Forfatter. Foreldre: Servitør Sverre Thorbjørn Johansen (1903–58) og Anna Sofie Marcussen (1902–87). Gift 1957 med arkitekt Hans Jørgen Vik (1927–95), sønn av brannmester Knut Ingar Vik (1897–1963) og Inger Andrea Gregersen (1903–77).

Bjørg Vik er en av våre mest markante feministiske forfattere. Novellen er hennes hovedsjanger. Med sine åpenhjertige skildringer av utroskap og ekteskapskonflikter i middelklassen og av unge jenters og modne kvinners bindinger til tradisjonelle kjønnsrollemønstre slo hun an en tone som var både ny og gjenkjennende og som appellerte til en stor leserkrets.

Bjørg Vik vokste opp i Oslo, tok examen artium ved Hegdehaugen skole 1954 og gikk på Journalistakademiet i Oslo 1955–56. Hun var journalist i Porsgrunns Dagblad 1956–60 og bor fortsatt i Porsgrunn.

Bjørg Vik debuterte 1963 med novellesamlingen Søndag ettermiddag. Triviell hverdag, brustne illusjoner, problematisk kjærlighet – gapet mellom drøm og virkelighet skulle bli typiske Bjørg Vik-temaer, og novellen ble hennes styrke. I Nødrop fra en myk sofa er desillusjonen og pessimismen sterkere. Hun spenner ut et 1960-årenes lerret med frustrerte hjemmehusmødre, ofte i småbyen. Drinker, “sydenreiser” og sidesprang gir en krampaktig illusjon av opplevelse. Damebladenes ideologi med fokusering på utseende og lekre interiører kan ikke dekke over tomheten; kvinnene føler seg lurt og vet ikke hvorfor. Menn stresser som eneforsørgere og har ikke et helt våkent blikk for hva som foregår hjemme.

Med Kvinneakvariet ble Bjørg Vik den nye kvinnebevegelsens forfatter. Hun hørte til nyfeministene og kretsen rundt bladet Sirene. Tematikken forskyves fra det private miniuniverset til samfunnets ulikheter. Novellen Klatrerosene ble en modell for forståelse av materiell klatring og unge menneskers reaksjon på tomheten i foreldrenes ambisjoner. Kvinnene er ikke hjemmehusmødre lenger. Den dobbeltarbeidende kvinnen er kommet inn i litteraturen.

Skuespillet To akter for fem kvinner er et høydepunkt i Bjørg Viks skildring av kvinner og deres frustrasjoner og tapte forventninger. Stykket ble diskusjonstema i kvinnegrupper, og mange menn ble mer oppmerksomme på kvinners situasjon. Skuespillet ble en suksess både i Norge og i flere andre land. Hun har senere skrevet flere skuespill og hørespill.

Lengselen etter frihet er et trekk tidlig i forfatterskapet. I Fortellinger om frihet er dette et hovedtema som gjelder både barn og voksne. Her skildres barndommen som fangenskap, og piker er mer innesperret enn gutter. Men også de voksne er fanget; det moderne samfunn med bykonsentrasjon og fremmedgjøring er ødeleggende, og drømmen om frihet fortrenges.

Bjørg Viks novellesamlinger fra årene 1979–85 er preget av vemod, der yngre års drømmer avløses av en positiv resignasjon: En håndfull lengsel, Snart er det høst, En gjenglemt petunia. Kjærlighetsobjektet er ikke lenger bare den erotiske partner; det kan være vennskap mellom to gamle venninner, glede over en ung kollega, foreldrekjærlighet. Vemodet ligger også i endring av bybildet, der små hus og butikker må vike for kalde forretningsgårder og parkeringsplasser.

Barn har stått sentralt i Bjørg Viks forfatterskap helt fra debuten. Hun viser en sjelden innlevelsesevne i barns verden, som ikke alltid er idyllisk. Barne- og ungdomsskildringene peker fremover mot hennes selvbiografiske trilogi i romanform. De to første bøkene, Små nøkler, store rom og Poplene på St. Hanshaugen, er fortellinger om Elsi Lunds barndom i krigens Oslo og følger tidens rytme med flyalarmer og skiftende skolesteder. Ungdomstiden er beskrevet med innlevelse og sans for tidskoloritten. Om klassesamfunnet er til stede i bydeler, klær, språk og manerer, er kropp og kvinneskjebne det virkelig faretruende. Det avsluttende bindet, Elsi Lund, har utviklingsromanens kontinuitet og er et illustrerende tidsdokument, fra etterkrigsår til de nøysomme, konvensjonelle og tilsynelatende upolitiske 1950-årene.

Den lange reisen til et annet menneske, utvalgte noveller 1993, markerte Bjørg Viks 30-årsjubileum som forfatter. Romanen Roser i et sprukket krus handler om tomheten etter tapet av ektefelle og om veien til en ny venn, om seksualitet i moden alder. 2002 kom Forholdene tatt i betraktning, til dels underfundige noveller med godt voksne hovedpersoner. Hennes observasjonsevne gjør henne til en realistisk formidler av kjærlighetens irrganger, av småborgerlig hverdagslighet, av kvinners liv og barns undring.

Bjørg Vik markerer seg fortsatt som novelleforfatter. 2002–03 var hun representert med noveller i tre ulike antologier, og 2003 ble hennes 40-årsjubileum som forfatter markert ved nyutgivelse av debutsamlingen Søndag ettermiddag fra 1963. Novellene hadde ikke tapt sin aktualitet. Til Viks 70-årsdag i 2005 redigerte Tove Nilsen samlingen Sensommer med et utvalg av Viks noveller fra perioden 1966–2002. De utgjør et representativt utvalg av Viks tematikk: trivielle dager, drøm og lengsel, kjærlighetens kompliserte veier – fra stormende erotikk til foreldrekjærlighet og dypt vennskap.

Skuespill er stadig en viktig side ved Bjørg Viks forfatterskap. 1999 ble to enaktere, Løgnens nødvendighet eller du skal ikke lyve og Alt kvinner tilgir skrevet for henholdsvis Teater Ibsen og Intimteatret, utgitt samme år under tittelen Alt kvinner tilgir. Skuespillet 'Salong Saratustra kom i bokform 2001. Skuespillene er underfundige og omhandler det nødvendige ved løgnen – der sannheten ville være katastrofal, om en manns forhold til ekshustruene og om småløgnene og frustrasjonene i kvinneuniverset Saras frisørsalong. Typetegning og replikkveksling viser forfatterens evne til å kombinere det tragiske i livet med hverdagens trivialiteter, ispedd en god porsjon humor.

Bjørg Vik er oversatt til ca. 30 språk. Hun har mottatt en rekke priser og utmerkelser, bl.a. Aschehougprisen (1974), Kritikerprisen (1979), Cappelenprisen (1982), Telemark fylkes kulturpris (1987), Doblougprisen (1987), Ibsenprisen (1991) og Oslo bys kunstnerpris (2001).

    Novellesamlinger

  • Søndag ettermiddag, 1963 (ny utg. 2003)
  • Nødrop fra en myk sofa, 1966
  • Det grådige hjerte, 1968
  • Kvinneakvariatet, 1972
  • Fortellinger om frihet, 1975
  • En håndfull lengsel, 1979
  • Snart er det høst, 1982
  • En gjenglemt petunia, 1985
  • Når en pike sier ja (noveller i utvalg), 1985
  • Den lange reisen til et annet menneske (noveller i utvalg), 1993
  • Forholdene tatt i betraktning, 2002
  • Sensommer, noveller (1966–2002) i utvalg ved Tove Nilsen, 2003

    Romaner

  • Gråt elskede mann, 1970
  • Små nøkler, store rom, 1988
  • Poplene på St. Hanshaugen, 1991
  • Elsi Lund, 1994
  • Roser i et sprukket krus, 1998

    Annet

  • To akter for fem kvinner (skuespill), 1974
  • Hurra, det ble en pike! (sketsjer), 1974
  • Gutten som sådde ti-øringer (barnebok), 1976
  • Sorgenfri (skuespill), 1978
  • Det trassige håp (fem hørespill), 1981
  • Fribillett til Soria Moria (fjernsynsdrama og hørespill), 1984
  • Jørgen Bombasa (barnebok), 1987
  • Vinterhagen (skuespill), 1990
  • Reisen til Venezia (skuespill), 1992
  • Gatenes magi. Kåserier, dikt og spredte tanker, 1996
  • Alt kvinner tilgir. To enaktere (Alt kvinner tilgir og Løgnens nødvendighet), 1999
  • Salong Saratustra, skuespill, 2001
  • K. Faldbakken: “Samtale med Bjørg Vik”, i Vinduet nr. 1/1976, s. 53–64
  • J. Øverland: “Bjørg Vik”, i H. Rønning (red.): Linjer i nordisk prosa. Norge 1965–1975, 1977, s. 259–280
  • I. Engelstad: “Den vanskelige friheten. Et tema i Bjørg Viks noveller”, i I. Engelstad og J. Øverland: Frihet til å skrive, 1981, s.190–204 (først trykt i NLÅ 1976)
  • I. Engelstad et. al. (red.): Norsk kvinnelitteraturhistorie, bd. 3, 1990
  • J. Garton: “Bjørg Vik”, i J. Garton: Norwegian Women's Writing 1850–1950, London 1993, s. 189–208
  • E. Aasen i Nordisk Kvindelitteraturhistorie, bd. 4, København 1997, s. 197–200