Skiløper. Foreldre: Personalsjef Kristen Kvello (1931–) og Kari Overvik. Gift 1979 med skiløper Ove Robert Aunli (12.3.1956–).

Berit Aunli var den første norske, kvinnelige langrennsløper som vant individuell gullmedalje i et internasjonalt mesterskap. Hennes storhetstid som langrennsløper strakk seg fra slutten av 1970-årene til midten av 1980-årene.

Berit Aunli er datter av Kristen Kvello, som selv var en god skiløper og sentral skikkelse i det norske skimiljøet i 1960- og 1970-årene. 1979 giftet hun seg med Ove Aunli, som var en av Norges ledende mannlig langrennsløpere i 1980-årene.

Da Norge ble den ledende nasjonen innen kvinnelangrenn i 1980-årene, var Berit Aunli den fremste av de norske løperne. Som junior vant hun ingen individuelle mesterskap, men opplevde å bli stafettmester for Sør-Trøndelag i junior-NM. På seniornivå skulle det imidlertid bli mange mesterskapstitler både nasjonalt og internasjonalt, individuelt og i stafett. Hun fikk sitt nasjonale gjennombrudd 1977 på Røros, da hun ble norgesmester på 5 km og 10 km i løpet av tre dager. Til sammen vant hun 15 norske mesterskap i perioden 1977–82: 5 på 5 km (1977–78 og 1980–82), 4 på 10 km (1977 og 1980–82), 2 på 20 km (1978 og 1980), og 4 i stafett (1977–78 og 1980–81). Hun har også blitt tildelt tre kongepokaler. Hun måtte imidlertid vente lenger før hun hevdet seg helt i verdenstoppen. Under OL i Lake Placid 1980 gikk hun på det norske stafettlaget som oppnådde tredjeplass. Berit Aunli fikk den beste norske individuelle plassering i kvinnelangrenn, men ble likevel ikke bedre enn nummer 13.

1981 gikk det bedre. Da ble Berit Aunli nummer to sammenlagt i verdenscupen, og hun vant 20 km under prøve-VM i Holmenkollen. 1982-sesongen ble det absolutte høydepunkt i skikarrieren hennes. I løpet av én uke i februar i Oslo vant hun tre gullmedaljer og én sølvmedalje. VMs første øvelse var 10 km. Hun hadde ikke noe spesielt gunstig startposisjon, siden hennes raskeste konkurrenter startet noen minutter etter henne. Men føret var raskt og det var også Berit Aunli. Tidlig i løpet tok hun en klar ledelse, som hun beholdt til mål. Dette var til da den raskeste 10 km noen kvinne hadde gått, den første under halvtimen (29.25,9). Hun slo sin nærmeste konkurrent, Hilkka Riihivuouri fra Finland, med over 20 sekunder. Den neste øvelsen var 5 km. Igjen fikk Berit Aunli den raskeste tiden på distansen til da, og igjen var Riihivuouri den sterkeste utfordreren. Etter stafetten kunne Berit Aunli motta sin tredje gullmedalje etter å ha gått tredje etappe på det norske laget. Den siste distansen i mesterskapet var 20 km og Berit Aunli var svært nær ved å gjøre “rent bord”, men måtte til slutt se seg slått med 3,4 sekunder av Raisa Smetanina fra Sovjetunionen.

Et spesielt poeng fra VM i Holmenkollen var at Berit Aunlis far, Kristen Kvello var speaker på langrennsarenaen. Han befant seg dermed i den særegne situasjonen at han kunne telle sin datter inn til tre gullmedaljer. Senere på vinteren sikret hun seg også sammenlagtseieren i verdenscupen.

Sesongen 1983 deltok ikke Berit Aunli i skirenn, hun fødte i stedet sønnen Odd Kristen. Hun kom tilbake 1984 da hun ble olympisk mester i stafett i Sarajevo. Hun tok også sølv på 5 km og kom på 4. plass på 10 km. Under VM i Seefeld 1985 var hun med på det norske stafettlaget som vant sølvmedaljen. Det var hennes siste plassering på internasjonalt toppnivå.

Berit Aunli ble tildelt Morgenbladets gullmedalje 1982 og Homenkollmedaljen 1983.

  • Sportsboken 1983–84, 1983
  • Kunnskapsforlagets idrettsleksikon, 1990
  • HEH 1994
  • Skimuseets arkiv