Faktaboks

Bjarne Amdahl
Bjarne Fredrik Berg Amdahl
Født
17. august 1903, Trondheim
Død
14. april 1968, Bærum
Virke
Komponist, pianist, arrangør og orkesterleder
Familie
Foreldre: Seddeltrykkeriformann Hans Amdahl (1875–1945) og Gyda Sawert (1877–1957). Gift 1931 med danser Bengta Andrea Jønsson (11.5.1910–), datter av møbelhandler Andreas Jønsson (1871–1940) og politikeren Gitta Hagerup (Gitta Jønsson) (1869–1950).

Bjarne Amdahl var en av våre mest populære komponister av underholdningsmusikk på 1900-tallet, og huskes særlig for de mange melodier han skrev for Alf Prøysen.

Amdahl studerte klaver hos Melvin Simonsen, komposisjon hos Arvid Kleven og dirigering hos Hugo Kramm, og ble allerede som 20-åring ansatt som kapellmester ved operetteteateret Mayol i Kristiania 1923. Senere var han kapellmester ved en rekke Oslo-teatre: Casino 1926–28, Chat Noir 1928–31, Søylen 1934–35, Det Nye Teater 1936–51, Folketeatret 1952–59, og deretter ved Oslo Nye Teater. Fra 1940 hadde han dessuten faste oppdrag som komponist, pianist og arrangør i NRK.

Det første sporet av Bjarne Amdahl på grammofon er revyvisa F'står'u (med tekst av Arne Svendsen), som ble sunget inn av Bias Bernhoft 1930. Den første slageren var De lyse netters melodi med Jens Book-Jenssen og Akres Kvintett (1938); med den vant Amdahl A-magasinets slagerkonkurranse. På platemerket Odeon i årene 1938–43 etablerte han seg som en av landets mest populære orkesterledere i jazzinfluert stil. Repertoaret var delvis importerte slagere, men i stor grad også originalinnspillinger av norske melodier av f.eks. Kolbjørn Svendsen, Reidar Thommessen og Jolly Kramer-Johansen. Mange av tidens mest populære norske melodier ble platelansert her. Etter den annen verdenskrig var Amdahl aktiv som orkesterleder og arrangør for mange kjente artister, i tillegg til et stort antall barneplater, bl.a. de populære EP-platene med Barnepotpourrier fra slutten av 1950-årene.

Amdahls mangeårige samarbeid med Alf Prøysen ble innledet med barneplaten Den første løvetann/Kveldssang for Laffen (1952). Den første store slageren deres var Sønnavindsvalsen (1956). Norgeshistoriens utvilsomt mest populære norske slager, Tango for to, ble lansert av Nora Brockstedt 1957. Hun gjorde like stor lykke med versjoner på svensk og islandsk, mens Raquel Rastenni gjorde den danske. Sangen ble også innspilt på bl.a. japansk, nederlandsk og finsk, og en amerikansk instrumentalversjon med Ray Anthonys orkester ble så mye spilt at diskjockeyene på Radio Luxemburg holdt offentlig plateknusing da de ikke orket mer. Tango for to var den første, og i mange år eneste norske millionselgeren.

Amdahl, Prøysen og Nora Brockstedt utgjorde det mest fruktbare samarbeidet mellom komponist, tekstforfatter og sanger i norsk populærmusikkhistorie, med bl.a. Mari du bedåre, Señor Manuel, Æille så ner som a Ingebjørg og Patriot-Paula, og musikalen Hu Dagmar med den bittersøte Slipsteinsvæilsen.

Sammen med Prøysen skrev Amdahl syngespillet Tingel Tangel i natt (1959) og melodier til viser som Prøysen selv gjorde originalinnspillinger av, som Solskinn og Sang (fra fjernsynsserien om Kanutten) og Jørgen Hattemaker. Samarbeidet med andre tekstforfattere resulterte bl.a. i Rolf Just Nilsens Lille Jensen drar til Mandalay (tekst Reidar Antonsen) og Erik Byes Skomværvalsen.

I NRK komponerte Bjarne Amdahl store mengder musikk til hørespill, samt melodier til programseriene Søndagsposten og Barnetimen. Han skrev også større anlagt orkestermusikk (Caprice, Når maidagen lokker). For Folketeatret/Oslo Nye Teater skrev han et “syngespill” for voksne (Dikter i ulvepels, til tekst av Peder W. Cappelen), flere syngespill for dukketeater og barnemusikaler som Peter Pan, Huset i skogen (tekst Anne Cath. Vestly), Rasmus på loffen og Jeg fant, jeg fant. Musikalversjonen av H.C. Andersens Fyrtøyet er også blitt dramatisert for fjernsyn. Amdahl har også skrevet deler av musikken til Egners Folk og røvere i Kardemomme by.

Til tross for at knapt nok noen komponist har skrevet så mange norske populærklassikere som Bjarne Amdahl, er det aldri blitt gitt ut noen egen plate med hans musikk. Men de større CD-samlingene med Alf Prøysen og Nora Brockstedt inneholder for en stor del Amdahl-komposisjoner.

Verker

    Orkesterverker

  • Når maidagen lokker, 1950
  • Caprice for klaver og orkester, 1951

    Sanger (et utvalg)

  • De lyse netters melodi, 1938
  • Den første løvetann, 1952
  • Sønnavindsvalsen, 1956
  • Tango for to, 1957
  • Mari du bedåre, 1958
  • Skomværvalsen, 1960
  • Señor Manuel, 1961
  • Solskinn og Sang, 1962
  • Æille så ner som a Ingebjørg, 1962
  • Slipsteinsvæilsen, 1964
  • Patriot-Paula, 1965
  • Lille Jensen drar til Mandalay, 1966
  • Jørgen Hattemaker, 1968

    Musikaler/syngespill

  • Peter Pan, 1958
  • Huset i skogen, 1959
  • Fyrtøyet, 1960
  • Rasmus på loffen, 1962
  • Dikter i ulvepels, 1963
  • Jeg fant, jeg fant, 1963
  • Hu Dagmar, 1964

Kilder og litteratur

  • HEH 1964
  • opplysninger fra Amdahls sønn Magne Amdahl, 1999
  • Arne Bendiksens dataarkiv
  • Nora Brockstedts utklippsbøker
  • V. Vanberg: Norsk grammofonplatehistorie, bd. 1–4, 1983–87
  • T. Valle: Norske diskografier, 1988–95
  • div. biografier om Alf Prøysen

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Flere avistegninger, bl.a. av Pedro (Salo Grenning)