Husfrue. Foreldre: Faren har hett Bård, moren ukjent. Gift med Eindride Kvit (nevnt 1304).

Birgit var en av de økonomisk selvstendige kvinnene som det var flere av i middelalderens norske bysamfunn.

I mars 1308 møtte Birgit for bylagmannen Eindride Simonsson i kongsgården i Bergen for å få en endelig avgjørelse i et odelssøksmål om en del av gården øvre Kvamme i Borgund, Lærdal i Sogn. Hennes mann, Eindride Kvit, hadde tidligere på hennes vegne fremmet søksmålet for lagmannen, og det var avgjort at motparten, Arnfinn Eilivsson, skulle føre vitner for Birgits ombudsmann i Sogn på den rett han mente å ha i Kvamme. Dette hadde Arnfinn ikke maktet, og derfor tildømte Eindride lagmann Birgit jorda for den betaling den var verdsatt til.

Etter tidens lovgivning skulle ektemannen rå for sin kones gods og representere henne i rettssaker, og Birgit lot da også først husbonden fremme sitt odelssøksmål. Men i neste omgang møtte hun selv for lagmannen, muligens fordi hun nå var blitt enke og dermed hadde fått en rettslig mer selvstendig stilling. Hun sikret seg en rettskraftig dom med en rekke fremstående menn som vitner: syslemannen i Bergen, to riddere, en lagmann, en prest, en kongelig notar og andre. Dette viser at Birgit ikke var noen hvem som helst. Hun blir et par ganger omtalt som Birgit “i Grauten”, som var en bergensk bygård, trolig ved Øvrestretet. Birgit var tydeligvis eier i denne gården og dermed en av de kvinnene som gjennom arv eller ekteskap tilhørte det øvre sjiktet av “husfaste” i byen, forløperne til det senere byborgerskapet. Det var bare de husfaste som hadde fulle offentlige rettigheter og plikter i tidens norske byer, og Birgits opptreden for rådmannen viser at hun personlig var i stand til å fylle denne rollen.

Bysamfunnet gav kvinner særlige muligheter til å drive selvstendig økonomisk virksomhet, og som gårdeier hadde Birgit de beste forutsetninger for å utnytte disse mulighetene gjennom utleie og egen handel. Samtidig var hun altså jordeier i Sogn med en egen ombudsmann til å representere seg der. Det var vanlig at tidens ledende bymenn hadde en fot i bygdene og en i byen, enten fordi de stammet fra landet eller investerte i jord der. For Birgit gjaldt begge deler. Hennes odelsrett til øvre Kvamme tyder på at faren, Bård, eide denne gården, der vi senere hører at Birgit satt med hele 19 månedsmatsbol. Samtidig var både hun og mannen Eindride aktive som oppkjøpere av jord i Sogn – i Sogndal, Hafslo og Luster.

Birgits datter Sigrid må ha vært et godt parti. Hun ble gift med Torfinn Sigvaldsson, som 1315 opptrer som rådmann i Bergen og blir kalt “Torfinn i Grauten”. Vi må tro at Birgit da var død, at Sigrid hadde arvet Grauten, og at Torfinn som hennes mann bestyrte denne eiendommen. Han er senere omtalt som ridder. Slik vitner Birgit og hennes ætt om den tette forbindelsen mellom storbønder, fremstående byfolk og lavadel i samtiden.

  • DN bd. 1 nr. 101, 117, 179; bd. 2 nr. 92, 146, 153, 371; bd. 3 nr. 209
  • NFH, 2. Hovedafd., del 2, 1862, s. 409
  • Y. Nielsen: “Om nogle middelalderske slægter i det vestenfjeldske Norge”, i HT, rk. 2, bd. 2, 1880, s. 39–40
  • O. Sollied: “Bergenske Raadmænd i Middelalderen”, i BHFS nr. 32, 1926
  • K. Helle: Bergen bys historie, bd. 1, 1982