Jurist og statsøkonom. Foreldre: Amtmann Vilhelm Herman Ludvig von Munthe af Morgenstierne (1814–88; se NBL1, bd. 9) og Frederikke Nicoline Nytaardine Wilhelmine Sibbern (1823–64). Gift 31.8.1882 i Aker med Bertha Ludwigsen Schjelderup (12.11.1857–6.12.1943), datter av grosserer og konsul Thorleif Schjelderup (1822–83) og Frederikke Marie Caspary (1832–97). Sønnesønn av Bredo Morgenstierne (1774–1835); dattersønn av Valentin Sibbern (1779–1853); fetter av Christian Otto Carl Lasson (1830–93; se NBL1, bd. 8), Emil Stang (1834–1912), Otto Winter-Hjelm (1837–1931) og Bredo Henrik Lasson (1838–88; se NBL1, bd. 8); far til Otto Morgenstierne (1884–1965), Wilhelm Morgenstierne (1887–1963) og Georg Morgenstierne (1892–1978); svoger til Thorleif Schjelderup (1859–1931); filleonkel (fars fetter) til Christian Morgenstierne (1880–1967).

Bredo Morgenstierne var en av de mest profilerte konservative representanter i norsk samfunnsdebatt rundt 1900. Han gav viktige bidrag til rettsvitenskapelig forskning, men også til sosialøkonomi og vitenskapshistorie.

Morgenstierne var født inn i den norske juridiske embetsmannseliten med kjente juristnavn som Sibbern, Stang og Lasson som nære familiegrener. Han vokste opp i Stavanger, tok examen artium der 1870, studerte deretter jus og ble cand.jur. 1874. I studietiden var han aktiv i Studentersamfundet (formann vinteren 1876/77 og 1883–84). Etter kortere ansettelser hos sin far, amtmannen i Stavanger, og ved den arkeologiske avdeling ved Bergens Museum var han ansatt i Justisdepartementet 1878–84, samtidig som han underviste i handelsrett og nasjonaløkonomi ved handelsgymnaset i Kristiania. 1884–87 var han assessor i Kristiania byrett. 1887 ble han konstituert professor i lovkyndighet, statsøkonomi og statistikk ved universitetet i Kristiania, og han var ordinær professor i samme fag 1889–1919.

Morgenstierne gav bidrag til mange deler av rettsforskningen. Hans første arbeid var en privatrettslig avhandling om betingelsene for gjensidig bortfall av fordringer (Om Kompensation efter norsk Ret, 1879), som ble belønnet med Kronprinsens gullmedalje. Emnet hadde grunnlag i romersk rett, og fremstillingen var preget av den romanisme som stod sterkt i norsk privatrettsvitenskap i tiårene frem til 1900. 1887 tok Morgenstierne den juridiske doktorgrad på avhandlingen Om Erstatningsansvar for andres Handlinger, særlig om Statsansvar for Embedshandlinger. Dette var et viktig tema som han drøftet på grunnlag av norske og europeiske rettskilder. Emnet viste Morgenstiernes vei til offentlig rett, som skulle bli hans fagområde ved Det juridiske fakultet.

1889 etterfulgte Morgenstierne T. H. Aschehoug som professor i stats- og forvaltningsrett. 1900 publiserte han Lærebog i den norske Statsforfatningsret, et arbeid som uttrykkelig var ment å være en lærebokversjon av Aschehougs flerbindsverk, som hadde kommet i ny utgave i begynnelsen av 1890-årene. Men Morgenstiernes bok var allikevel et eget bidrag til norsk forfatningslitteratur gjennom hans selvstendige bearbeidelse av de mange omdiskuterte spørsmål i norsk statsrett. Morgenstierne fulgte langt på vei Aschehougs forfatningsideologi: Maktfordelingslæren og borgernes individuelle rettigheter (særlige de økonomiske) var sentrale premisser for tolkingen av Grunnloven. Overgangen fra en konstitusjonell maktfordeling til den partibaserte parlamentariske statsstyring så Morgenstierne på med skepsis. Dette var en skepsis som kunne være rettslig holdbar i 1900. Men for de to senere utgavene av boken (1909, 1926–27) var standpunktet ikke bare vanskelig, men etter hvert også foreldet.

Morgenstiernes rettslige standpunkt hang nøye sammen med hans syn på statspraksis som en uselvstendig rettskilde og som derfor ikke kunne rokke ved hovedtrekkene i Grunnlovens skrevne ord, et standpunkt som avvek fra Aschehougs. Til dette kom også hans allmenne politiske teori, som var noe mer konservativ (i europeisk forstand) enn forgjengerens.

Morgenstierne skrev flere andre arbeider innen forfatnings- og forvaltningsrett. I Das Staatsrecht des Köngsreichs Norwegen (1911) karakteriserte han den norske forfatningen i et komparativt europeisk perspektiv. Dette aspektet ble ført videre i Engelsk parlamentarisme (1916). Et viktig arbeid var Den norske forvaltnings- og næringsret (1912), som var det første bidrag til en norsk forvaltningsrettsvitenskap. Hans rettsvitenskapelige tenkemåte består av et interessant samspill mellom oppfatningen om rettens særlige egenart uttrykt i grunnprinsipper og de historiske og sosiale kontekster som retten må forstås i lys av. Synet på rettens internasjonale karakter og siviliserende funksjon hørte også til denne tenkemåten, som var et typisk uttrykk for europeisk rettsvitenskap rundt 1900.

Unionsrett og unionspolitikk stod sentralt i Morgenstiernes virke frem til 1905. Han anså unionen med Sverige som både en sikkerhetspolitisk og en økonomisk nødvendighet. Men i likhet med andre norske høyrepolitikere mente han at likestilling mellom landene var et absolutt krav ved praktiseringen av unionens regelverk. Etter en rekke mindre unionsrettslige arbeider sammenfattet han denne oppfatningen av unionsrettsforholdene i Den unionelle Ret (1897). Morgenstierne var i disse årene del av hovedstadens politiske konservative elite. Han var blitt medarbeider i Aftenposten allerede 1873, og fra 1890 var han en sentral utformer av avisens unionspolitikk og hadde derved også innflytelse på Høires politikk resten av unionstiden. Han fulgte til slutt Francis Hagerups kritiske syn på Norges ensidige oppløsing av unionen.

1840 var statsøkonomifaget blitt plassert ved Det juridiske fakultet som del av det juridiske studium, og A. M. Schweigaard og T. H. Aschehoug hadde gitt sentrale bidrag til faget. Morgenstierne fortsatte denne tradisjonen. Rett etter århundreskiftet innførte universitetet en særskilt statsøkonomisk eksamen atskilt fra den juridiske. For jusstudiets sosialøkonomi skrev Morgenstierne Forelæsninger over socialøkonomiens grundtræk (1909) og Norsk socialstatistik (1912). Han var en viktig og aktiv bidragsyter til den sosialøkonomiske debatt i Norge. Gjennom flere år var han formann i Statsøkonomisk Forening og redaktør av Statsøkonomisk Tidsskrift. Han var dessuten medlem av en rekke offentlige kommisjoner og private selskapsstyrer.

Morgenstierne deltok aktivt i universitetets liv. En særlig fortjeneste tilkommer ham for å ha skrevet Universitetets almindelige historie til dets 100-årsjubileum 1911. Arbeidet bygde på et stort tilfang av primærkilder og er et viktig bidrag til norsk forskningshistorie. 1912–18 var han universitetets andre rektor.

Morgenstierne hadde mange interesser som gjorde ham til en betydelig skikkelse på den konservative siden i landets intellektuelle elite. Ved siden av rettsvitenskapelige, politiske og sosialøkonomiske interesser kom også andre. Han var en av sin tids største myntsamlere, og han skrev flere viktige artikler innen numismatikk. En særlig betydning i offentligheten hadde han som fast litteraturanmelder i Aftenposten fra 1870-årene av. En rekke av det moderne gjennombruddets bøker ble inngående drøftet i Morgenstiernes litteraturkritikk. Hans anmeldelser uttrykte en ganske frisynt oppfatning av kunst og litteratur, og han gjorde oppriktige forsøk på å sette seg inn i den samtidige litterære avantgarde. Men han kom, som mange andre samtidige, til kort bl.a. overfor Ibsens sene dramatikk: “Hedda Gabler hverken forstaar vi eller tror vi paa. Hun er ikke i Slegt med de Mennesker vi kjende,” skrev han 1890. Han var formann i Nationaltheatrets styre 1912–21.

Bredo Morgenstierne var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1888. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1896 og fikk kommandørkorset 1911. Han var dessuten kommandør av Dannebrogordenen og ridder av den svenske Nordstjärneorden, og 1921 hedret Studentersamfundet ham med storkors av Den gylne Gris.

    Et utvalg

  • Om et Fund af 19 Mynter fra Harald Haardraade og Om Forholdet i Middelalderen mellem den norske Mark Sølv og den stedse forringede gangbare Myntmark, i VSK Forh. 1876, 1877
  • Samling af enkelte Love og Bestemmelser vedkommende Handel og Søfart (sm.m. C. Larsen), 1878 (ny utg. Norske handels- og sølove, sm.m. O. Bødtker, 1894, 3. utg. 1909)
  • Om Kompensation efter norsk Ret, i Norsk Retstidende 1879, s. 509–630
  • Om Erstatningsansvar for andres Handlinger, særlig om Statsansvar for Embedshandlinger, dr.avh., i Norsk Retstidende 1887, s. 1–240
  • Høires og Venstres Unionspolitik, 1891 (først trykt i Aftenp. 1891)
  • Den unionelle Ret, 1897
  • Lærebog i den norske Statsforfatningsret, 1900 (2. utg. 1909, 3. utg. i 2 bd., 1926–27)
  • Forelæsninger over socialøkonomiens grundtræk, 1909
  • Das Staatsrecht des Köngsreichs Norwegen, Tübingen 1911
  • Den norske forvaltnings- og næringsret. Et grundrids, 1912
  • Norsk socialstatistik, 1912
  • Engelsk parlamentarisme, dens vekst og hovedlinjer, 1916
  • Stud. 1870, 1895, 1920
  • NFL, bd. 4, 1896
  • W. Keilhau: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • G. C. Wasberg: Forsvarstanke og suverenitetsprinsipp. Kretsen om Aftenposten i den unionspolitiske debatt 1890–mars 1905, 1963
  • S. Munthe: Familien Munthe i Norge, 1994
  • R. Slagstad: Rettens ironi, 2001, s. 79–82

    Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Radering (brystbilde) av Johan Nordhagen, 1915
  • Maleri (knestørrelse) av August Eiebakke, 1920; UiO
  • Maleri (knestørrelse) av Halfdan Strøm, 1923; Nordisk Klub, Oslo