Politiker. Foreldre: Gårdbruker Senius Spaabæk (1886–1948) og Helga Mogensen (1890–1958). Gift 21.9.1946 med disponent John Herbert Gjertsen (19.5.1909–9.3.1990), sønn av disponent Hans Jørgen Gjertsen (1881–1956) og Petra Judith Torgersen (1880–1973).

Som statsråd ble Astrid Gjertsen banebryter for avregulering, forenkling og effektivisering i forvaltningen og for en forbrukerpolitikk med “det åpne samfunn” som siktemål. Særlig kjent ble hun for å kjempe frem fleksible åpningstider i butikkene. Hennes mangesidige reformarbeid ble et hovedtrekk i regjeringen Willochs politiske profil.

Hun vokste opp på en gård på Jylland og fullførte gymnasopplæring i Horsens 1946. Året før hadde hun som hjelpearbeider for Røde Kors møtt sin tilkommende mann i transportene av nordmenn som ble fraktet hjem fra tysk fangenskap. Etter inngått ekteskap har hun bodd i Norge, først en kort tid i Oslo, så på Borøya i Tvedestrand.

1967 begynte Astrid Gjertsens karriere i kommune- og fylkespolitikken, først som representant for Høyre i Tvedestrand kommunestyre, og siden i en rekke verv i sykehussektoren – især var hun den drivende kraft bak byggingen av sykehjem i Tvedestrand 1974. Hun engasjerte seg også sterkt i Norges husmorforbund (medlem av landsstyret 1968–74) og FN-sambandet.

Hun ble vararepresentant til Stortinget for Høyre i Aust-Agder 1969 og møtte store deler av perioden. Fra 1973 ble hun fast representant, etter en meget personlig valgkamp som reddet det utsatte mandatet. På Stortinget engasjerte hun seg især i forbrukerpolitikk, sosialpolitikk, likestilling og pressestøtte. I den skarpe abortstriden i Høyre 1979–80 stod hun for en restriktiv linje. 1978–82 var hun annen viseformann i Høyre.

I Kåre Willochs regjering 1981 ble Astrid Gjertsen utnevnt til forbruker- og administrasjonsminister – et relativt anonymt felt under tidligere regjeringer. På kort tid løftet statsråd Gjertsen det opp til å bli et sentralt reformområde. Med sin uforferdede energi, åpne og humørfylte lederstil og praktiske holdning til sakene drev hun frem en lang rekke endringer på en rekke til dels gjennomregulerte områder – mange av dem på eget initiativ, men noen også som oppfølging av allerede fremlagte forslag.

En fullstendig avvikling av alle pris- og avansereguleringer gjennomførte hun raskt. Det gjaldt å åpne for konkurranse til forbrukernes beste. Systemet med maksimalpriser på boliger (og medfølgende “betaling under bordet”) ble avskaffet, arbeidet for barnehagedekning og likestilling ble påskyndet og en rekke kompliserte lover sanert. Fremfor alt fikk forbrukerpolitikken et nytt fortegn: Før hadde vekten vært lagt på å beskytte forbrukerne mot kyniske produsenter og markedsførere. Gjertsen satset isteden på forbrukernes evne og vilje til selv å foreta fornuftige valg, og hun arbeidet iherdig for å utvide deres valgmuligheter gjennom sunn konkurranse og bedre service fra de offentlige apparater. Hun formet selv slagordet for denne omlegningen: “Det åpne samfunn”.

1982 lanserte hun “Aksjon publikum” – i nært samspill med rasjonaliseringsdirektør og tidligere Ap-statsråd Inger Louise Valle. Målene var forenkling, oversiktlighet og forutsigbarhet i forvaltningens operasjoner og raskere og bedre betjening av publikum. Aksjonen fikk bred mediedekning og ble en vinnersak for statsråden.

Vanskeligere ble kampen for å erstatte “lukkeloven” med lovregler om langt mer fleksible åpningstider for butikkene. Til nå hadde loven stilt rigorøse krav om lukning på ettermiddags- og kveldstid og full stengning på helligdager (unntatt for kiosker og bensinstasjoner), og brudd på reglene kunne medføre fengselsstraff. Nye krav var blitt reist om lørdagsstengning. Gjertsen la kursen i motsatt retning – lengre åpningstider og større fleksibilitet, av hensyn til kundenes varierte livsmønstre; her fulgte hun opp forslag fra Åpningstidsutvalget. Den voldsomme motstanden som deler av fagbevegelsen reiste, ble fulgt opp av både Arbeiderpartiet og mellompartiene. Først 1983 ble en mer liberal lov drevet igjennom, men noen kompromisser var blitt nødvendige for å sikre flertall i Stortinget.

Underveis hadde statsråd Gjertsen valgt å mobilisere forbrukeropinionen, gjennom lange foredragsreiser og utallige møter hvor hun utfoldet sin sjarm og overtalelsesevne. Det bar frukt. Hun ble snart en folkekjær statsråd, og selv skeptikere i mediene noterte at hun var blitt regjeringens mest positive overraskelse. Også i de kompliserte forhandlingene om inntektspolitikken for primærnæringene var hennes kombinasjon av saklig styrke og tillitskapende evner et aktivum for regjeringen. Hun satte sterkere spor etter seg enn de fleste norske statsråder har maktet.

April 1986 ble karrieren brutt av personlig tragedie: Det ble kjent at hun hadde gjort forsøk på å endre på beløpene på noen drosjeregninger, og hun måtte søke avskjed og havnet i dyp krise. Men da det rettslige etterspillet var sluttført, satset hun alle sine krefter på å reise seg igjen til ny innsats, og lyktes. Nå opparbeidet hun sin eiendom Rosenlund på Borøya til en spennende mønsterhage av stor skjønnhet, drevet etter økologiske prinsipper, og stadig utvidet av hennes kreative fantasi og store arbeidskraft. Grupper fra fjern og nær kom reisende for å delta i hennes hagevandringer og lære om hennes prinsipper for hagedrift. På ny ble hun en landskjent skikkelse, som hagedyrker, og en flittig brukt foredragsholder også om slike emner. I 2005 ble Rosenlund solgt.

  • HEH 1979
  • Nordby
  • G. Apenes, E. Lae, L. R. Langslet og I. I. Willoch (red.): Åpne dører. Venneskrift til Astrid Gjertsen på 70-årsdagen 14. september 1998, Fredrikstad 1998
  • opplysninger fra Astrid Gjertsen