Friidrettsutøver. Foreldre: Trygve Tøien (1895–1977) og Louise Larsen (1896–1974). Gift med friidrettsutøver, senere salgssjef Roar Berthelsen (3.11.1934–1990), sønn av Edmund Berthelsen (1890–1957) og Ingerta Guldbrandsen (1904–88).

Berit Berthelsen var den fremste kvinnelige norske friidrettsutøveren i en fase hvor kvinnefriidrett var lavt prioritert og det fantes få norske, kvinnelige utøvere som hevdet seg internasjonalt. Hun var den første kvinne fra Norge som etablerte seg som en internasjonal topputøver i friidrett.

Berit Berthelsen holdt et høyt nasjonalt og nordisk nivå på sprintøvelsene og i lengde. I lengde kjempet hun på toppnivå internasjonalt. Hun vant 35 individuelle gullmedaljer i norgesmesterskap i perioden 1962–74. Hun vant seks nordiske mesterskap, ble uoffisiell europamester i lengde innendørs to ganger og fikk en bronsemedalje i lengde i EM utendørs. I alt satte hun 34 norske rekorder, 17 av disse i lengde. Hennes bestenotering på 6,56 fra 1968 var i 1999 fortsatt gjeldende norsk rekord. Hun har 23 landskamper i friidrett og har blitt tildelt fire kongepokaler; Morgenbladets gullmedalje i 1967; Friidrettsforbundets gullmedalje i 1968, og Porsgrunds Porselænsfabriks ærespris for kvinner i 1964. I perioden 1981–1990 var hun landslagssjef for det norske kvinnelandslaget i friidrett. På klubbnivå representerte hun Hakadal IL og IL Tyrving.

Berit Tøien fikk sitt gjennombrudd 1961 da hun 17 år gammel representerte Norge i landskamp mot Danmark og satte sin første norgesrekord med 5,79 i lengde. Hun slo for alvor igjennom i norsk friidrett 1962, og 1963 vant hun sin første kongepokal. Hun satte i alt norgesrekord sju ganger i løpet av 1963, og hun ble første norske kvinne som hoppet over seks meter. 1964 deltok Berit Berthelsen i lengde i OL i Tokyo og klarte å kvalifisere seg til finalen, hvor hun kom på niendeplass. 1965 vant hun fem gullmedaljer i Nordisk mesterskap i Helsinki: 100 m, 200 m og 400 m, lengde og 4 × 100 m stafett. For disse resultatene ble hun kåret til Nordens fremste idrettskvinne i 1965.

1967 vant Berit Berthelsen lengdekonkurransen i det uoffisielle europamesterskapet innendørs i Praha. Det var en stor prestasjon med tanke på at mesterskapet ble arrangert i mars og at det ikke fantes innendørshaller for friidrett i Norge på det tidspunktet. Hun ble tildelt Morgenbladets gullmedalje for denne bragden. Også året etter ble hun uoffisiell europamester i lengde. Under OL i 1968 oppnådde Berit Berthelsen det beste norske friidrettsresultat med en sjuende plass i lengde. Resultatet var likevel skuffende siden Berthelsen hadde vært i meget god form før mesterskapet, men hun ble skadet i Mexico før konkurransen tok til. Tidlig på høsten hadde hun satt ny norsk og nordisk rekord med 6,56 under en landskamp mot Finland på Bislet. Den er fortsatt (1999) det beste lengdehopp noen norsk kvinne har gjort. Europamesterskapet i friidrett i Athen 1969 var hennes siste store internasjonale konkurranse. Hun fikk bronsemedalje i lengde etter et hopp på 6,44, bare én cm fra sølvmedaljen. Det var det beste norske resultatet i mesterskapet og den første medalje til en norsk kvinne i et internasjonalt friidrettsmesterskap.

Berit Berthelsens virkelige storhetstid på friidrettsbanen var i slutten av 1960-årene. Det var da hun oppnådde sine beste resultater, og det var da hun viste at også norske kvinner kunne hevde seg internasjonalt. På nasjonalt nivå holdt hun seg lenger i toppen. Hun vant sitt siste NM i lengde 1974. Berit Berthelsen var ferdig utdannet lærer 1967 og har siden jobbet i skolen. Hun har også vært øvingslærer ved Norges idrettshøgskole.

  • E. Munthe-Kaas (red.): Sportsboken 1964–69
  • Aa. Møst (red.): Høydepunkter i norsk friidrett, 1971
  • R. Bryhn og K. A. Tvedt (red.): Kunnskapsforlagets Idrettsleksikon, 1990
  • Aa. Møst m.fl.: Raskest, høyest, lengst i 100 år. Norsk friidrett 1896–1996, 1995
  • tTelefonintervju med Berit Berthelsen