Gullsmed. Foreldre: Gullsmed David Andersen (1843–1901) og Sophia Gott (1848–1905). Gift 1902 med Helene Sofie Hirschholm Bentzen (29.1.1881–1.10.1966), datter av skipsfører Ivar Hirschholm Bentzen (1845–86) og Anna Juliane Wiig (1849–87). Navneendring til David-Andersen 1905. Far til Ivar David-Andersen (1903–98).

Arthur David-Andersen ledet gullsmedfirmaet David-Andersen i mer enn 50 år, og gjorde samtidig en betydelig innsats i fag- og bransjeorganisasjonene. Som formgiver gjorde han seg tidlig bemerket, og han tok opp igjen denne delen av sitt virke i høy alder.

Arthur Andersen ble født i London mens faren ennå arbeidet der som importør av norsk sølv og filigran. 1876 flyttet den lille familien til Kristiania, der faren åpnet verksted og butikk. Arthur fikk en grundig håndverks- og tegneutdannelse. Han ble først utdannet som siselør og korpusarbeider på farens verksted. 1893 tok han eksamen ved Statens Haandverks- og Kunstindustriskole (SHKS), og året etter la han ut på sin første studiereise, først til San Francisco, deretter til Berlin, der han 1895–96 dels gikk på tegneskole, dels arbeidet på et siselørverksted. Ferden gikk videre til Wien, der han var ansatt ved gullsmedfirmaet J. C. Klinkosch 1896–99, samtidig med at han var elev ved Kunstgewerbeschule. 1899 reiste han til Paris, der han gikk på Académie Julian. Under verdensutstillingen i Paris sommeren 1900 førte han tilsyn med farens avdeling på utstillingen. Han returnerte til Kristiania da utstillingen var slutt, og 15. mai 1901 avla han svenneprøve som korpusarbeider og siselør. Ved firmaets 25-års jubileum 14 dager senere løste han borgerbrev.

Svennestykket var en kanne i art noveau-stil, kanskje et av de fineste sølvarbeider i denne stilen som er laget i Norge. Den gav løfter om en fremgangsrik tid for Arthur Andersen som formgiver og håndverker. Men skjebnen ville det annerledes. Allerede 2. august samme år (1901) døde faren, og sammen med broren Alfred måtte Arthur overta ledelsen av firmaet, som akkurat da var inne i en voldsom utvikling. Han fikk ikke lenger tid til å arbeide som tegner og håndverker, men måtte konsentrere seg om forretningsdriften. Det førte ham også inn i arbeidet for gullsmedfaget, der han gjorde en uvurderlig innsats. 1905 fikk han bevilling til å anta slektsnavnet David-Andersen.

Arthur David-Andersen var formann i styret for Oslo Gullsmedmestres Faggruppe 1908–09. Året før hadde han vært med på å stifte Norges Gullsmedforbund, der han var nestformann 1907–09 og formann 1909–21. Da han gikk av som formann, ble han utnevnt til forbundets første æresmedlem. 1911 deltok han i stiftelsen av Gull- og Sølvvareleverandørenes Forening, og var formann for Sølvvarefabrikantene 1934–39. Han gjorde også en lang og viktig innsats for Oslo Håndverks- og Industriforening; i 39 år var han medlem av representantskapet (1906–45), og han var medlem av foreningens utstillingsutvalg 1909–27, de fem siste årene som formann. Da satt han også som styremedlem i foreningen. I Håndverkernes Sparebank var han styreformann 1929–45, og i Kunstindustrimuseet i Oslo styremedlem 1934–49.

Parallelt med denne innsatsen i viktige håndverksorganisasjoner og -institusjoner, opplevde David-Andersens gullsmedforretning også en rivende utvikling. 1927 ble firmaets nye forretningslokaler på Egertorvet innviet, og 1930 flyttet verkstedet til en ny bygning i funksjonalistisk stil i Trondheimsveien 135. 1946 tok David-Andersen inn sønnen Ivar som kompanjong i firmaet, og 1952 overlot han ledelsen av bedriften til sønnen.

Arthur David-Andersen var 77 år gammel, og nå startet en ny og produktiv periode som tegner for ham. I 1950- og 1960-årene tegnet han en lang rekke gjenstander i et tidstypisk og sikkert Scandinavian Design-formspråk. Spesielt vellykket var en enkel og elegant kaffekanne. Så sent som 1966 ble den da 91-årige David-Andersen tildelt Merket for god design for en sølv serviettring.

For sin innsats for gullsmedhåndverket mottok Arthur David-Andersen flere utmerkelser, bl.a. Norges Gullsmedforbunds hederstegn i gull 1925, Oslo Håndverks- og Industriforenings hederstegn 1946 og Stadshauptmann Ytteborgs ærespris 1950. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1954.

  • HEH 1968
  • David-Andersen 1876–1951, 1951
  • J.-L. Opstad: David-Andersen 100 år i norsk gullsmedkunst. Gullsmedkunst og stilhistorie 1876–1976, 1976