Faktaboks

Berte Rognerud
Født
29. mars 1907, Østre Toten, Oppland
Død
27. januar 1997, Bærum, Akershus
Virke
Politiker
Familie
Foreldre: Gårdbruker Anton Halvorsrud (1863–1940) og Petra Hveem (1865–1937). Gift 1937 med soussjef, cand.jur. Nils B. Rognerud (25.6.1909–18.5.1989), sønn av gårdbruker Bernhard Rognerud (1874–1948) og Marie Gihle (1874–1935).
Berte Rognerud
Av /Stortingsarkivet.

Berte Rognerud var en av de første kvinnesakskvinner på Stortinget – og stolt av det. Som yrkesaktiv fra ungdommen av var hun en pioner også i arbeidslivet. Uansett hvor høye posisjoner hun fikk, forble hun jordnær og frittalende. Hun var alminnelig i all sin ualminnelighet.

Berte Rognerud vokste opp på Toten. Hun tok middelskoleeksamen 1923, husmorskole 1925, Vinterlandbruksskolen 1928 og Statens kvinnelige industriskole 1928. Da hun 1936 ble ansatt som avdelingsbestyrer i Oslo arbeidskontors landbruksavdeling, var hun eneste kvinnelige søker blant 110 menn!

Berte Rognerud var et ubeskrevet blad i politikken da Rolf Stranger overraskende foreslo henne på Høyres liste ved stortingsvalget i Oslo 1953. Det viste seg å være et fremsynt valg. Hun representerte sin by og sitt parti på en engasjert måte i 20 år. Det var en kvinne med svært utradisjonell bakgrunn Oslo Høyre sendte til Stortinget – noe helt annet enn det folk forbandt med en typisk høyrekvinne. I politikken fikk hun tidlig klengenavnet “Mase-Berte”, fordi hun aldri gav opp kampen for det hun trodde på. Opprinnelig var nok ikke tilnavnet bare positivt ment, men det ble en hedersbetegnelse. Det sier noe om hennes posisjon at hun bare ble tiltalt som Berte – lenge før det ble vanlig å bruke fornavn om politiske ledere. I dag minnes partiet henne daglig gjennom Berte-skolen – Høyres lederskolering for kvinner.

Berte Rognerud var en av de fremste forkjempere for lov om barnehager og skattefradrag for hjelp i hjemmet. Dette var viktige bidrag til at kvinner kunne kombinere omsorgsrollen med en yrkesaktiv karriere utenfor hjemmet. Ut fra samme syn var hun også en sterk motstander av sambeskatning og skatteklasse 2. Selv om hun ble valgt til Stortinget gang på gang, sier det litt om hvor kort likestillingen tross alt var kommet, at hun ikke ble statsråd i noen av de borgerlige regjeringer i 1960-årene.

I alle år utviste Berte Rognerud et sterkt engasjement for organisasjonsarbeid og organisasjonsfrihet. Derfor ble tillitsvervene mange. Hun ble bl.a. det første kvinnelige medlem av direksjonen i Selskapet for Norges Vel 1959 og den første kvinnelige leder av Kommunale Funksjonærers Landsforbund i perioden 1952–62. Blant hennes politiske verv kan nevnes at hun var medlem av Høyres landsstyre 1958–70, Høyres sentralstyre 1962–76 og formann i Høyrekvinners Landsforbund 1966–75. Hun var også et engasjert medlem av den norske delegasjonen til Nordisk Råd 1962–73. På Stortinget var hun medlem i to faste komiteer, Administrasjonskomiteen og Kirke- og undervisningskomiteen. 1969–73 var hun formann for Protokollkomiteen.

For øvrig var hun medlem av styret for Oslo kommunale funksjonærers forening fra 1948, styremedlem i Kommunale funksjonærers landsforbund 1948, formann 1952–62, og styreformann for Norges kvinnelige agronomlag 1950–63. Hun var Norges Bondekvinnelags representant i Kvinners frivillige beredskaps hovedkomité 1951–62 og i Selskapet for Norges Vel 1959–77. Hun var medlem av Kringkastingsrådet og programutvalget 1961–70.

Berte Rognerud var munter og uhøytidelig – alltid med en ny Toten-historie på lager. Alltid på farten, alltid aktiv enten på Stortinget eller på reise rundt i landet. En ivrig sekretær som lette etter henne for et viktig møte, spurte til slutt fortvilet: “Hvor er Berte?” “Har du sett etter på talerstolen,” fikk han til svar. Og der var hun!

Kilder og litteratur

  • HEH, flere utg.
  • Nordby, bd. 1, 1985
  • i Stortinget i navn og tall (flere utg.)
  • samtale med Rogneruds datter Anne Berit Haslum