Ingeniør og industrileder. Foreldre: Gårdbruker, lensmann og politiker Njeld Kolbenstvedt (1828–1900) og Oleane Stangeland (f. 1834). Gift 27.2.1884 i Kristiania med Hildur Marie Olsen (f. 26.10.1854), datter av byggmester Iver Olsen (f. 1812) og hustru Kristine Martine Sofie (f. 1830).

Bertrand Kolbenstvedt var en av de toneangivende ingeniører når det gjaldt utnyttelse av elektrisiteten i 1890-årene.

Som sønn av en gårdbruker, lensmann, ordfører og stortingsrepresentant i Suldal var Bertrand Kolbenstvedt et tidlig eksempel på at bygdeeliten i distrikts-Norge sørget for at sønnene fikk høyere utdanning. Han begynte 1876 på bygningslinjen ved Trondhjems tekniske Læreanstalt og tok eksamen 1879. Deretter drog han til den tekniske høyskolen i Dresden for ett års videre studier. Sommeren 1880 ble han ansatt som volontør i Statens veivesen. Samme år ble de første telefoner installert i hovdstaden, og 1881 fikk Kolbenstvedt ansettelse i det nyopprettede Kristiania Telefonselskab.

Kolbenstvedt var en av pionerene for spredningen av telefon og elektrisitet i Norge, særlig i tiårene før 1900. Sammen med juveler Otto Tostrup og generalagent C. A. M. Söderberg opprettet han 1882 selskapet A/S Elektrisk Bureau med henblikk på installasjon av telefon- og ringeapparater. Kolbenstvedt var selskapets direktør til han døde 1908. På det tidspunkt var det rundt 450 ansatte i firmaet. Til å begynne med ble alle apparater og alt materiell importert fra utenlandske produsenter. Etter hvert gikk man over til å importere deler til telefonapparater, som så ble montert på verkstedet i Kristiania. Etter 1890 produserte Elektrisk Bureau selv både deler og ferdige telefonapparater. Selskapet var da et av de største i landet for salg og installasjon av sterkstrømsanlegg for elektrisk belysning. 1896 flyttet bedriften inn i en stor, nyoppført fabrikkbygning i Middelthuns gate 17.

I 1880-årene var det flere fabrikkeiere, som enten hadde billig tilgang på energi eller drev en virksomhet hvor brannfaren var stor, som lot seg friste til å installere elektrisk lysanlegg. 1883 leverte Elektrisk Bureau et 110-volts lysanlegg til Nydalens Compagnie. Også eiere av hoteller og restauranter viste tidlig interesse for elektrisk lys. 1883 installerte Elektrisk Bureau også lysanlegg for Ruseløkkens Basarer i Kristiania. Etter at firmaet 1885 overtok agenturet for maskiner og utstyr fra Elektrizitäts-Aktiengesellschaft vormals Schuckert & Co. i Nürnberg, ble det større fart i omsetningen av sterkstrømsanlegg. Frem til 1896 hadde Elektrisk Bureau solgt og installert 200 større og mindre dynamoer til elektriske lysanlegg for 60 000 glødelamper. Firmaet leverte 1892 likestrømsanlegget til Kristiania Elektricitetsverk, som kunne forsyne 16 000 lamper med strøm. 1898 leverte Elektrisk Bureau også det elektriske utstyret til Holmenkollbanen.

Kolbenstvedt deltok på den internasjonale elektrisitetsutstillingen i Frankfurt am Main 1891. Han kunne melde om store teknologiske fremskritt innen vekselstrømsteknologi og transport av energi over store avstander. Den nye teknologien åpnet for helt nye muligheter for utnyttelse av norske fossefall til produksjon av elektrisk energi. Andre ingeniører var imidlertid mer skeptiske enn Kolbenstvedt. Det ble ført heftige debatter i ingeniørmiljøene om valg av teknologisk system, likestrøm mot trefase vekselstrøm. 1896 installerte Elektrisk Bureau Norges første høyspente kraftoverføringsanlegg for Røros Kobberverk og viste derved at overføring av kraft over større avstander var mulig også her i landet.

Da Stortinget 1895 nedsatte en komité for å vurdere bruk av elektrisk kraft til drift av statens jernbaner, innkjøp av vannfall for statens regning og offentlig reguleringer innen anvendelse av elektrisitet, ble tidligere statsråd Nysom formann og Kolbenstvedt ett av medlemmene. Han var også medlem av den permanente Elektricitetskommisionen fra den ble oppnevnt 1896 til han døde 1908.

Etter 1900 kom en ny generasjon ingeniører med siste nytt i kunnskaper om vekselstrømsteknologi. Kolbenstvedt gikk da mer over i rollen som næringspolitiker. Han ble 1903 oppnevnt som medlem av Finansdepartementets tolltariffkommisjon som skulle revidere tolltariffene med henblikk på beskyttelse av landets næringsveier, og han var medlem i flere offentlige komiteer. Gjennom en årrekke var han aktivt medlem av styret i Kristiania Håndverks- og Industriforening. Han var også styremedlem i Labro Træsliberi og i kraftverksselskapet Hafslund.

  • “Direktør B. Kolbenstvedt”, i TU 5.6.1908, s. 123
  • J. Lunde: Elektrisk Bureau gjennem femti år. 1882–1932, 1932
  • P. R. Sollied: biografi i NBL1, bd. 7, 1936