I nesten 40 år, fra mellomkrigstiden og frem til 1960-årene, var Bjarne Aas en av de ledende skikkelsene i norsk seilsport og lystbåtbygging. Han var en dyktig seiler og båtbygger, men først og fremst en av verdens fremste seilbåtkonstruktører.
Aas vokste opp i Kristiania, i det daværende Oslo, den bydelen som i dag kalles Gamlebyen. Etter middelskoleeksamen og en tur til sjøs utdannet han seg til skipskonstruktør ved Karljohansverns tekniske skole i Horten. Deretter arbeidet han som skipstegner og konstruktør på skipsverft i Fredrikstad, Trondheim, Bergen og Tønsberg, samtidig som han konstruerte lystbåter i fritiden. 1917 flyttet han til Fredrikstad, og året etter etablerte han sitt eget båtbyggeri på Kråkerøy. 1936 flyttet virksomheten til et anlegg på øya Isegran i Glomma.
Det var spesielt regattabåter i seksmeter R-klassen Aas var kjent for. Dette var rene regattabåter, bygd etter måleregler som svært forenklet kan forklares som en formel hvor sluttsummen er bestemt på forhånd. I formelen inngår faktorer som størrelsen på seilet, lengden på skroget og omkretsen midtskips. Innenfor regelen kan målene variere, og selv om båtene omtales som seksmeterbåter eller åttemeterbåter, er de aldri seks eller åtte meter lange, men sluttsummen i formelen de ble bygd etter var seks eller åtte meter. I målereglene lå det mange muligheter til å variere utforming av båtene for å få den raskeste båten. Det var konstruktørens oppgave å utnytte disse mulighetene, og de beste konstruktørene fikk derfor en sentral posisjon i seilmiljøet.
1924 fikk Bjarne Aas sitt internasjonale gjennombrudd som regattabåtkonstruktør. Dette året vant seksmeterbåten Elisabeth V gullmedalje i seilasene i Le Havre under de olympiske leker i Paris. I 1930-årene nådde han toppen av sin karriere da han flere år på rad konstruerte seksmeterbåter som vant de gjeveste pokalene internasjonalt. Blant båtene var Varg V fra 1933, White Lady fra 1934 og Vigri fra 1935, som alle vant den internasjonale vandrepremien Gullpokalen.
Den båttypen Bjarn Aas ble mest kjent for, var entypebåten IOD (International One Design). Aas tegnet den første båten av denne typen 1936, og det var med denne som økonomisk grunnlag han bygde opp et av Skandinavias største lystbåtbyggerier. I perioder arbeidet det over 60 mann i bedriften. Av andre båttyper som Aas konstruerte, kan nevnes Aas-terna (1934), en hybridkonstruksjon med snekkefront og plattgatterhekk, og den første serien (RS38 t.o.m. RS41) redningsskøyter som primært var beregnet for motordrift.
Veksten gjennom 1930-årene fikk en brå slutt under krigen. Tyskerne beslagla båtbyggeriet, og etter krigen stod det overfor nye utfordringer. Seksmeterens tidsalder var forbi, og nye båter overtok markedet. I denne perioden konstruerte Aas flere kjente 5,5 meter-båter som Ding How og Viking, i tillegg til kong Olavs Norna VIII og Norna X. 1951 og 1952 vant seksmeteren Elisabeth X Gullpokalen.
Bjarne Aas var æresmedlem av Fredrikstad Seilforening, Kongelig Norsk Seilforening og Nyländska Jaktklubben i Finland. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1957.
I 1960-årene kom konkurransen fra plastbåtene. Moderne regattabåter fikk helt nye linjer, og Bjarne Aas, som hadde etablert sin virksomhet i andre tradisjoner, klarte ikke omstillingen. Nye krefter kom inn i bedriften, men 1968 gikk båtbyggeriet konkurs, og Aas døde året etter. I anlegget på Isegran er det fra 2001 igjen virksomhet, med opplæring i seiling og maritime håndverk, museumshavn, slipp og småbåtverksted, i regi av Martime Center Fredrikstad A/S og Fredrikstad Museum.