Faktaboks

Birger Eriksen

Birger Kristian Eriksen

Født
17. november 1875, Moskenes, Lofoten
Død
16. juli 1958, Drøbak
Begravelsessted
Æreslunden på Vår Frelsers gravlund, Oslo
Virke
Offiser
Familie

Foreldre: Handelsmann og skipper Caspar Edvard Eriksen (1841–1883) og Jensine Petrine Arentsen (1842–1936).

Gift i 1903 med Christiane Sæhlie (1875–1952), datter av brukseier Andreas Sæhlie (1832–1896) og Christiane Benedicte Todderud (1843–1929).

Birger Eriksen

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Birger Eriksen
Av /NTB Scanpix ※.
Senkingen av Blücher
Blücher i brann i Drøbaksundet 9. april 1940.
Av /NTB.
Kong Haakon og Birger Eriksen
Birger Eriksen (nummer fire fra høyre) hilser på kong Haakon 7. på Oscarsborg. Foto fra 1953.
Kong Haakon og Birger Eriksen
Av /NTB.

Birger Eriksen var en norsk kystartillerioffiser. Han var kommandantOscarsborg festning da tyskerne angrep Norge under andre verdenskrig. Den 9. april 1940 lyktes han i å senke det tyske krigsskipet «Blücher» i Drøbaksundet.

Eriksen hadde en lang karriere bak seg som festningskommandant i Kystartilleriet og bare et halvt år igjen til pensjonsalder da han for alltid skrev seg inn i norsk historie gjennom sin uredde innsats under det tyske angrepet. Takket være ildgivningen fra festningen og batteriene på fastlandssiden, som blant annet senket «Blücher», ble tyskernes sjøangrep på Oslo forsinket. Dette gjorde det mulig for kongen, regjeringen og Stortinget å komme seg i sikkerhet og fortsette kampen mot okkupasjonen.

Utdannelse og militær karriere

Eriksen tok examen artium i Kristiania i 1893 og begynte deretter på Krigsskolen, hvor han avla eksamen på øverste avdeling i 1896. Etter tre år i infanteriet (herunder to år ved Den militære Høiskole) gikk han i 1899 over til det da nyopprettede Kystartilleriet. Høsten 1896 hadde han et tre måneders studieopphold ved Technische Hochschule Charlottenburg i Berlin. Med kunnskapene derfra ble han senere sentral i utviklingen av en ny og revolusjonerende skytemetode som ble innført i 1908.

Eriksen ble kaptein i 1901 og major i 1915. Fra samme år og frem til sin avskjed ved oppnådd aldersgrense i 1940 var han i tur og orden sjef ved fire av kystfestningene: først en kort tid som fungerende kommandant på Tønsberg befestninger, deretter fra 1915 til 1931 kommandant på Agdenes befestninger i Trondheimsfjorden, fra 1918 med oberstløytnants grad. I 1931 ble han utnevnt til oberst og kommandant ved Bergen befestninger, en stilling han hadde til 1933, da han ble utnevnt til kommandant på Oscarsborg festning.

9. april 1940

Oscarsborg festning under bombardementet 9. april 1940.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I september 1939 brøt andre verdenskrig ut. Ved krigsutbruddet ble det norske nøytralitetsvernet opprettet, men kommandantens kommandoplass på Håøya i Vestfold ble ikke satt i stand. Da hovedbatteriet med sine tre velkjente 28 centimeters Krupp-kanoner ble satt opp fra mars 1940, ble dette batteriets kommandoplass på Håøya heller ikke gjort i stand. Derfor befant oberst Eriksen seg på Oscarsborg, på Kaholmene i Drøbaksundet, da det i løpet av dagen 8. april 1940 begynte å komme inn faretruende meldinger om tyske flåteforflytninger med retning nordover.

Bekreftelsen på et tysk angrep på Norge kom rundt midnatt, da det ble meldt om kamper i ytre Oslofjord. Oberst Eriksen satte da i verk de tiltak som han fant påkrevd. Under den tyske inntrengningen like etter klokken 04.00 natten til 9. april, tok han selv posisjon i hovedbatteriet på Oscarsborg, for å påse at ilden fra de langsomtskytende kanonene i batteriet ble mest mulig virksom.

Senkingen av «Blücher»

De tyske krigsfartøyene forsøkte å gå inn forbi festningen i et forsøk på å foreta en kuppartet besettelse av Oslo. Eriksen bestemte seg for at det skulle skytes mot den fortsatt ukjente inntrengeren, og skal ha sagt følgende: «Enten blir jeg stilt for krigsrett, eller så blir jeg krigshelt. Fyr!». Klokken 04.21 ble det skutt to skudd fra hovedbatteriet mot det første fartøyet som dukket opp i tåkedisen. Dette fartøyet viste seg senere å være den nye tyske krysseren «Blücher». Det lyktes Eriksen, med en utrent besetning av menige, å tilføye krysseren alvorlig skade. Etter at den var truffet av et større antall skudd fra Kopåsbatteriet og Husvikbatteriet, ble krysseren truffet av to torpedoer fra torpedobatteriet tilhørende festningen. Det brennende vraket av «Blücher» sank ved Askholmene klokken 06.20, etter at et ammunisjonsmagasin hadde eksplodert om bord. Rundt 400 tyske offiserer, soldater og besetningsmedlemmer omkom.

De resterende tyske fartøyene trakk seg tilbake og ilandsatte troppene de hadde om bord i norske havner lenger sør, men kort tid etter startet tyskerne bombeangrep mot Oscarsborg fra luften. Etter hvert utviklet situasjonen seg, og tyske soldater tok kontroll over batteriene på Drøbaksiden. Situasjonen fortonet seg på ettermiddagen 9. april slik at oberst Eriksen fant det nytteløst å fortsette kampen. Etter en muntlig overenskomst med tyskerne ble det tyske flagget heist på Oscarsborg 10. april klokken 09.00.

Kort tid deretter passerte resten av den tyske eskadren Oscarsborg og gikk inn til Oslo. Der ankom de 30 timer etter de opprinnelige tyske planer. Denne forsinkelsen bidro til at den tyske operasjonen mot det sentrale østlandsområdet ble ett døgn forsinket. Dette blir ofte ansett som årsaken til at Kongen og regjeringen fikk tid til å komme seg ut av Oslo og i sikkerhet.

Sivilt engasjement

Statue av Birger Eriksen
Statue av Birger Eriksen på Oscarsborg av Egil Dahlin, avduket til frigjøringens 50-årsjubileum i 1995.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Oberst Eriksen gikk av med pensjon i november 1940. Hans engasjement i det sivile samfunnet var stort; han satt i Rissa herredsstyre i perioden 1920–1931, i Frogn herredsstyre i perioden 1937–1940, og han var medlem av Drøbak bystyre i perioden 1948–1952. Hans hobby var å konstruere tekniske hjelpemidler for artilleriskyting, og dette var noe han holdt på med fra han kom inn i våpenet i 1899 og til godt ut i 1950-årene.

Oberst Eriksen var ansett for å være en ytterst korrekt og streng offiser, men de som kjente ham godt, «gjennomskuet» hans harde ytre og så en omtenksom og reflektert person med høy personlig integritet.

Dekorasjoner

Etter krigen ble han tildelt Krigskorset med sverd, Deltagermedaljen med rosett og det franske Croix de guerre, og han ble offiser av den franske Æreslegionen.

Birger Eriksen døde i 1958. Urnen ble først nedsatt på Drøbak kirkegård, men i 1977 ble den flyttet til ÆreslundenVår Frelsers gravlund i Oslo.

Avbildninger

Kunstneriske portretter

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Militærkalender for den norske hær og marine, 1896
  • Studenterne fra 1893, 1918, 1943
  • Hvem er hvem 1955
  • Steen, Erik Anker (1954): Norges sjøkrig 1940–1945, bind 2
  • Willoch, Gunnar Isaachsen (1958): nekrolog i KA-nytt nr. 2/1958
  • Sjømilitære samfunds kalender 1814–1964, Horten 1965
  • Eriksen, Edvard Andreas (oberst Eriksens sønn) (cirka 1975): En nøytralitetens forsvarer fra Nord-Norge, upublisert biografi
  • Fjeld, Odd T. (red.) (1999): Klar til strid: Kystartilleriet gjennom århundrene
  • Fjørtoft, Jan Egil: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Faktaboks

Birger Eriksen
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392074980

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg