Faktaboks

Asbjørn Larsen
Født
1. august 1936, Porsgrunn, Telemark
Virke
Industrileder
Familie
Foreldre: Verksmester Johan Fredrik Larsen (1888–1970) og Mette Kirstine Jensen (1892–1965). Gift 1) 1960 med Marie-Louise Engebretsen, ekteskapet oppløst 1979; 2) 1999 med Elin Barstad (24.5.1947—), datter av generalkonsul Odd K. Barstad (1916–86) og Mabel Barstad (1912–94).
Asbjørn Larsen
Asbjørn Larsen
Av /NTB Scanpix ※.

Asbjørn Larsen har vært en lederskikkelse i norsk olje- og gassindustri og var administrerende direktør i Saga Petroleum i 19 år. I hans tid som leder for Norges største private oljeselskap gjennomførte Saga utbyggingen av Snorre-feltet og gjorde det første oljefunn på Haltenbanken, Midgard, 1981. Dette gav støtet til utviklingen av Haltenbanken, og 1995 og 1996 påviste Saga feltene Kristin og Lavrans.

Asbjørn Larsen vokste opp i Porsgrunn og tok examen artium 1955. Han ble siviløkonom ved NHH 1960 og tok Utenriksdepartementets aspirantkurs 1961. Året etter drog han til Paris og tjenestegjorde ved Norges ambassade til 1965. 1966 tok han permisjon fra Utenriksdepartementet og ble leder for Norges Rederiforbunds skipsfartspolitiske avdeling.

Han vendte aldri tilbake til Utenriksdepartementet. I løpet av de 7 årene han var i Norges Rederiforbund, tok Norge steget inn i oljealderen. Mange private selskaper hev seg på oljetoget, men de fleste fikk en heller traurig skjebne. Det halvstatlige Norsk Hydro fikk en lederposisjon, og det helstatlige Statoil ble stiftet 1972. I februar samme år ble Saga Petroleum a.s. & co. stiftet, med tilslutning fra de største norske selskapene innen industri, skipsfart og finans. Folkeaksjeselskapet Sagapart a.s., som ble største eier i Saga, ble dannet 1973, og Larsen ble selskapets første ansatte og administrerende direktør.

1979 ble Larsen administrerende direktør i Saga, som fra 1980 ble omdannet til et ordinært aksjeselskap samtidig som det fusjonerte med Sagapart a.s. I 1980-årene vokste Saga betydelig, selv om selskapet hadde store finansielle utfordringer. Imidlertid sikret man seg et solid økonomisk fundament, og Saga fikk flere tildelinger på norsk sokkel. Flere konkurrerende oljeselskaper prøvde å overta Saga, og kampen stod om opprettholdelse av det uavhengige norske operatørmiljø. Det lykkes å mobilisere en bred front til støtte for Saga, ikke minst politisk, og stormene ble ridd av.

Den store svenneprøven kom i slutten av 1980-årene. Saga hadde gjort et drivverdig oljefunn på blokk 34/7 (Snorre-feltet), og et komplisert felt, på det som den gang var rekordstort vanndyp, skulle utbygges. Larsen og Saga ble utsatt for et massivt press, ikke minst fra myndighetene, som tvilte på feltets økonomi. Her ble Larsens evne til å manøvrere i trengt posisjon satt på prøve. Ikke bare fikk Saga gjennomslag for sine reservoar- og økonomiberegninger, men man gjennomførte teknologisk nybrottsarbeid i verdensklasse. Dessuten fikk norsk industri hoveddelen av leveransene.

Under Larsens lederskap ble det skapt et oljeselskap som var mer fritt i sin tenkning enn konkurrentene. Saga var en innovatør i forhold til leverandørindustrien, og ble av mange bedrifter sett på mer som en medspiller enn forhandlingsmotpart. Larsen gav sine medarbeidere stor frihet, noe som økte mulighetene for dristig satsning og nytenkning. Saga kom med utfordrende løsninger som tvang andre til å tenke nytt. Nytenkningen ble også reflektert i en alternativ letefilosofi som har vært med på å utvikle norsk sokkel. På Haltenbanken var Saga et pionerselskap med kreativitet og stayerevne, noe som resulterte i de store gass/kondensatfunnene Kristin og Lavrans 1995 og 1996.

Kjøpet av det britiske oljeselskapet Santa Fe i desember 1996 var, sammen med overoptimistisk verdivurdering, en ikke helt godt “timet” handel. I ettertid er det lett å se at man bommet på oljeprisutviklingen. Asbjørn Larsen gikk av som administrerende direktør 1998 og slapp ansvaret for Sagas endelige skjebne. Den ble beseglet 2000, da Norsk Hydro overtok selskapet for 34 milliarder kroner inklusiv gjeld på 14 milliarder.

Asbjørn Larsen var “Mr. Saga”"; rettskaffen, nøktern og på fornavn med alle ansatte. Han satte lagspill øverst og skapte på denne måten en Saga-kultur som var unik og inspirerende. Larsen frontet selskapet på en god måte, ikke minst i en ofte uryddig politisk verden. Dette gav tverrpolitisk aksept og tillit hos myndighetene, samt respekt fra de øvrige aktørene i oljeindustrien.

Larsen har styreverv i flere sentrale norske og internasjonale selskap, og har siden 1993 vært medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1993.

Kilder og litteratur

  • Saga Petroleum ASA (utg.): Sagaen om Saga, 1997
  • T. J. Hanisch og G. Nerheim: Norsk Oljehistorie, bd. 1, 1992
  • G. Nerheim: Norsk Oljehistorie, bd. 2, 1996
  • H. Ryggvik og M. Smith-Solbakken: Norsk Oljehistorie, bd. 3, 1997
  • E. Helle: Norges Olje – de første 20 årene, 1984
  • div. artikler i tidsskrifter og dagspresse