Som importør og grossist av biler helt fra begynnelsen av 1900-tallet stod Bertel O. Steen sentralt i motoriseringen av Norge. Hans firma er blant de få tidlige bilfirmaer som fortsatt eksisterer.
Steen ble født inn i en handelsfamilie, opprinnelig fra Larvik, der faren var avisredaktør ved slutten av 1800-tallet. Bertel Otto ble imidlertid født på Skøyen i nåværende Oslo, og han gjennomførte middelskolen og et halvt års handelsskole i hovedstaden.
Resten av sin utdannelse fikk han gjennom praktisk arbeid. Han var aspirant i et jernvarefirma inntil han 20 år gammel drog utenlands – først til Hamburg og deretter til Birmingham. Her stiftet han allerede 1897 bekjentskap med agenturfirmaet Lindner & Co., som drev handel i jern- og metallvarer. Han ble deres salgsrepresentant i Sverige og Norge og beholdt forbindelsen også etter at han sluttet 1900.
5. januar 1901 registrerte Bertel O. Steen sitt eget firma. Fra egne lokaler i Kirkegaten 9 startet han sin forretning som agent for en rekke europeiske produsenter av jern- og metallartikler. Viktigst var imidlertid det norske generalagenturet for Lindner & Co.
Ved inngangen til 1900-tallet var det to biler i Norge. Selv om antallet økte til 10 1902 og til 60 1905, var bilen fortsatt et særsyn på norske veier. Inntil den nye motorvognloven kom 1912, var bilkjøring faktisk i utgangspunktet forbudt, og det krevdes særskilt tillatelse for den enkelte tur.
Bertel O. Steen ble tidlig nysgjerrig på det nye transportmiddelet. 1908 kjøpte han selv sin første bil, en Humber, mens han året før hadde solgt tre Cadillacer. I årene som fulgte, ble det stadig klarere at det var bilimport som skulle bli hans fremtid, og 1913 solgte han jernvareagenturene. Steen satset nå utelukkende på biler.
En bilforretning krever plass, og 1913–15 kjøpte Steen to villaeiendommer i Parkveien bak Slottet, nr. 27 og 29. Senere ble også flere naboeiendommer lagt til, og det ble oppført nye verksteds- og garasjebygninger. Villaen i nr. 27, også kalt “Mysosten”, er en karakteristisk murvilla fra 1840. Huset, med beliggenheten “rett opp Wergelandsveien”, ble et av Bertel O. Steens varemerker og ble på folkemunne kalt “Bertelosten”. Firmaet holder fortsatt til her, selv om hovedanlegget er flyttet ut av byen.
Blant de første bilagenturene var Humber, Opel og Fiat. Opel-agenturet ble 1918 overtatt av Bertels bror Gustav Thrane Steen. Fiat-salget ble etter dette den viktigste virksomheten. Det var derfor et vesentlig skudd for baugen for selskapet da Fiat 1928 brøt forbindelsen med Bertel O. Steen på grunn av uenighet om avtalevilkårene. Bruddet var bittert, og Norges Handelsstands Forbunds undersøkelseskommisjon, som senere behandlet saken, fastslo at Fiat ikke hadde opptrådt i henhold til god forretningsskikk.
Steen klarte imidlertid å komme seg ovenpå. Han fikk allerede 1928 den norske representasjonen på merker som Horch og Wanderer (Auto Union), men viktigere var to nye agenturer som har preget virksomheten hele tiden etterpå: Peugeot og Daimler-Benz' busser og lastebiler (Mercedes-Benz personbiler kom til etter Steens død).
Det var altså som Peugeots mann i Norge at Bertel O. Steen gikk inn i den virkelige vekstperioden i bil-Norge. Han spilte også en betydelig rolle i bilimportørenes organisasjoner. Han deltok i opprettelsen av Automobilforhandlernes Forening 1916 og var foreningens formann i flere perioder, æresmedlem 1951. Han var også i en årrekke medlem av Oslo Handelsstands Forenings 50-mannsutvalg.
Steen viste også stor interesse for kulturelle og sosiale formål. Han bidrog til finansieringen av Fridtjof Nansens og Roald Amundsens polarekspedisjoner og skjenket flere gaver til Larvik, både kunstgaver til handelsstandsforeningen og legat til studerende ungdom. Han var lenge en viktig støttespiller for Arguslotteriet i Oslo.
Bertel O. Steens virksomhet vokste med bilismen, og da han døde 1962, var bilsalget frigitt og omsetningen slo stadig sine egne rekorder. Virksomheten i selskapet, som var omgjort til aksjeselskap 1956, ble midlertidig videreført under ledelse av Steens tre sønner, inntil den yngste sønnen Tore overtok som adm. direktør 1969. Selskapet er fortsatt i familiens eie.