Faktaboks

Asta Nørregaard
Asta Elise Jacobine Nørregaard
Født
13. august 1853, Christiania
Død
23. mars 1933, Oslo
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Infanterikaptein Hans Peter Nørregaard (1818–72) og Elise Jacobine Hesselberg (1821–53). Ugift. Filletante (fars kusine) til Benjamin Nørregaard (1861–1935; se NBL1, bd. 10).
Asta Nørregaard

Selvportrett 1889

Asta Nørregaard
Av /BONO, NTB Scanpix ※.

Asta Nørregaard ble ansett som en lovende og dyktig kunstner i 1880-tallsgenerasjonen i norsk malerkunst. Ved å ta et skritt til siden og vie seg til overklassens portrettmaleri i en førmoderne tradisjon, passet hun ikke lenger til modernismens kunstsyn og ble marginalisert og glemt.

Nørregaards familie tilhørte et beskjedent borgerlig miljø i Christiania. Hun og en eldre søster ble tidlig foreldreløse, og begge forble ugifte. Asta Nørregaard fikk sin første utdannelse ved Knud Bergsliens malerskole for kvinner, og sammen med Harriet Backer ble hun tidlig lagt merke til som en dyktig elev. Fra 1875 fortsatte hun sin skolering, først i München og fra 1879 i Paris, et veivalg hun delte med mange av sine samtidige kunstnerkolleger. I München perfeksjonerte hun seg i den akademiske tradisjonen, i Paris mottok hun bestemmende inntrykk både fra akademisk realisme og fra det mer moderne friluftsmaleriet. Léon Bonnat var i en periode hennes lærer og ble hennes forbilde som portrettmaler.

Asta Nørregaard bodde i Paris til 1885; de siste årene arbeidet hun selvstendig med egne prosjekter. Hennes produksjon i denne perioden viser stor variasjon i tematikk og form. Portrettet ble tidlig en viktig sjanger og omfatter både uformelle bilder som det Manet-lignende Maggie Plahte og Maggie reiseklar (begge 1881) og mer formelle portretter, som Anette Birch, antatt på Paris-salongen 1882. Impresjonistiske studier hører også til arbeidene i disse årene (Villiers-le-Bel, Musikkinteriør). L'attente de Christ viser imidlertid at ambisjonene også omfattet det prestisjefylte historiemaleriet. Bildet ble antatt på Salonen 1881 og førte til et oppdrag på altertavlen i Gjøvik kirke. Selvfremstillingen I atelieret er malt for å markere at altertavlen er fullført. Kunstneren betrakter selvsikkert sitt verk og demonstrerer gjennom bildets ulike detaljer sin profesjonalitet.

Nørregaard vendte tilbake til Kristiania 1885, og frem mot 1889 ser hun ut til å ha forfulgt en bevisst karriereplanlegging. Hun etablerte seg som sjanger- og portrettmaler og hadde flere prestisjefylte oppdrag (Gisle Johnson, C. P. Caspari). Pastellportrettet av Edvard Munch, som viser den 22 år gamle Munch i en studiesituasjon, er et av de første portrettene av kunstneren. 1887–89 oppholdt Nørregaard seg i Italia og Frankrike. Hun tok opp tråden fra Paris-tiden, malte lysfylte impresjonistiske landskaper og upretensiøse figurmalerier (Lesende dame ved vindu, Angelo) og mer ambisiøse sjangermalerier inspirert av fransk akademisk realisme (Bondekone fra Normandie, Midnattsmesse i et fransk kloster).

1889 inntrer skiftet i Asta Nørregaards kunst. Portrettene blir helt dominerende i hennes produksjon, i alt ca. 300 portretter, alle i naturlig størrelse. Hun fikk oppdrag fra offentlige tjenestemenn, direktører og andre øvrighetspersoner, men det er i portrettene av landets rike og konservative høyborgerskap hun skaper sine mest interessante bilder. Evne til portrettlikhet og krav til en realistisk fremstilling, en viss idealisering og fravær av psykologisk dybdeboring, som tiden ellers fordret, fant gehør hos oppdragsgiverne. I perioden 1890–1905, som var hennes beste, malte hun ifølge egen katalog 116 portretter, 70 av dem i pastell. Mannsportrettene er malt i mørke oljefarger med blank ferniss (Niels August Andresen Butenschøn).

Nørregaard når sine mest originale resultater i portrettene av borgerskapets kvinner. Hun bruker de myke pastellkrittene for å få frem et sart, feminint uttrykk, og med sin virtuose teknikk eksellerer hun i å illudere dyrebare stoffer i raffinerte moteriktige drakter og forfinet dekorative bakgrunner og rekvisitter. Gode eksempler er portrettene av Elisabeth Fearnley, Martine Cappelen Hjort og Dagny Kiær. Også barna ble malt i pastell, som treffende karakteriserer det milde og barnslige (Marie Andresen Butenschøn, Harald Løvenskiold).

Nørregaard uttrykte overklassens kjønnsroller ved hjelp av maleriske teknikker: Menn malt med oljefarge signaliserte soliditet og respekt, av og til pompøsitet; pastellen uttrykte skjør kvinnelighet og luksus. Samlet kan portrettene betraktes som et kollektivt portrett av den norske økonomiske og sosiale elite omkring årskiftet 1900.

Asta Nørregaards portrettkunst ble ikke forstått i det norske kunstmiljøet etter 1890, og kunsten hennes ble karakterisert som glatt og overfladisk av mistroiske kunstkritikere. Hun var en outsider og et ensomt menneske, som holdt fast ved sitt kunstsyn. Hun viste sin selvbevissthet ved for egen regning å publisere en firebinds illustrert katalog over egne arbeider, Portræter (1911). Nørregaard holdt separatutstillinger hos Blomqvist 1893, 1903, 1913 og 1925 og var en hyppig utstiller på kollektivutstillinger (kunstforeningene, Statens Kunstutstilling, nordiske utstillinger) i 1880- og 1890-årene; dessuten Salonen i Paris 1881–82 og verdensutstillingene i Antwerpen 1885 og Paris 1889. Hun mottok Kongens fortjenstmedalje i gull 1920.

I forbindelse med fremhentingen av kvinnelige kunstnerskap etter 1980 har også Asta Nørregaard møtt interesse, og verkene har vært vist på flere utstillinger (Galleri K, Oslo 1984 og Blaafarveværket 1998).

Verker

    Malerier (et utvalg)

  • Anette Birch, 1882
  • L'attente de Christ (Christus kommer!), 1881, NG
  • Maggie Plahte, 1881
  • Maggie reiseklar, 1881
  • Villiers-le-Bel, 1881, NG
  • altertavle, Gjøvik kirke, 1882–83
  • I atelieret, 1883, Norske Selskab, Oslo
  • Carl Paul Caspari, 1885, UiO
  • Edvard Munch, 1885, Munchmuseet, Oslo
  • Gisle Johnson, 1885, UiO
  • Musikkinteriør, 1885, NG
  • Bondekone fra Normandie, ca. 1887–89, NG
  • Angelo, 1888
  • Lesende dame ved vindu, 1888
  • Midnattsmesse i et fransk kloster, 1888–89, NG
  • Elisabeth Fearnley, 1892
  • Martine Cappelen Hjort, 1897, NG
  • Dagny Kiær, 1899, Oslo Bymuseum
  • Niels August Andresen Butenschøn, 1900
  • Marie Andresen Butenschøn, 1904
  • Harald Løvenskiold, 1905

    Trykt materiale

  • Portræter. I olie, pastel og kul, 2 bd. i 4, 1911

Kilder og litteratur

  • S. Willoch: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • A. Wichstrøm: Kvinner ved staffeliet, 1983 (rev. utg. Kvinneliv, kunstnerliv, 1997)
  • d.s.: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • M. Lange: To malerinner. Helene Schjerfbeck, Asta Nørregaard, utstillingskatalog Blaafarveværket, Modum 1998
  • A. Wichstrøm: “Asta Nørregaard. Aspects of Professionalism”, i Woman's Art Journal, vol. 23, nr. 1/2002

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Selvportrett (I atelieret), 1883; Norske Selskab
  • Selvportretter 1889 og 1890; begge Oslo Bymuseum
  • Selvportrett med mandolin, 1895; p.e
  • Selvportrett 1911 og ca. 1915–20, p.e
  • Nørregaard var modell for kvinneskikkelsen i Harriet Backers Blått interiør, 1883; NG

    Fotografiske portretter

  • Portrett av C. G. Rude, 1880-årene; gjengitt i Wichstrøm 1997 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 217
  • Portrett av ukjent fotograf, 1900; gjengitt sst. s. 73