Interiørarkitekt og industridesigner. Foreldre: Urmaker Johannes Dahl (1879–1958) og Semira Buckholdt (1883–1942). Gift med Karin Sørlie.

Birger Dahl var representant for Scandinavian Design, en nordisk modernisme som hadde basis i en demokratisk tradisjon – design rettet mot vanlige menneskers behov, ikke mot en begrenset og kjøpesterk elite. Han var en av stifterne av Industridesignerforeningen i 1955, og en sentral norsk formgiver i etterkrigstiden.

Dahl var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, hvor han 1947 ble overlærer. Fra 1982 var han høgskolelektor og 1985–86 professor i form.

Birger Dahl skrev seg inn i norsk designhistorie først og fremst gjennom en rekke lamper som han tegnet for Sønnico Fabrikker. Disse ble vist på den store vandreutstillingen Scandinavian Design som turnerte i USA og Canada 1954–57. Videre tegnet han gjennom flere år beslagsvarer for Trio Ving A/S Moss og elektrovarmeapparater for Siemens Norge A/S. Hans snorpendel Jenta ble tildelt gullmedalje ved Triennalen i Milano 1957.

I Birger Dahls lamper møter vi den nye tilnærmingen til industriproduktet som den nye profesjonen – industrielle designere – banet vei for. Hans arbeidslampe i lakkert aluminium og messing fra 1952 for Sønnico Fabrikker er et stykke designarbeid der formgiveren tegner selv de minste spesialkomponentene som må til for at produktet skal kunne fungere tilfredsstillende i bruk og være rasjonelt i produksjon. En industridesigners oppgave er ikke lenger i hovedsak å skulle skape estetisk orden ved produktet; den nye forståelsen av faget går ut på å formgi det estetiske så vel som det produksjonsmessige og det funksjonelle og ergonomiske.

Den andre av Birger Dahls designklassikere er pendellampen i brennlakkert aluminium som ble vist på Triennalen i Milano 1954, også den produsert av Sønnico. Ut fra et designhistorisk synspunkt er det interessant å merke seg hvor lite stilpregede Birger Dahls lamper er. De har snarere fått sin form som en logisk konsekvens av et indre press som ligger i selve konseptet til produktene, i hvordan de er ment å skulle produseres og brukes. De er ypperlige eksempler på “formen følger funksjonen”-doktrinen.

En annen side av Birger Dahls fremragende kompetanse i formgivningen av belysningsarmaturer kommer til uttrykk i måten han lar belysningen beskrive rom, opptatt som han var av romlige og konstruktive kvaliteter ved interiørarkitektur. Dette gjelder for den nevnte pendellampen så vel som for hans belysningssystemer for større offentlige rom. Av disse bør nevnes ulike typer av spesialtegnede armaturer til Stortingets tilbygg fra 1950. Birger Dahl tegnet også en rekke andre industridesignprodukter, blant annet en vifteovn for Siemens Norge A/S (1966) som han fikk Norsk Designcentrums pris for.

Birger Dahl fikk Oslo Bys stipend 1966. Han ble tildelt Jacob-prisen 1968. 1994 utgav han boken Venezia, et kulturhistorisk eventyr.

  • Venezia, et kulturhistorisk eventyr,1994