Billedhugger. Foreldre: Gårdbruker Nils Nilsen Vigeland (1865–1961) og Andrea Mathilde Aanensen (1873–1940). Gift 26.4.1928 med avdelingssjef i Postverket Nora Fjære (2.10.1900–28.11.1979), datter av lærer og redaktør Kristian Fjære (f. 1860) og Kristine (“Stina”) Eriksen (f. 1864). Fillenevø (kusines sønn) av Gustav Vigeland (1869–1943) og Emanuel Vigeland (1875–1948).

Arne N. Vigeland utmerket seg særlig med sine tallrike dyreskulpturer, flere av dem plassert til pryd i parker, på gater og plasser i norske byer og tettsteder. De er realistisk modellert, men de beste kombinerer dette med en elegant linjeføring og sikker sans for komposisjon, som Kronhjorter på Eidsvolls plass i Oslo. Vigeland hadde stor arbeidskapasitet og maktet i over 40 år å kombinere sin stilling i Postverket med et produktivt virke som billedhugger.

Vigeland vokste opp i et bygdemiljø, men etter middelskoleeksamen i Mandal var han postelev samme sted fra 1917 og avla posteksamen 1920. Samme år fikk han stilling i Postverket i Kristiania (Oslo) og var ansatt på heltid til omkring 1950, deretter på deltid til 1963. Hans store drøm var å bli maler. 1920–23 studerte han maleri ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS), men måtte avbryte som følge av allergi mot terpentin. I stedet tok han opp modellering ved SHKS under billedhuggeren Torbjørn Alvsåker 1927–28, deretter ved Statens kunstakademi under Wilhelm Rasmussen 1928–30 og våren 1931. Vigeland ble boende i Oslo livet ut, fra 1958 i kunstnerbolig med atelier på Ekely.

Vigelands kunstneriske produksjon preges langt på vei av kontinuitet. Grunnlaget var dels klassiske idealer innprentet i Rasmussens undervisning, dels inspirasjon fra realistisk skulptur, dels interessen for dyremotiver. Med stipend reiste han 1934–35 til Tyskland, Tsjekkoslovakia, Belgia og Frankrike og studerte flittig i dyrehager som Hagenbeck, Hamburg. Resultatene, både tegninger og skulpturer, viste han på kollektivutstillinger som Høstutstillingen jevnlig fra 1931. Størst lykke gjorde hans studier av hjortedyr, flere av dem førte til oppdrag om offentlig skulptur. Det er dekorative arbeider, men de beste tilføyer noe mer, som Kronhjort i Kristiansund, der dyret med sin kneisende, stolte holdning preger de idylliske omgivelsene, lik et monument i landskapet.

Vigelands første separatutstilling, i Mandal kunstforening 1947, førte til hans første av flere oppdrag om krigsminnesmerker, Monument over falne i hjembygda Sør-Audnedal. Det enkle og for sjangeren karakteristiske motivet med en stolt stående, ung gutt og hans alvorstyngede mor preges av kompakte, summariske former.

Frem til 1960-årene ble Vigeland stort sett godt mottatt av kritikerne for sine dyreskulpturer. Men etter hvert ble de av enkelte kritisert som gjentakelser. Han forsøkte seg imidlertid også med andre motiver og materialer, som keramiske veggdekorasjoner for flere av Postverkets kontorer, monumenter av anekdotisk karakter som Piken med laksen, På stripa i 50-årene, og den ruvende Halden-søylen med sin lett abstraherte fremstilling av flammer og to kvinner i skrubevegelse, til minne om brannen og avvergingen av svenske troppers beleiring av byen 1716.

Arne Vigeland oppnådde en første- og en tredjepremie i konkurranser om offentlig utsmykning. Han var blant stifterne av Norsk billedhuggerforening 1946 og hadde flere tillitsverv, bl.a. styremedlem samme sted 1946–49 og 1951–63 og viseformann i Bildende Kunstneres Styre 1957–63.

    Skulpturer (et utvalg)

  • Monument over falne, 1948, syenitt, Valle kirke, Sør-Audnedal
  • Monument over falne postfolk, 1949, marmor, Hovedpostkontoret, Oslo
  • Hjortehind med kalv, 1951, bronse, Rådhusparken, Haugesund og Blackeberg skole, Stockholm
  • Sorgen og savnet (krigsminnesmerke), 1952, syenitt, Larvik
  • Kronhjort i sprang, statuettgruppe, 1956, bronse, NG
  • Kronhjorter, 1958, bronse, Eidsvolls plass, Oslo
  • Kronhjort, 1961, bronse, Rolighetsdammen, Kristiansund
  • Piken med laksen, 1963, eloksert aluminium, bybroen, Mandal
  • Halden-søylen, 1965, bronse og syrefast stål, bybroen, Halden
  • Roald Amundsen, statue, 1972, bronse, Uranienborg, Svartskog, Oppegård
  • På stripa i 50-årene, 1974, bronse, ved biblioteket, Kristiansand

    Keramiske veggdekorasjoner

  • Postkontorene i Hammerfest, 1952; i Honningsvåg, 1953; på Majorstuen, Oslo, 1955, og i Kragerø, 1964
  • R. Revold: Norges billedkunst, bd. 2, 1953, s. 431–432
  • J. Juve: “Beskjeden postmann”, intervju i Dagbl. 10.9.1954
  • Ø. Parmann: Norsk skulptur i femti år, 1969, s. 105–108, 310 og 322
  • O. Thue: biografi i NBL1, bd. 18, 1977
  • d.s.: forord i Arne N. Vigeland: Skulpturer, utstillingskatalog Kunstnernes Hus, 1977
  • H. Harsson: Arne N. Vigeland og hans kunst, Ski 1980
  • S. Rømcke Thue: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • Tegning av Gösta Hammarlund; gjengitt i Dagbl. 10.9.1954