Forsikringsmatematiker og NS-politiker. Foreldre: Skipskaptein Hartvig Segelcke Meidell (1834–1902) og Sophie Amanda Amalie (“Malin”) Gohde (1847–95). Gift 22.12.1915 med Vera Nadezda Koss (f. 9.12.1895), datter av grosserer Ivan Koss og Wera Krohn. Bror av Sigurd Segelcke Meidell (1878–1968).

Birger Meidell var statsråd i Quislings kommissariske regjering fra 1940, men trakk seg året etter. Han ble dømt til livsvarig fengsel for landssvik etter krigen, men løslatt 1949.

Meidell vokste opp i Bergen. Etter Bergen tekniske skole drog han 1900 til Tyskland for å studere videre, først på den tekniske høyskolen i Hannover. 1906 studerte han matematikk og forsikringsvitenskap ved universitetet i Göttingen. Samme år tok han første del av en lisensiatgrad ved Sorbonne-universitetet i Paris. Forsikringsvitenskap skulle bli hans fag. Han arbeidet som aktuar i et fransk forsikringsselskap, fra 1907 i Norske Liv og fra 1913 i Den norske Enkekasse. 1917 ble han direktør i Kristiania kommunale Pensjonskasse, og 1923 ble han professor i forsikringsteknikk ved universitetet i Kristiania.

Meidell publiserte en rekke artikler innenfor sitt fag, særlig i Skandinavisk Aktuarietidskrift. For avhandlingen Über periodische und angenäherte Beharrungszustände her fikk han en prisbelønning. Spesielt beskjeftiget han seg med den effektive rentes problem og vant internasjonal anerkjennelse for arbeidet med dette. 1937 ble han invitert til å holde forelesninger ved universitetet i Göttingen. 1938 holdt han hovedforedraget på en forsikringskongress i Berlin med tittelen Om inntekt og forsikring. Hans bok Rentelære ble utgitt 1943.

Alledere i 1930-årene ble Meidell et trofast medlem av NS. Ut fra sitt faglige ståsted var han opptatt av sosialpolitiske spørsmål. Som følge av sin dyktighet ble han påtenkt som kirke- og undervisningsminister av Quisling i dennes kuppregjering i april 1940. I september 1940 ble han kommissarisk statsråd og sjef for Sosialdepartementet, en stilling han satt i frem til september 1941.

Med stor iver gikk Meidell i gang med sitt arbeid som statsråd. Hans hovedidé var å vinne arbeiderne for NS og nasjonalsosialismen. Det skulle skje ved en aktiv sosialpolitikk, høyere lønn og bedre arbeidsforhold. Hans første sosialpolitiske tiltak var å iverksette intensjonene bak Direktoratet for Arbeidsformidling og Arbeidsløshetstrygd høsten 1940. En lov om arbeidsledighetstrygd ble innført; en slik lov var vedtatt av Stortinget allerede 1938, men ikke iverksatt.

Meidell nedsatte også en komité med mandat til å utarbeide en “Arbeidets lov”, som i neste omgang skulle legge forholdene juridisk til rette for opprettelse av et Arbeidssamband etter korporativt mønster. Et utkast til en slik lov ble lagt frem sommeren 1941, men ble aldri noe av på grunn av tyskernes motvilje. Det samme gjaldt Arbeidssambandet.

Birger Meidell forsøkte også å skaffe seg kontroll over det kommissariske LO ved å satse på enkelte erfarne fagforeningsledere og kjente folk i arbeiderbevegelsen, i første rekke folk som den tidligere LO-formannen Halvard Olsen, Haakon Meyer, Birger Aamodt og enkelte andre. Hans ønske om å få Halvard Olsen som kommissarisk LO-leder førte imidlertid ikke frem. Meidell møtte sterk motstand fra Terbovens Reichkommissariat da han forsøkte å bedre arbeidernes lønnsvilkår. Samtidig ble han motarbeidet av NS-fiendtlige krefter i LO. Dette førte til at Meidell trakk seg som sosialminister etter unntakstilstanden i Oslo i september 1941.

I stedet fikk han stillingen som direktør for Norges Brannkasse 1941–45 og var i liten grad politisk aktiv. Dette forhindret likevel ikke at han 1946 fikk en landssvikdom på livsvarig tvangsarbeid. 1949 ble han løslatt på grunn av sykdom.

  • Über periodische und angenäherte Beharrungszustände, i Skandinavisk Aktuarietidskrift,1921
  • andre bidrag i samme tidsskrift 1922 og 1923
  • Rentelære. Referat av forelesninger ved Universitetets Forsikringstekniske seminar, 1943
  • HEH 1938
  • Stud. 1910,1935 og 1960
  • Ø. Sørensen: Hitler eller Quisling,1989
  • Ø. Sørensen: Solkors og solidaritet,1991
  • T. Pryser: Arbeiderbevegelsen og Nasjonal Samling,1991
  • Ø. Sørensen: biografi i NKrL, 1995