Planteforsker. Foreldre: Lensmann Christoffer Larsen (f. 1813) og Olea Bredesen Ramsøyen (død før 1865). Ugift. Bror av Amund Bredesen Larsen (1849–1928).

Bastian R. Larsen var en pioner innen plantedyrking. Han er best kjent som grunnlegger av frøkontrollen i Norge og for utvikling av forskningsmetoder i jordbrukets plantedyrking. Metoder som bærer hans navn er fortsatt i bruk verden over.

Larsen ble født i Grue i Solør, der hans far var lensmann. 1870–72 gikk han på latinskolen i Skien, men uten å ta eksamen. Han ble agronom fra Jønsberg landbruksskole 1876 og landbrukskandidat fra Den høyere landbruksskole i Ås 1882. Han var lærer på Haug landbruksskole 1882–86, og innimellom skolegang og studier høstet han erfaring som lærling på gård og som gårdsbestyrer. Han foretok flere studiereiser til Danmark og Sverige for å studere frøkontroll og forskningsmetodikk.

Larsen så tidlig betydningen av god kvalitet på såvarene. Markedsvare av engfrø var den gang alt fra oppsop på høygulvet til utenlandsk frø som ikke passet for norske dyrkingsforhold. Bransjen hadde heller ikke noe kontrollorgan. Ved hjelp av sine kontakter og sin kjennskap til frøkontrollarbeid i utlandet etablerte han en egen frøkontroll i Norge 1884.

Det er likevel Larsens innsats innen jordbrukets forskningsvirksomhet som teller mest. Han begynte med den første organiserte forskningsvirksomhet innen jordbrukets plantedyrking 1889 i regi av Selskapet for Norges Vel. Kunnskapen om forsøksmetodikk og forsøksteknikk var meget mangelfull når det gjaldt rent forsøkstekniske forhold som plassering av forsøkene, antall forsøksledd, antall gjentak, rutefordeling, rutestørrelse, ruteform, radavstander, såmengder m.m. En hadde heller ingen effektive metoder til å skille virkningen av et forsøksledd fra andre forhold som kunne påvirke resultatene.

Larsen var meget tidlig klar over forsøkenes ufullkommenhet og betydningen av å få riktige, nøyaktige og sikre resultater. Allerede 1894 tok han i bruk sin egen målestokkmetode i markforsøk for å eliminere virkningen av jordvariasjon på forsøksresultatene. 1897 la han, som en av de første i verden, frem resultater av undersøkelser om rutestørrelse og rutefordeling i markforsøk, basert på sine senere så berømte blindforsøk.

Forskningsvirksomheten resulterte i flere avhandlinger, som ble lagt merke til internasjonalt. Viktigst var Om Metoder for Markforsøg og Om muligheter for å innskrenke de feil som ved markforsøgene betinges av jordens uensartethet. Han skrev et stort antall artikler i fagpresse og dagspresse og beretninger om utført forskningsarbeid hvert år i perioden 1889–1918. Han gav også ut Erindringsliste over planteslag og kulturmidler hvert år fra 1904. Denne var lenge jordbrukernes viktigste kildeskrift for plantedyrking i praksis.

Etter å ha vært styrer ved Vinterlandbruksskolen og styrer for frøkontrollstasjonen i Kristiania, ble Larsen 1889 tilsatt som leder av Selskapet for Norges Vels forsøksvirksomhet i jordbruket. Da Norges landbrukshøiskole 1898 tok over denne virksomheten, ble han tilsatt som overlærer ved høyskolen og kunne fortsette som leder av den forsøksvirksomhet han hadde startet 1889. Han var professor ved høyskolen 1914–18 og konstituert direktør 1913–18.

Larsen var ikke gift, og han brukte all sin tid til faget. Han hadde et kristent livssyn og tok seg gjerne tid til omsorg for sine medmennesker, som ofte søkte ham som rådgiver og sjelesørger.

Bastian R. Larsen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1909 “for fortjeneste av landbruket”. Han var også ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen.

  • Aarsberetninger om Norges Landbrukshøiskoles Akervekstforsøg, årlig 1889–1918
  • Om Metoder i Markforsøg, den 2. nordiske landbrukskongress, Stockholm 1897
  • Erindringsliste over planteslag og kulturmidler, årlig 1904–18
  • Om muligheter for å innskrenke de feil som ved markforsøgene betinges av jordens uensartethet, i Tidsskrift for Landbrugets Planteavl,København 1905
  • Om Akervekstforsøgenes mangler, i Tidsskrift for det norske landbrug,1906
  • Arbeidsregler for de spredte markforsøk under Norges landbrukshøiskoles akervekstforsøk, 1918
  • Bastian R. Larsens egne verker (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • K. Vik: biografi i NBL1,bd. 8, 1938
  • Delphin Amundsen,1947