August Western

Western vokste opp i Christiania, var elev ved katedralskolen der og tok examen artium i 1874. Språklig-historisk embetseksamen avla han i 1879 med fagene norsk, tysk, engelsk og fransk. I 1893 ble han dr.philos. på avhandlingen De engelske bisætninger. En historisk-syntaktisk studie, og året etter ble han medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania.

I 1881 ble han lærer ved Fredrikstad kommunale høiere almenskole, i 1898 overlærer, og 1910–1926 var han rektor ved samme skole. Også som pensjonist ble han boende i Fredrikstad. Hans liv forløp stille og uten store omskiftelser.

Som skolemann ville Western være med på å innføre et nytt grunnlag for allmenndannelse som bygde på morsmålet og de levende språk, til avløsning av det klassiske. Han var her inspirert av Knud Knudsen, som hadde vært hans lærer på katedralskolen.

I fremmedspråksundervisningen gikk han nye veier, idet han ville gi talemålet en sterkere plass med den såkalte «direkte metode». I 1886 var han med på å stifte foreningen Quousque tandem med det formål å reformere undervisningen i nyere språk. Selv om språkvitenskapen var hans hjertebarn, var han en dyktig lærer og trivdes godt med skolearbeidet. En av hans elever har skrevet: «Han kunne bli oppfattet som streng og myndig, men bak skolemesterbriller slo humoren gnister.» Men hans viktigste pedagogske innsats bestod i lærebøker i engelsk og norsk.

I 1882 gav Western ut Engelsk lydlære for studerende og lærere, den første vitenskapelige innføring i emnet i Norden. Det trengtes nye lærebøker i «de levende språk» for at den nyspråklige linje i gymnaset skulle kunne holde et nivå som svarte til latinlinjens og reallinjens. Han skrev Outlines of English Institutions og gav ut et utvalg av engelsk litteratur sammen med Knud Brekke. Vitenskapelige arbeider er On Sentence-rhythm and Word-order in Modern English og Some Remarks on the Use of English Adverbs.

Etter hvert flyttet Western sin forskning over til norsk språk. Han var særlig opptatt av forholdet mellom det talte riksmål og den gjeldende rettskrivning. I 1888 trykte han artikkelen Om norske dobbeltformer, det vil si ord som har både en norsk uttale og en variant som bygger på dansk skrift, for eksempel lage – lave. Han ivret for at norske former skulle få plass i riksmålets rettskrivning, og var med på å forberede reformen av 1907. Reformen av 1917 kritiserte han, men ønsket den vedtatt.

Hans største vitenskapelige verk er Norsk riksmålsgrammatikk, som ble ferdig 1921. Den er på nesten 600 sider og brukte et delvis nytt fremstillingssystem, idet grammatikken deles i en logisk del og en formell del. Den inneholder også et vell av sitater fra norsk litteratur. Verdifull var også artikkelen Om verbets aksjonsarter i norsk. Allmenn lingvistikk streifer han innom i Tankens makt over språket.

En byste av August Western ble reist i Skoleparken i Fredrikstad i 1934.

• Engelsk lydlære for studerende og lærere, 1882
• Om norske dobbeltformer, i Arkiv för nordisk filologi, nr. 4, 1888, s. 1–25
• De engelske bisætninger. En historisk-syntaktisk studie, 1893
• Om brugen af can, may, must, VKS Skr., nr. 1, 1897
• On Sentence-rhythm and Word-order in Modern English, VKS Skr., nr. 5, 1908
• Some Remarks on the Use of English Adverbs, i Engelske Studier, 36, 1908, s. 75–90
• Norsk riksmålsgrammatikk, 1921
• Tankens makt over sproget, 1926
• Om verbets aksjonsarter i norsk, i Festskrift til Hjalmar Falk, 1927

• riksmål

• T. Knudsen: «Minnetale over August Western», i DNVA Årbok 1947, s. 55–63