Interiørarkitekt og designer. Foreldre: Snekker Ragnvald A. Larsen (1902–76) og husmor Rønnaug Andersen (1899–1988). Gift 6.5.1953 med kontorleder Kariin Rudberg (10.9.1930–), datter av massør Rolv A. Rudberg (1902–85) og massør Jenny Marie Røed (1904–91).

Bjørn A. Larsen er en av pionerene i arbeidet med å fremme industridesign som et eget fagområde i Norge. Som interiørarkitekt har han formet både offentlige og private miljøer. Gjennom sin lange tilknytning til Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) i Oslo har han også satt sitt preg på senere generasjoner interiørarkitekter og møbeldesignere.

Etter endt eksamen fortsatte Larsen som timelærer ved SHKS. Samtidig var han assistent hos interiørarkitekt Bendt Winge og hos arkitekt Arne Korsmo. Han var overlærer ved SHKS 1952–73 og professor II 1988–94. Fra 1952 har han også drevet egen praksis som interiørarkitekt og industridesigner.

Larsen var blant de 13 første medlemmene da ID, Norsk Gruppe for Industriell Formgiving (ID-gruppen) ble dannet 1955. ID-gruppen (nå Norske Industridesignere, NID), arrangerte sin egen industridesignutstilling ved Triennalen i Milano 1957. Larsen var selv med under monteringen av utstillingen i Italia, og han vant gullmedalje for dørvridere for Trio fabrikker.

Larsen var utstillingsarkitekt for den store mønstringen av norsk industridesign ved Kunstindustrimuseet i Oslo høsten 1963. Han stilte selv ut en varmelist for AS Jøtul og vinduslukker og dørvridere for Trio fabrikker. Blant senere industridesigneroppdrag finner vi støpegods for kaminer, fjellspade, sneskuffe, lysarmaturer, reoler og kontormøbelsystemer, himlingssystemer og auditorie- og teaterstoler. Blant de siste er stolene til salongen i Nationaltheatret fra 1982 og til hoved- og studioscenene ved Det Norske Teatret fra 1983.

1963 innledet Larsen et samarbeid med arkitektene Lund & Slaatto. Dette gav ham blant annet innredningsoppdrag i Asker rådhus 1963–64, ansvaret for innredningen av storsal, kro og garderobe i Chateau Neuf i Oslo 1972 og rehabiliteringen av storsalen 1990–92. Videre deltok han i prosjekteringsarbeidet med Det Norske Veritas på Høvik i Bærum 1972–76 og Veritas II 1982–85, samt med Norges Bank 1976–86. Det mest iøynefallende resultat av samarbeidet med Lund & Slaatto må ha vært Paviljongen friluftsrestaurant, beskrivende kalt “Multemyra”, i Studenterlunden 1980. På egen hånd har han stått bak storprosjektet Brenneriet i Røykenvik på Hadeland, som han omformet til kulturhus, utstillingslokaler, restaurant, designstudio og overnattingssted 1985–90.

Larsen har drevet aktivt fagpolitisk arbeid blant annet som medlem av Norske interiørarkitekters og møbeltegneres Landsforening (NIL), hvor han også var formann 1966–68. Han ble styremedlem i Rådet for Industridesign (nå Norsk Designråd) da det ble opprettet 1974. I NID hadde han formannsvervet 1969–71, og gjennom sitt medlemskap der tok han del i det viktige arbeidet med å utforme planene for en egen utdanning for industridesignere. Gjennombruddet i dette arbeidet kom med det såkalte Industridesignerseminaret 1973, ledet av Thorbjørn Rygh. Her ble Larsen medlem av seminarets styre. 1975 ble han medlem av Granum-utvalget, som skulle planlegge et utvidet utdanningstilbud for industridesignere bygd på erfaringene fra 1973. Da en permanent 4-årig utdanning ble etablert 1983, fikk han plass i Trovik-utvalget som skulle gi råd om innpassing av ID-utdanningen i SHKS. Han var en av de ivrigste talsmenn for en mest mulig frittstående ID-utdanning.

Larsen har deltatt ved en rekke utstillinger og konkurranser i inn- og utland. Han har mottatt Designprisen og Merket for God Design. 1973 vant han 1. premie i en internasjonal designkonkurranse i Japan for et sykkelprosjekt sammen med industridesignerne Terje Meyer og Jan S. Christensen. Hans brede faglige innsikt, hans markante deltakelse i styrer og utvalg og hans omfattende undervisningsvirksomhet gav ham Jacob-prisen 1976. 1988 fikk han Oslo bys kulturstipend, 1989 ble han tildelt den prestisjetunge IFI Award fra International Federation of Interior Architects/Designers, og 2002 fikk han Norsk Forms hederspris. Bjørn A. Larsen er representert i kunstindustrimuseene i Oslo og Trondheim.

    Interiør- og landskapsarkitektur

  • LOs sekretariat og kontorer i Folkets Hus, Oslo, 1956–58
  • representasjonsfløy og fellesrom i Asker rådhus, 1963–64
  • 10. etg. i Administrasjonsbygget, Universitetet i Oslo, 1964–65
  • den Kongelige draktsamlingen, KIM, Oslo, 1968
  • Høvringen høyfjellshotell, 1971 og 1977
  • storsal, kro og garderobe, Chateau Neuf, Oslo, 1972 og 1990–92
  • Det europeiske ungdomssenter i Strasbourg, 1972
  • Det Norske Veritas, Høvik, Bærum, 1972–76 (medlem av prosjekteringsgruppe)
  • IBM, Oslo, 1976
  • Norges Bank, Oslo, 1976–86 (medlem av prosjekteringsgruppe)
  • Paviljongen friluftsrestaurant, Studenterlunden, Oslo, 1978–80
  • Nestlé-Findus, Asker 1979
  • stoler til salongen, garderobeinnredning og -fargesetting, Nationaltheateret, Oslo, 1982
  • stoler til hoved- og studioscenene, Det Norske Teatret, Oslo, 1983
  • Veritas II, Høvik, Bærum, 1982–85 (medlem av prosjekteringsgruppe)
  • Brenneriet i Røykenvik, Hadeland, 1985–90
  • veier, benker, belysning og søppelkasser, Studenterlunden, Oslo, 1986
  • S. R. Thue: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • L. Mannila: God Form i Norge. Jacob-prisens vinnere 1957–1995, 1996, s. 98–101
  • I. L. Heffermehl: “Design er Livets Mening!”, i Bonytt nr. 7/2000