Maler. Foreldre: Gunnar Holst og Anke Marie Pedersen. Ugift.

Bjarne Holsts særpregede malerier spenner over et vidt register, fra fabulerende surrealisme til fotorealisme, og motiver som viser landskap, rollespilltematikk og marginaliserte skikkelser som homoseksuelle og transvestitter, gjerne med humor og brodd mot det bestående.

Holst vokste opp i Honningsvåg og tok sterke inntrykk av nordnorsk kultur. Hans tidligste bilder henter motivene fra Honningsvåg, med elskende par i romantiske landskap. Han var elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo 1966–68 og debuterte med separatutstilling i Tromsø 1969. Hans utstilling i Unge Kunstneres Samfund 1970 og deltakelse på Høstutstillingen samme år gav ham et gjennombrudd i norsk kunst, med sitt særpregede uttrykk ulikt alt annet i samtidens norske maleri. Avgjørende for hans videre utvikling var et opphold i Wien 1970–73, hvor han arbeidet sammen med Wolfram Dachauer (1940–). 1973–78 bodde Holst i Hamburg.

Holst tok som den eneste norske maler opp impulser fra østerriksk fantastisk realisme og tysk kritisk realisme, som han forener med impulser fra surrealismen og en interesse for samtidig engelsk figurativt maleri. Hans kunst inneholder også ofte referanser til tidlig tysk romantikk, med Caspar David Friedrich som en sterk kilde til inspirasjon både når det gjelder motiver og fremstillingsmåte. Holsts romantikk er ikke av det sentimentale slaget, men er preget av ironi og distanse.

Rollespill er et av Holsts sentrale temaer. I de tidlige arbeidene skildrer han mennesker som er blitt ett med sine roller. Temaene knyttes ofte til ulike sider av kjønnslivet. Holst skildret på en åpen måte, ofte med en tragikomisk vinkling, homoseksuelle og transvestitter. Fra 1977 er en serie bilder der fugler med menneskekropper opptrer som strippersker, go-go girls og i andre seksualrelaterte yrker og roller.

Holst inntok i sin kunst og livsstil en gjennomgripende antiborgerlig livsholdning, og hans skildringer av marginaliserte og utstøtte samfunnsgrupper inneholder ingen fordømmelse, men kan oppfattes som skildringer av alternative livsstiler og annerledeshet i generell forstand. Under årene i Wien og Hamburg ble også bilder på nedbryting, forurensing og ødeleggelse av naturen et viktig tema. Med innlevelse og kjærlighet kunne han også male rene landskaper med rullesteiner og hav, men ofte føres et element av uro og destruksjon inn i bildene av natur. Naturen blir ofte også et ekko av eller et apropos til den sinnsstemning som preger aktører i bildene.

Etter at Holst kom tilbake til Norge 1978, bosatte han seg på Nesteng i Østfold. Den nordnorske naturen fortsatte å være et sentralt motiv, og han plasserer gjerne inn menneskeskapte kulturting i naturen, symbol på det menneskelige nærværet. Gjennomgående er det tale om et negativt nærvær, hvor mennesket kuer naturen, og Holsts kunst er i store trekk uttrykk for en kulturpessimisme som på ingen måte tegner en progressiv kurve for utviklingen.

Holst utførte dekorative arbeider for SAS-hotellet i Honningsvåg og sykehusene i Kirkenes og Hammerfest. Han ble innkjøpt til de sentrale nasjonale kunstsamlinger. 1981 laget han sammen med filmskaperen Knut Erik Jensen filmen Fiolplukkerne, et surrealistisk portrett av maleren hvor vi verken får se ham eller hans bilder. I inspirasjonen for filmen var 7 landskapsmalerier av Holst dramatisert for fjernsyn. Holst var sterkt interessert i film og utarbeidet også et urealisert filmmanuskript. Det arbeides (2001) for å opprette et Bjarne Holst-galleri i Honningsvåg.

  • Ø. Storm Bjerke: Biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • nekrologer i Aftenp. 25.3. og 19.4.1993
  • opplysninger fra Internett