Maler, grafiker og arkitekt. Foreldre: Banksjef Arne Holm (1880–1975) og Anne Sophie Wibye Ellerhusen (1880–1920). Gift 1938 med billedkunstner Else Hagen (1914–). Sønnesønn av Ingebrigt Holm (1844–1918).

Arne E. Holm hadde som billedkunstner, arkitekt og professor ved NTH et mangesidig virke som utøvende kunstner og pedagog. Han var en sentral kulturpersonlighet og formidler innenfor sine fagområder.

De første 7 år av Holms liv bodde familien i Bergen, men flyttet etter et par år i Kristiania til Trondheim. Familien var kunstinteressert, og i skoletiden ble Arnes tegneglede og formsans stimulert. Særlig viktig ble kontakten med professor Harald K. Stabell ved Norges tekniske høgskole (NTH), som gav unggutten oppgaver og veiledning.

Arkitektstudiet syntes å være et naturlig valg for Holm. Men etter to års studium tok han seg et friår på Kunstakademiet i Oslo under professorene Axel Revold og Jean Heiberg. 1935 var han imidlertid tilbake ved høyskolen og tok arkitekteksamen med innstilling 1937. Det følgende år var han i perioder innom Kunstakademiet, der kontakten med den danske professor Georg Jacobsen ble av stor betydning.

Det ble imidlertid ikke som arkitekt Holm skulle gjøre sin store innsats, men som pedagog. 1938, samme år som han giftet seg med billedkunstneren Else Hagen, ble han hjelpelærer på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS), fra 1944 lærer og fra 1947 overlærer. Her bygde han opp en formklasse for interiørarkitekter, møbelsnekkere og brukskunstnere. 1947 ble han ansatt som professor i tegning og fargebruk ved NTH.

Med stor energi tok Holm fatt på arbeidet med å bygge opp en adekvat undervisning i form og farge for arkitektstudenter. Han bygde også opp et fagbibliotek, og han holdt forelesninger i fri og anvendt kunst. Han knyttet også malerne og billedhuggerne til instituttet som faste lærere og som gjesteforelesere.

Holm kom til å stå sentralt i et levende og fruktbart miljø både på høyskolen og i Trondheim. Særlig fikk Trondhjems Kunstforening en oppblomstring i Holms viseformanns- og formannstid 1955–71. Han hadde gode kontakter og skaffet gode utstillinger på rekke og rad, og det ble bygd opp en betydelig samling av maleri, skulptur og grafikk.

Gjennom alle år var Holm en flittig skribent i tidsskrifter og årsberetninger. Temaet varierte fra maleri og romutsmykning til numismatikk. Særlig i de senere tiår forsket og skrev Holm om myntenes kunstneriske og kulturhistoriske verdi. Han hadde selv en av landets største privatsamlinger av klassiske og bysantinske mynter, skjenket DKNVS' museum i Trondheim som testamentarisk gave.

Parallelt med sitt pedagogiske virke arbeidet Holm som utøvende kunstner. På debututstillingen 1942 viste hans malerier en utpreget sans for billedbyggende midler og en abstrakt disponering av billedflaten. Juninatt, som ble innkjøpt til Nasjonalgalleriet 1946, er malt med luftige strøk i varme og kalde toner av blått og grønt.

I 1950-årene kom oljemaleriet i bakgrunnen, og 1953 stilte Holm ut små gouacher med gjennomreflektert oppbygging av form og farge, men rikt variert innenfor både naturalistisk og abstrakt formspråk. Men det ble grafikken som nå opptok ham mer og mer, også fordi den lettere kunne kombineres med en voksende arbeidsbyrde.

Med fargelitografiet arbeidet Holm mot en stadig større klarhet i komposisjonen og større grad av forenkling. Fargene ble begrenset til 3–4 eller holdt innen én toneart. Enkelte motiver går igjen over lang tid, som teatermotiver og små, nære naturobjekter som vekster, sommerfugler og konkylier. I 1960-årene deltok Holm på alle betydelige grafikkutstillinger i inn- og utland.

Holm hadde alltid sans for miniatyrkunst. Som student vant han førstepremie om merket til Norsk Rederforbund. Siden fulgte en lang rekke merker og emblemer og ikke minst frimerker, bl.a. bruksfrimerkene fra 1960-årene, hvor han skapte en enhet av bokstav, tall og enkle bilder med motiver som kornaks, stavkirke, båtsmannsknop og helleristninger. 1963 vant han førstepris i en europeisk konkurranse om Europa-frimerket, og gav dermed form til frimerker i en rekke land.

Blant Holms større oppgaver i arkitektonisk sammenheng er altertavlen til Herøya kirke med intarsia av små emaljerte kobberstykker, utsmykkingen til Rikstrygdeverkets (nå Skanskas) bygning på Skillebekk i Oslo med et aluminiumsgitter foran en stor glassfasade, og 7 relieffer i aluminium til Felleskjøpet i Trondheim. Hans mest tidkrevende og også mest kontroversielle oppgave var fargesettingen av den gamle bebyggelsen i Munkegata i Trondheim. Han brukte antikvariske metoder for å finne de opprinnelige fargene og la opp et fargesystem som fremhevet særpreget i det enkelte hus, men tok vare på helheten i gaterommet. Han møtte ofte motstand, men fikk 1982 Houens fonds diplom for fremragende selvstendig arkitektonisk arbeid i Munkegata.

1978 gikk Holm av med pensjon fra NTH. Han flyttet til Oslo og tok igjen fatt på maleriet, og som 90-åring var han fortsatt aktiv; 2001 hadde han jubileumsutstilling i Oslo med nye arbeider.

Arne E. Holm sa en gang: “Jeg valgte å studere til arkitekt fordi jeg ikke turde å bli billedkunstner. Med da det kom til stykket turde jeg ikke å bli arkitekt heller.” Han stilte høye krav til seg selv, men viste senere at han ikke manglet mot til å gå løs på nye oppgaver.

Arne E. Holm ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1978 og fikk Gunnerusmedaljen 1989.

    Skriftlige arbeider

  • Billedkunsten i krematoriet, i Byggekunstnr. 3–4/1947
  • Romutsmykning og arkitektur, i Vinduetnr. 1/1947
  • Matisse's kapell i Vence, i Kunsten idagnr. 4/1951
  • Skulpturens formspråk, i Bonyttnr. 9/1951
  • Axel Salto, København 1952
  • Mosaikken i Ravenna, i Kunsten idagnr. 2/1953
  • Henri Matisse som skulptør, i Kunsten idagnr. 3/1955
  • Dekorasjonene i regjeringsbygget, i Byggekunstnr. 1/1959
  • Vår tids kunst, i Ku&K,1960, s. 269
  • Georg Jacobsen, i Trondhjems Kunstforenings årsberetning 1961,Trondheim 1962
  • Jan van Eycks double portrait in London, i DKNVS Forh. 1964,Trondheim 1964
  • Kirker i en ny tid, 1966

    Bildende kunst

  • Juninatt, maleri, 1946, NG
  • altertavle, Herøya kirke, 1958
  • utsmykning, Rikstrygdeverket, Oslo, 1960
  • utsmykning, Felleskjøpet Trondheim, 1973
  • relieff, Politiskolen, Oslo, 1980

    Merker og emblemer

  • For Trondhjems Kunstforening, Norges tekniske vitenskapsakademi, Erkebispegården i Trondheim, Akershus kulturvernråd
  • fylkesmerke, våpen og flagg for Sør-Trøndelag
  • flagg for Trondheim by
  • 23 frimerker, 1960-årene
  • HEH,flere utg.
  • L. Østby: Ung norsk malerkunst,1949
  • R. Revold: Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre,1953
  • Stud. 1931,1956
  • O. Thue: Statens kunstakademi i 60 år,katalog NG, 1969
  • L. Østby: Norges kunsthistorie,1977
  • J. Brockmann i Trondhjems Kunstforenings årsberetning 1980,Trondheim 1981
  • A. G. Ljøsne: biografi i NKL,bd. 2, 1983
  • diverse artikler i aviser og tidsskrifter

    Fotografiske portretter

  • Fotografi av Monrad Kjellby; Adr.av.3.3.1988
  • Fotografi av Thomas Barstad; Uke-Adressa18.3.1989
  • Fotografi av Jan Tomas Espedal; Aftenp.aften9.8.1996
  • Fotografi av Gunnar Bløndal; Dagens Næringsliv10.8.1996