Kjemiker og forskningspolitiker. Foreldre: Verksmester, ingeniør Arnold Edvin Jensen (1889–1970) og Borghild Olsen (1895–1967). Gift 20.8.1956 med sivilingeniør, senere professor, dr.techn. Synnøve Liaaen (1932–; se Synnøve Liaaen Jensen).

Arne Jensen ble internasjonalt kjent for studier av kjemisk sammensetning og praktisk anvendelse av tang og tare. Han markerte seg senere som en pådriver for norsk havbruk og havbruksforskning.

Jensen vokste opp i Trondheim og tok examen artium der 1946. Han studerte ved NTH under professor Nils Andreas Sørensen og tok sivilingeniøreksamen i organisk kjemi 1950. Etter vernepliktstjeneste ved Forsvarets Forskningsinstitutt på Kjeller tiltrådte han 1951 som kjemiingeniør (forsker) ved Norsk institutt for tang- og tareforskning (NITT) i Trondheim. NITT var opprettet av Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) 1949, og 1973/74 ble instituttet i sin helhet overført til Universitetet i Trondheim, som Institutt for marin biokjemi. Dette tverrfaglige forskningsmiljøet, med botanikere, kjemikere og kjemiteknologer, samt den nære daglige kontakten med professor Sørensen, preget både Jensen og hans kolleger i deres videre virke.

Instituttets kjemikere analyserte den kjemiske sammensetningen av de viktigste norske tang- og tarearter og av tangmel, etter først å ha utviklet de nødvendige metodene. Sammen med botanikernes kartlegging av algeforekomstene ble innsatsen stående som et internasjonalt anerkjent modellarbeid. Jensen fortalte senere at “selv med en slik anvendt problemstilling måtte vi gjøre et skikkelig grunnforskningsarbeid”. 1968 ble han tildelt dr.techn.-graden ved NTH for avhandlingen Carotenoids of Norwegian Brown Seaweeds and of Seaweed Meals.

1967 ble instituttets oppgaver utvidet til studiet av all primær stoffproduksjon i havet, med prioritering av planteplanktonets kjemi og biokjemi. Jensen ble utnevnt til professor i marin biokjemi ved Universitetet i Trondheim 1974. Han markerte seg som en drivkraft i Miljøverndepartementets Forskningsprogram om havforurensning i hele programperioden 1976–84. Mot slutten av 1970-årene fikk også overgjødsling (eutrofiering) av innsjøer med resulterende uønsket algevekst politisk oppmerksomhet. Eutrofiering var også aktuelt i det kystnære marine miljøet, og Jensen var leder for NTNFs Program for eutrofieringsforskning gjennom hele programperioden 1978–88. Her så han relasjoner mellom eutrofiering og akvakultur, og med et kort foredrag på NTNFs årsmøte 1984 bidrog han sterkt til å vekke både den politiske og allmenne interessen for det nye begrepet “havbruk” i Norge.

Med forskning som drivkraft skulle dette bli en moderne industri, med bidrag fra både biologer og teknologer. Jensen ledet NTNFs Planleggingsgruppe for havbruk 1984–85 og var deretter medlem av NTNFs Programstyre for havbruk i hele programperioden 1986–93. Han dannet samtidig skole for den vitenskapelige tradisjonen innenfor havbruk i trondheimsmiljøet. På samme tid så han bioteknologiens økende faglige og forskningspolitiske betydning, og han bidrog sterkt til opprettelsen av Institutt for bioteknologi ved NTH 1986 og det molekylærbiologiske senteret UNIGEN ved Universitetet i Trondheim 1988.

Også internasjonalt fremmet Jensen studiet og anvendelsen av de globale marine ressursene. Han var gjennom flere tiår med i ledelsen for International Seaweed Association og var pådriver for etableringen av det europeiske forskningssamarbeidet Aquatic Primary Biomass 1985. I 1990-årene var han særlig opptatt av studier av næringsnett og næringskjeder i havet for å utnytte den marine produksjonen til verdens økende befolkning. 1991 fikk han med seg Norsk Hydro og en rekke norske og utenlandske forskningsmiljøer i programmet Maricult (MARIne CULTivation), med senere støtte fra Norges forskningsråd og EUs forskningsprogram. Da Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi 1999 utgav sin felles visjonære rapport, Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk, var Jensen både initiativtaker og redaktør.

Arne Jensen var instituttstyrer ved NITT/Institutt for marin biokjemi i til sammen 18 år i perioden 1963–89, og 1993–96 var han dekanus ved Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi ved NTH. Han var gjesteforeleser og gjesteforsker ved flere utenlandske institusjoner, og 1963 hadde han et oppdrag som FN-ekspert på industrialisering av marine alger i Argentina. 1981 medvirket han til etableringen av tidsskriftet Aquatic Toxicology og var dets redaktør gjennom mange år. Jensen var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1976 og av Norges Tekniske Vitenskapsakademi fra 1987.

Arne Jensens innsats var kjennetegnet av entusiasme, optimisme, imponerende arbeidsevne og stor faglig bredde koblet med en utmerket formidlingsevne. Han var ikke synderlig hemmet av motforestillinger, og hans åpenhjertige tale i fagpolitiske sammenhenger skapte ikke alltid begeistring, selv om han alltid holdt fast på kravet til høy vitenskapelig kvalitet. Robert Major, tidligere direktør for NTNF, sa at “Jensen var utadvendt: Tankene hans hadde vingefang og var djerve”.

    Et utvalg

  • Carotenoids of Norwegian Brown Seaweeds and of Seaweed Meals, dr.avh., Norsk institutt for tang- og tareforskning. Report 31, Trondheim 1966
  • Å dyrke havet. Perspektivanalyse på norsk havbruk (red. sm.m. fl.), Trondheim 1985
  • Biokjemisk prosessgrunnlag, Trondheim 1988
  • Mer mat, energi og råstoffer fra havet, foredrag i NRKs P2-akademiet 26.10.1996, trykt i P2-akademiet, bd. J, 1998, s. 121–131
  • red. Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk, Trondheim 1999
  • ca. 160 artikler i vitenskapelige tidsskrifter
  • Norsk institutt for tang- og tareforskning/Institutt for marin biokjemi (utg.): Jubileumsskrift 1950–1980, Trondheim 1980
  • E. Fossheim: “100 000 nye arbeidsplasser i sikte: Havbruk vår nye kystnæring”, intervju med Arne Jensen, i Aftenp. 4.4.1984
  • G. Parmann: “Vi må forske for å utvikle norsk havbruk”, intervju med Arne Jensen, i Aftenp. 5.2.1986
  • Å. Mariussen og T. Kanstad: Evaluering av havbruksforskningen. Fra vann til hav. Prosessevaluering av havbruk som forskningspolitisk hovedinnsatsområde, Bodø 1992
  • HEH 1994
  • Å. Dragland: “De vil dyrke verdenshavene” og “Mannen og havet”, i Gemini nr. 3/1994, s. 4–5 og 6
  • A. Kjærvik: “Optimistisk bioteknolog”, intervju med Arne Jensen, i Aftenp. 5.2.1996
  • “Håp i havet”, samtale med Arne Jensen, i T. Aasland (red.): Utfordringen fra havet. Om utnyttelse av norske tang- og tareressurser, Drammen/Oslo 1997, s. 164–168
  • M. Indergaard: samtale med Arne Jensen (notater fra ca. 1 1/2 times lydopptak), 20.10.1998
  • H. Lamvik: “Arne Jensen – Aktiv nestor”, i TU nr. 8/1999, s. 5

    Fotografiske portretter

  • Portrett av Gøril Klemetsen, 1996; Informasjonsenheten, NTNU