Marineoffiser og radiopioner. Foreldre: Fogd Alfred Hagbarth Nærup (1850–1938) og Petra Alvilde Lund (1849–1921). Gift 16.12.1906 med Ruth Bruu (f. 9.6.1887), datter av grosserer Thorvald Bruu (1857–1913) og Cornelia Bull (1860–1942). Navneendring til Gottwaldt 1901.

B. L. Gottwaldt var en av Norges mest kjente og allsidige marineoffiserer. Både innenfor radiotelefoni og på polarflygingens område regnes han som en av pionerene.

Gottwaldt vokste opp i Kristiania og drog til sjøs 15 år gammel. Høsten 1898 begynte han på Sjøkrigsskolen. Han ble sekondløytnant 1901 og premierløytnant 1904.

Gottwaldt hadde flere studieopphold i utlandet. 1904–06 var han i Berlin, ved Technische Hochschule, Charlottenburg. Her studerte han elektroteknikk, telegrafi-telefoni, signalvesen og radioteknikk. 1906 fulgte studier i skipsbygging og artilleri ved Armstrong Whitworth & Co., Newcastle. Senere fulgte studiereiser i Tyskland og Nederland. 1912 ble han utnevnt til kaptein. 1914 var han nestkommanderende på torpedodivisjonsbåten Valkyrien.

Fra 1907 var Gottwaldt tilknyttet Marinens minevesens radioavdeling, først som assistent og senere som avdelingsleder, en stilling han hadde til 1918. Han hadde da vært delegat til den internasjonale radiotelegrafikonferansen i London 1912. I årene 1920–24 var han à la suite (utenfor nummer) i marinen.

Gottwaldt var med på å starte firmaet Norsk Marconikompani i Oslo 1918 og var teknisk direktør der i perioden 1919–25. Selskapet var en av pådriverne for innføring av trådløs telefoni i Norge, særlig med tanke på handelsflåten, og Gottwaldt var medarrangør av den første offentlige demonstrasjon av det nye mediet i Norge (overføring mellom Kristiania og Horten) 12. februar 1920. Han utgav også en håndbok for radioamatører og innså tidlig hvilke muligheter som lå i den nye teknologien. 25. januar 1923 deltok han i Norsk Radioklubs og Telegrafverkets første demonstrasjon av virkelig kringkasting (eller broadcasting, som fremdeles var den alminnelige betegnelsen) her i landet. 1926 deltok Gottwaldt som radiooperatør i Roald Amundsens polflyging med luftskipet Norge. Ferden gikk fra Roma til Svalbard og videre til Teller i Alaska. Etter dette fulgte en aktiv periode som offiser, blant annet som nestkommanderende på panserskipene Norge og Tordenskiold 1927.

Gottwaldt var sjef på kommandofartøyet Heimdal 1929–30. Deretter var han sjef for Oscarsborg torpedo- og mineforsvar 1932–36, sjef på oppsynsskipet Fridtjof Nansen 1937, mineleggeren Olav Tryggvason 1937–38, samt sjef på panserskipet Norge under rekruttøvelsene. Som sjef på Fridtjof Nansen tjenestegjorde han i oppsynsavdelingen i Nord-Norge og fiskerioppsynstjeneste ved Island. Gottwaldt ble kommandørkaptein 1935 og kommandør 1938. 1938–40 var han sjef for øvelsesavdelingen, som bestod av mineleggeren Olav Tryggvason og jageren Sleipner. Han ble sjef for kommanderende admirals adjutantstab 1939. Samme år ble han sjef for marinens eskadreøvelser.

Under krigshandlingene etter det tyske overfallet 9. april 1940 var Gottwaldt sjef for Romsdalsfjord Sjøforsvarsavsnitt. Her tjenestegjorde han under vanskelige forhold fra 13. april. Fra 10. mai 1940 tjenestegjorde han i Tromsø og i Forsvarets overkommando. Han tok avskjed fra marinen 30. august 1945.

Gottwaldt var en av Roald Amundsens nære venner og medarbeidere. Sjøoffiserene hadde stor respekt for ham, både som fagmann og radioekspert og som kjenner av ishavsforholdene. Han hadde en utpreget humoristisk sans og var full av gode historier som han kunne fortelle med glimt i øyet. Og han hadde store evner som tegner, ikke minst var han i stand til å lage svært treffende karikaturtegninger, noe som trolig kunne ha skaffet ham et levebrød i datidens vittighetsblader.

For sitt radiotekniske arbeide, både i og utenfor marinen, fikk Birger Gottwaldt 1926 Kongens fortjenstmedalje i gull. Samme år ble han ridder av St. Olavs Orden for gjennomføringen av polflukten med luftskipet Norge. I tillegg hadde han Deltagermedaljen og flere utenlandske ordener.

  • Elementær radiotelegrafi. Haandbok for praktiserende radiotelegrafister, 1915
  • Radio-amatøren. Haandbok for nybegyndere, 1923
  • medarbeider i R. Amundsen: Den første flukt over Polhavet, 1926
  • B. Keyser Barth: Norges militære embedsmenn 1929,1930
  • Sjømilitære Samfunds Kalender 1814–1964,1964
  • nekrolog i Aftenp.16.4.1968
  • nekrolog i Norsk tidsskrift for sjøvesen,1968
  • HEH 1964
  • Hvem Hva Hvor 1969, 1969
  • H. F. Dahl: Hallo-hallo!, bd. 1 i NRKs historie, 1975/1999