Offiser og industrimann. Foreldre: Skipskaptein Johan B. Hurlen (f. 1885) og Emma Hildre (1885–1922). Gift 1943 med Oline Oseasen Midthassel (3.5.1920–), datter av gårdbruker Oseas Nikolaysen.

Bjarne Hurlens livsverk er knyttet til oppbyggingen av Kongsberg Våpenfabrikk som landets ledende høyteknologiske bedrift.

Hurlen tok examen artium i Ålesund 1935 og begynte året etter på Artilleriets befalsskole. Deretter tok han Krigsskolen. Frem til den annen verdenskrig var han løytnant i Hærens artilleri. 1941 begynte han studier ved maskinlinjen ved NTH og ble sivilingeniør 1943. Han sluttet seg til utefronten i Sverige og kom senere videre til Storbritannia, der han var fastlønnet offiser. 1944–45 gikk han på Artillery School i Larkill.

Etter krigen ble Hurlen sjef for Artilleriets befalsskole og utnevnt til major 1946. 1947–49 gikk han på Artilleri- och Ingenjörshögskolan i Stockholm. Han tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden i to perioder, først 1947 og deretter 1949–50 som regimentsjef. Han avsluttet sin militære karriere som stabssjef i Feltartilleriet 1951 for å begynne ved Kongsberg Våpenfabrikk (KV) som ingeniør ved kanonavdelingen.

Hurlens arbeidskapasitet og lederegenskaper førte til en rask karriere i bedriften. Allerede 1953 var han sjef for et nyopprettet ordrekontor og senere samme år salgsdirektør. 1955 overtok han stillingen som assisterende direktør. Fra 1956 var han fabrikkens øverste leder i 20 år. 1962–72 var han også administrerende direktør ved Raufoss Ammunisjonsfabrikk.

Hurlen omformet KV fra et håndverkspreget verksted til en moderne ingeniørbedrift basert på ideer om å bruke vitenskapelige metoder som grunnlag for produksjon og ledelse. Inspirert fra USA og Sverige innførte KV systematiske metoder for å bedre produktiviteten, og bedriften ble involvert i fremstilling av avanserte produkter som våpen og bildeler i nært samarbeid særlig med svensk industri. KV ble også et nasjonalt senter for å skape industri av norske forskningsresultater. En rekke prosjekter fra forskningsinstituttene ble videreført til industriell produksjon ved KV. Det gjaldt produkter som numeriske styringssystemer, datamaskiner, ildledningssystemer og komplette våpensystemer. Ingeniøren ble den ledende profesjonen ved bedriften. Antall ansatte med teknisk utdannelse steg fra fra noen titalls da Hurlen ble direktør, til 443 i 1966 og videre til 860 i 1974. KV ble formet av ingeniørkulturen og gjorde Kongsberg til en ingeniørby.

Hurlen var iverksetteren av den høyteknologiske industristrategien. Han hadde personlige egenskaper for å få gjennomført endring i den forsvarsrelaterte statsbedriften. Han kjente Forsvaret, og han var ingeniør. Han hadde kompetanse om forholdene i bedriften, og han kjente behovene til den militære kunden. Han kunne bli oppfattet som aggressiv og utålmodig, en person med styrke i diskusjoner og en mitraljøse i argumentasjon. Han ble en kontroversiell person som ikke vek tilbake for konflikter, og som ville ha resultater og få saker gjennomført raskt.

Hurlen var ikke strategen bak industrieventyret på Kongsberg. Tidligere forsvarsminister Jens Chr. Hauge hadde håndplukket Hurlen til lederstillingen ved KV i arbeidet for å skape en teknologisk moderne militærindustri som kunne fungere som en løftekran for annen verkstedindustri. Fra 1975 var Hurlen styreformann ved KV og Hauge varaformann. De to utgjorde en effektiv allianse som var i stand til å iverksette en industriell strategi gjennom direkte kontakter med landets politiske ledelse – ofte til stor ergrelse for dem som var ansatt til å iverksette industripolitikken i Industridepartementet.

Men bedriften som Hurlen hadde bygd opp, tjente aldri penger. Den store, omfattende teknologiske satsingen var kostbar, og i midten av 1980-årene var bedriften faktisk konkurs. Hauge og Hurlen forlot KV henholdsvis 1983 og 1985, og andre ble satt inn for å rydde opp. KV ble delt opp, og de sivile aktivitetene ble solgt. Det viste seg imidlertid at byens industrimiljø var blitt så robust at det fantes et grunnlag for videreutvikling, og bedriftene som ble bygd opp på KVs ruiner, lyktes godt gjennom 1990-årene.

Bjarne Hurlen var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1964) og av den svenske Vasaorden.

  • Stud. 1935, 1960
  • HEH, flere utg.
  • O. Wicken: “Norske våpen til NATOs forsvar”, i Forsvarsstudier nr. 1/1987
  • d.s.: “Stille propell i storpolitisk storm”, i Forsvarsstudier nr. 1/1988
  • Kongsberg Våpenfabrikk. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 18. desember 1987. Avgitt 7. mars 1989, NOU 1989:2, 1989