Forfatter. Foreldre: Skipsmegler Andreas Hannestad (f. 1871) og Anna Marie Hervig (1873–1950 el. 1951). Gift 1) med Thoralf Einar Wilberg (1889–1960), sønn av kjøpmann Thomas Albert Wilberg (f. 1855) og hustru Elise (f. 1861), ekteskapet oppløst 1924; 2) 1930 med agronom Jacob Nicolay Roll (f. 15.4.1899), sønn av godseier Oluf Nicolay Roll (f. 1877) og Margaretha Abel (f. 1876), ekteskapet oppløst; 3) med Hans Christian Jevanord (20.1.1899–1992), sønn av kontrollør og landhandler Johannes Jevanord (f. 1848) og hustru Gina (f. 1853).

Aslaug Jevanord, bedre kjent som Anitra, er en av tidenes mest leste kvinnelige norske forfattere, med et forfatterskap på mer enn 30 bøker.

Anitra ble født som Aslaug Hannestad og vokste opp i bydelen Holmen i Gamlebyen i Fredrikstad. Hun var elev ved Vestre Fredrikstad Pikeskole. 1914 giftet hun seg med fredrikstadmannen Thoralf Wilberg, og de fikk to barn. Ekteparet bodde noen år i Stockholm før ekteskapet ble oppløst. Hun giftet seg for annen gang med Jacob Roll og bodde på Hægsvold gård i Stange utenfor Hamar fra 1930. De fikk ingen barn, og heller ikke dette ekteskapet varte. Hun giftet seg for tredje gang rett før krigen med Hans Christian Jevanord, og de fikk en sønn. Etter frigjøringen 1945 bygde hun seg sitt eget hus, Trollbakken i Veldre litt nord for Brumunddal, hvor hun bodde resten av livet. Her fikk hun ro nok til å skrive.

Aslaug Jevanord utdannet seg til danselærer i Paris. Pseudonymet Anitra ble foreslått av en venn, som mente at hun burde bruke dette navnet etter Anitras dans fra Griegs Peer Gynt-suite, fordi hun var god til å danse. Hun drev danseskole i Hedmark i mange år, og det sies at hun lærte to generasjoner hedmarkinger å danse selskapsdans.

Som skrivende menneske gjennom et langt liv ble Aslaug Jevanord identisk med Anitra både som forfatter og privat. 1924 begynte hun å skrive petitartikler for Aftenposten, om ungpiken Peggi, og dette ble til en artikkelserie som varte i flere tiår. Hun skal ha skrevet nærmere ett tusen slike petiter, i tillegg til en del andre avisartikler i 1930-årene. Romandebuten kom 1942, med En rytter i alléen, utgitt på Nasjonalforlaget. Petitserien om ungpiken Peggi ble samlet i fire bøker og utgitt samme sted. Fra 1948 og frem til 1980-årene ble bøkene hennes utgitt på Ernst G. Mortensens Forlag.

I drøyt 60 år av sitt liv levde Anitra i Hedmark. Livet på storgårdene rundt Mjøsa gjenspeiler seg i bøkene hennes. Miljøskildringene fra hverdager, høytider og festligheter hos bøndene rundt om på de brede bygder var hennes sterke side som forfatter. I årevis kom det en ny Anitra-bok hver jul, og hennes trofaste lesere syntes ikke det var en skikkelig jul uten en bok av henne under juletreet.

Man kan grovt sett dele forfatterskapet innholdsmessig i tre: Den ene gruppen utgjøres av ungpikebøkene, med Peggi som hovedperson. En annen gruppe er kjærlighetsdramaer om livet på hedmarksbygdene i 1930-årene, med de fem bøkene i Leikvin-serien som høydepunkt, skrevet i første halvdel av 1960-årene. I tillegg skrev hun noen få bøker med innhold fra Fredrikstad og Hvaler, bl.a. Glimt fra en svunden tid (1980), som inneholder minner fra barndomstiden og oppveksten.

Jevanords romaner var utrolig populære, noen av dem solgte i titusener, og i en periode skal hun ha vært den mest utlånte norske forfatter på bibliotekene i Norge. Noen av romanene ble oversatt til svensk, dansk, islandsk og tysk.

Som menneske var hun en sterk kvinne med evner og vilje til å gjennomføre det hun satte seg fore. Hun var en stor dyrevenn, omgav seg alltid med hunder og katter, hadde forkjærlighet for hester og var gjennom hele livet medlem av Dyrebeskyttelsen. Røde Kors-arbeid lå henne på hjertet; hun startet Ungdommens Røde Kors i Ringsaker og gikk i bresjen for å skaffe bygda en ambulanse.

Aslaug Jevanord døde noen få dager før hun fylte 92 år og er gravlagt ved Ringsaker kirke.

  • Ring om månen, 1943
  • En rytter i alléen, 1943
  • Farlig ung mann, 1948
  • Silkesjalet. Slektsroman fra de brede bygder, 1954
  • Herren til Leikvin, 1962
  • Arvingen til Leikvin, 1963
  • Gjenskinn fra Leikvin, 1964
  • Lys og skygge over Leikvin, 1965
  • Glimt fra en svunden tid. Noveller og skisser, 1980
  • Artikler i Aftenp. 19.6.1944, Fredrikstad Blad 10.12.1947 og Nationen 14.1.1955
  • opplysninger fra slektninger