamerikanske Minnesota Posten. Etter krigen dekket hun rettssaken mot Vidkun Quisling for amerikanske aviser. Hun skrev mange dagbøker og førte en utstrakt korrespondanse. I dagbøkene, som hun førte regelmessig til sitt 92. år, skrev hun om sitt forhold til kropp, helse og erotikk på en fordomsfri måte. Å gå lange turer ble tidlig en del av hennes livsmønster. Sent i livet satte hun svømmerekorder i klassen over 80 år, og hun hadde en fast helsespalte, Beauty and Bravery, i Minnesota Posten 1971–74. I Midtvesten ble hun sett på som en forløper for feminismen i 1970-årene. En del av hennes essays, samt hennes biografi over moren, ble utgitt som bøker etter hennes død.

Brenda Ueland kunne virke i to kulturer, og hun hadde en egen evne til å komme i kontakt med sentrale kulturpersonligheter. Med største selvfølgelighet svømte hun om kapp med forfatteren og litteraturkritikeren Robert Penn Warren, hun pleide vennskap med dikteren Carl Sandburg og skrev om sitt møte med professor Francis Bull. Hun korresponderte med og møtte den irske forfatteren Oliver St. John Gogarty (nær venn av James Joyce), som sendte henne brev og dikt i utkast. Blant de mennesker hun møtte, var også Fridtjof Nansen, som hun fikk et nært forhold til og brevvekslet jevnlig med fra de ble kjent 1929 til han døde året etter. I dagboken skrev hun at hun og Nansen “talk like girls together”. Et brev fra Nansen var “the light of my days”, skrev hun, og Nansen skrev at hun hadde kastet “a new fire” inn i hans liv. I ett av brevene fra Nansen, som er bevart blant Brenda Uelands etterlatte papirer, ligger flere nakenbilder av avsenderen!

Brenda Ueland var levende opptatt av både norsk og amerikansk samtidskultur. Hennes bok om å skrive er preget av F. D. Roosevelts optimisme. Hun begynte sin selvbiografi i en alder av 47 år, inspirert av et portrett av Ole Gabriel Ueland på stueveggen i Minneapolis. Det er et særpreget utgangspunkt for en amerikansk selvbiografi.

  • Essays i Saturday Evening Post 21. 9. og 13.10.1929, 10.5.1930 og 11.4.1931
  • If you Want to Write. A Book about Art, Independence and Spirit, New York 1938 (ny utg. 1997, spansk utg. 2000)
  • Me, selvbiografi, New York 1939 (ny utg. 1994)
  • Prose Poem, i From the Valleys to the Mountains. Midwest Poetry, Minneapolis 1945, s. 182
  • Mitropoulos and the North High Band and Other Pieces on Musical Life, St. Paul (Minnesota) 1984
  • Strength to Your Sword Arm. Selected Writings, Duluth (Minnesota) (posthumt) 1993
  • O Clouds, Unfold! Clara Ueland and her Family, Minneapolis (posthumt) 2004

    Etterlatte papirer

  • Brenda Ueland Papers, 6 arkivbokser med dagbøker, manuskripter og brev (bl.a. til henne fra Nansen), i Minnesota Historical Society, St. Paul, Minnesota
  • Brenda Uelands egne utgivelser (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • NAHAs arkiv, St. Olaf College, Northfield, Minnesota
  • A. Ueland: Recollections of an Immigrant, New York 1929
  • K. Winegar: nekrolog i Minneapolis Star and Tribune 7.3.1985
  • J. M. Torvik: “Me by Brenda Ueland, Feminist, Journalist, and Norwegian American”, i I. Kongslien og D. Tolfsby (red.): Norwegian-American Essays 1999, Oslo/Hamar 1999, s. 207–223

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Eleanor Falk Quirt, u.å.; gjengitt på omslaget til Strength to Your Sword Arm, 1993 (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • Portrett av ukjent fotograf, ca. 1925; gjengitt i O Clouds Unfold! (se ovenfor), 2004, s. 286
  • Flere fotografier (Ueland i alderen 3–92 år); gjengitt i Strength to Your Sword Arm, s. 99–104