Bjørn Tore Godal

Faktaboks

Bjørn Tore Godal
Født
20. januar 1945, Skien, Telemark
Virke
Politiker
Familie
Foreldre: Verksmester Aksel Godal (1913–86) og Kari Pettersen Lia (1918–2008). Gift 1) 1971 med stortingsrepresentant og statsråd, senere assisterende riksantikvar Sissel Marie Rønbeck (1950–), ekteskapet oppløst 1981; 2) 1988 med direktør Gro Balas (1.8.1950–), datter av soussjef Bjørn Hansen (1918–) og sekretær Kari Utengen (1921–88).
Bjørn Tore Godal

Foto 1997

Bjørn Tore Godal
Av /NTB Scanpix ※.

Bjørn Tore Godal har lang erfaring fra så vel lokal og nasjonal som global politikk. Han har sittet på Stortinget for Arbeiderpartiet siden 1986 og vært henholdsvis handels-, utenriks- og forsvarsminister i tre regjeringer.

Godal ble politisk aktiv allerede som 16-åring i Klosterskogen og Gimsøy Arbeiderungdomslag, den gang et av de største lokallag innenfor Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon AUF. Der deltok han bl.a. i studieringen “Fattige – rike verden”, noe som tente hans interesse for internasjonale utviklingsspørsmål. Etter examen artium 1964 tok han et år på en britisk-nordisk folkehøyskole i Manchester. Da han 1965 flyttet til Oslo for å studere, ble han medlem av AUFs internasjonale utvalg, og etter cand.mag.-eksamen 1969 og en periode som organisasjonssekretær i AUF 1970–71 var han organisasjonens formann 1971–73. Her stod bl.a. spørsmål knyttet til UNCTAD (FNs organisasjon for handel og utvikling) og en mer rettferdig handelspolitikk på dagsordenen. Godals internasjonale engasjement ble utvidet og forsterket gjennom arbeidet som styremedlem i AIS (Arbeiderbevegelsens Internasjonale Støttekomité) og mer aksjonsrettede verv i Vietnambevegelsen i Norge og i ungdomsarbeidet mot raseskillepolitikken i Sør-Afrika.

Etter hvert viet Godal mer av sin tid i AUF til sikkerhetspolitikken. Han ledet AUFs sikkerhetspolitiske arbeidsgruppe, som gikk inn for avspenning og nedrustning gjennom oppløsning av militærblokkene. For Godals generasjon virket muligheten for at blokkene selv kunne bidra til en organisert avspenning lite realistisk. Men rundt midten av 1970-årene begynte en utvikling i og mellom blokkene som til slutt beviste at det motsatte var tilfellet.

For å styrke soldatenes rett til politisk virksomhet i sin fritid i forlegningene nedsatte regjeringen 1970 et utvalg til vurdering av spørsmålet, og Godal ble medlem av utvalget. Han var dessuten generalsekretær i NIU (Nasjonalkomiteen for internasjonalt ungdomsarbeid) 1973 og president i Council of European National Youth Committees 1973–75.

Godal interesserte seg tidlig for bredt økonomisk samarbeid i Europa, der FNs økonomiske Kommisjon for Europa, EFTA og Fellesmarkedet skulle tilstrebe samarbeid på tvers av etablerte grenser. Nordøk så han som et bidrag i mindre format til et slikt perspektiv. Som formann i AUF var han en av forgrunnsfigurene ved dannelsen av AIK (Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF), som 1972 gav motstandere av norsk EF-medlemskap en mulighet for organisert virksomhet innenfor arbeiderbevegelsen.

1972–80 var Godal ansatt som utredningssekretær i Arbeiderpartiet. Til stillingen lå den gang også ansvaret for partiets internasjonale arbeid. Under partiformennene Bratteli, Nordli og Steen arbeidet Godal bl.a. med bankdemokratisering, likestilling og miljøspørsmål (vern av vassdragene Dagali og Veig). 1972–80 var han medlem av rådet for Maktutredningen, som ble nedsatt av regjeringen Bratteli for økt innsyn i maktstrukturene og grunnlag for demokratiske reformer. Bredden i hans politiske virksomhet kom også til uttrykk gjennom debattskriftet Nytt syn på eiendomsretten, som han utgav 1969.

I 1980-årene arbeidet Godal med så vel lokal som nasjonal og internasjonal politikk, i egenskap av sekretær (1980–82) og senere (1982–90) leder i Oslo Arbeiderparti, som sekretariatsleder for partiets bystyregruppe 1986 og som varamedlem i Oslo bystyre 1987–91. Som leder viste han sin evne til å trekke de mange ulike miljøer i Oslo-partiet med i et samarbeid om felles mål. Han hadde også et utmerket forhold til AUF i Oslo og trakk inn ungdommer som senere har vist sin dugelighet så vel i samfunnet generelt som i Arbeiderpartiet. Godals erfaringer fra det vanskelige forholdet mellom partiledelsen og ungdommen under EF-striden 1971–72 var nok en sterk motivasjon for hans samarbeidsbestrebelser. Det var også i hans tid som leder i Oslo Arbeiderparti at den store desentralisering av myndighet til bydelene fant sted.

Godal var medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1983–90. Han ble valgt inn som vararepresentant på Stortinget 1985 og møtte fast fra 1986 og ut stortingsperioden. Fra 1989 har han vært fast stortingsrepresentant fra Oslo. I Stortinget satt han først i Finanskomiteen og var Arbeiderpartiets skattepolitiske talsmann, bl.a. under arbeidet med skattereformen. Senere har han vært medlem og leder av Utenrikskomiteen og sekretær i Forsvarskomiteen.

Statsminister Gro Harlem Brundtland gjennomførte en mindre utskifting av statsråder november 1991, og Godal kom inn i regjeringen som statsråd for handels- og skipsfartssaker i Utenriksdepartementet. Da utenriksminister Johan Jørgen Holst døde plutselig i januar 1994, ble Godal hans etterfølger, og han ble sittende som utenriksminister også etter statsministerskiftet 1996, da Gro Harlem Brundtland gikk av og Thorbjørn Jagland overtok. Etter valgnederlaget ved stortingsvalget 1997 gikk regjeringen Jagland av, og Godal gikk tilbake til Stortinget, men han kom på ny inn i regjeringen – denne gang som forsvarsminister – da Jens Stoltenberg mars 2000 dannet en mindretallsregjering. Etter 2001 har han bl.a. vært seniorrådgiver ved Institutt for Forsvarsstudier og ved Statsvitenskapelig institutt, UiO. Fra 2003 er han norsk ambassadør i Berlin.

I løpet av 1970- og 1980-årene endret det norske bilde av verdenspolitikken seg fra en fokusering på øst–vest-motsetninger til en erkjennelse av at “fienden” eller utfordringene ikke lenger befinner seg på den andre siden av en stats- eller blokkgrense, men at utfordringene og mulighetene går på tvers av alle grenser. Parallelt med denne endring i virkelighetserkjennelsen har også Godal endret sitt syn på NATO og EU. Han ser disse organisasjonene som verktøy i arbeidet for en ny orden i verden uten en ny krig. Både som handels-, utenriks- og forsvarsminister har ledetråden i hans arbeid vært fred, sikkerhet og utvikling. Konkret har denne linjen vært grunnlag for hans viktige innsats når det gjelder Norges forhold til EU – både i EØS- og EU-forhandlingene, for reformene i det norske forsvar og for samarbeidet i Barents- og Baltikum-regionene.

Det er få av dagens toppolitikere som har en så lang og bred erfaring som Bjørn Tore Godal. Som person kan han virke sky og beskjeden, men det må ikke oppfattes som svakhet. Han er en mann som vet hva han vil, hvor han vil og hvordan.

Verker

    Et utvalg

  • Nytt syn på eiendomsretten, 1969
  • Security challenges in Europe and the Alliance (sm.m. U. Ellemann-Jensen og T. Weston), Security policy library nr. 5/1994, 1994
  • A vision for a better Europe, Security policy library nr. 11/1995, 1995
  • A new NATO for a new Europe, Security policy library nr. 3/1997, 1997
  • Utsikter, 2003.

Kilder og litteratur

  • HEH, div. utg.
  • biografiske opplysninger i Nordby, bd. 1, 1985, og Stortinget i navn og tall 1997–2001, 1998