Faktaboks

Birger R. Kaada
Birger Rygg Kaada
Født
11. juli 1918, Jørpeland i Strand, Rogaland
Død
30. januar 2000, Stavanger, Rogaland
Virke
nevrofysiolog
Familie
Foreldre: Kjøpmann Theodor O. Kaada (1886–1965) og Anna Rygg (1891–1929). Gift 1945 med sekretær Ingrid Harriet Vedholm (19.4.1917–), datter av maskinist Ingvall Vedholm (1890–1934) og Nora Henriette Garpestad (1887–1979).

Birger R. Kaada var en pioner i norsk hjerneforskning. På dette feltet er nevrofysiologi – læren om nervesystemets funksjon – en viktig del. Kaada bygde opp faget ved Universitetet i Oslo og var vår første internasjonalt kjente nevrofysiolog.

Kaada tok examen artium i Stavanger 1938 og medisinsk embetseksamen med innstilling ved Universitetet i Oslo (UiO) 1947, forsinket fordi han under den annen verdenskrig måtte flykte til Sverige. 1947–49 studerte han nevrofysiologi ved Yale University i USA, og året etter var han ved Montreal Neurological Institute i Canada. Her lærte han elektroencefalografi (EEG) og studerte tinninglappens fysiologi. Etter hjemkomsten til Norge beskrev han resultatene i doktoravhandlingen Somato-motor, autonomic and electroencephalographic responses to electrical stimulation of 'rhinencephalic' and other structures in primates, cat and dog (1951). Han oppdaget at aktivering av deler av hjernebarken i panne- og tinninglappen kunne “vekke opp” resten av hjernen.

Kaada grunnla Nevrofysiologisk laboratorium 1950. Laboratoriet fikk rom på Anatomisk institutt ved UiO, som lenge hadde vært berømt for sitt nevroanatomiske forskningsmiljø. Kaada ble dosent i nevrofysiologi ved UiO 1953 og professor 1959. 1967 gjorde Det medisinske fakultet ved UiO laboratoriet om til Nevrofysiologisk institutt, som Kaada bestyrte til 1978. Da sa han opp sitt professorat og flyttet til Stavanger, hvor han var overlege i klinisk nevrofysiologi på Sentralsykehuset i Rogaland 1978–86 og seniorforsker under Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1986–88. Han ble valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi 1958.

Sammen med nobelprisvinneren Ragnar Granit klarte Kaada å identifisere nervesentra i hjernestammen som kan regulere følsomheten av sanseorganer i musklene. Denne første demonstrasjon av sentral kontroll av et sanseorgan er blitt klassisk.

Nevrofysiologisk institutt i Oslo ble et viktig senter for studier av oppmerksomhet og emosjonell kontroll. Kaadas og Holger Ursins oppdagelse av at mandelkjernen – amygdala – er et sentralt substrat for emosjoner, var et skjellsettende forskningsresultat. Mot slutten av 1950-årene ble det klart at innsidedelen av tinninglappen spiller en spesiell rolle for læring og hukommelse. Et viktig tidlig spor i denne intense jakten kom fra en undersøkelse 1964, da Kaada og hans medarbeidere fant at skader av hippocampus, en spesiell del av tinninglappen, reduserte rotters evne til å lære å unngå fare.

Kaada ledet Det medisinske fakultets komité for legers videre- og etterutdannelse 1964–78. Disse kursene er kjernen i spesialistutdannelsen av leger i Norge og derved vesentlige for vårt medisinske nivå. For sin innsats på dette felt ble Kaada utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1971. Han var også redaktør for 1976-utgaven av Norges Læger.

1950–78, var Kaada konsulent i klinisk nevrofysiologi ved Ullevål sykehus. Hans innsats på dette feltet var vesentlig for at overlege Kristian Kristiansen 1952 kunne innføre kirurgisk behandling for epilepsi i Norge.

Etter et besøk i Kina 1974 ble Kaada sterkt engasjert i akupunkturens mulige virkemekanismer. Mye av denne aktivitet utførte han ved Sentralsykehuset i Rogaland. I løpet av 14 år publiserte han ikke mindre enn 60 arbeider over ulike aspekter av metoden.

I alt sitt virke som vitenskapsmann, lærer og privatmann var Birger Kaada et arbeidsjern, med sterke ambisjoner støttet av en velutviklet intelligens. Han var meget intens, ja så opptatt av den aktuelle oppgaven at noen ville si at han bar skylapper. Fremfor alt var han en systematiker – i eget fag, i laboratoriearbeidet og i privatlivet. Tross sin intensitet, som nok virket uvant på mange, var han svært engasjert og hjelpsom mot sine medarbeidere. Med sin utrolige entusiasme og innsats for sitt fag og sitt institutt fortjener han hederstittelen “norsk nevrofysiologis far”.

Verker

  • Bibliografi finnes i Festschrift for Birger Kaada (se nedenfor, avsnittet Kilder)

    Et utvalg

  • Somato-motor, autonomic and electrocorticographic responses to electrical stimulation of 'rhinencephalic' and other structures in primates, cat and dog. A study of responses from the limbic, subcallosal, orbito-insular, piriform and temporal cortex, hippocampus-fornix and amygdala, dr.avh., Acta Physiologica Scandinavica. Suppl. 83, 1951

Kilder og litteratur

  • Stud. 1938, 1963
  • B. Getz: Anatomisk Institutt Universitetet i Oslo 150 år, 1965
  • H. Ursin og T. Sagvolden (red.): Festschrift for Birger Kaada 11.7.1988, Bergen 1988
  • HEH 1994
  • biografi i NL, bd. 3, 1996