Faktaboks

Arne Dørumsgaard
Arne Oddvar Dørumsgaard
Født
7. desember 1921, Fredrikstad, Østfold
Død
13. mars 2006, Marzio, Italia
Virke
Komponist, sanger og gjendikter
Familie
Foreldre: Lærer Peder Dørumsgaard (1882–1970) og lærer Kitty Hilda Kristoffersen (1884–1968). Gift 1) 1942 med pianist Tora Øwre (15.12.1913–26.9.1988), datter av tannlege Rasmus Øwre og hustru Tora, ekteskapet oppløst 1946; 2) 1971 med lyriker og maler Nella (eg. Antonella) Valenza (8.1.1925–).
Arne Dørumsgaard

Foto 1974

Arne Dørumsgaard
Av /NTB Scanpix ※.

Arne Dørumsgaard begynte som komponist, men blesenere særlig kjent for sin gjendiktning av Østens poesi og for sin store samling lydopptak av musikkutøvere.

Arne Dørumsgaards foreldre var lærere i Fredrikstad, og Arne viste tidlig stor appetitt både på bøker og musikk. Han fikk sin første musikkopplæring hos pianisten Jens Bugge Olsen i Fredrikstad og fortsatte hos Ivar Johnsen i Oslo. Her studerte han harmonilære og kontrapunkt med Karl Andersen og orkestrering med Bjarne Brustad. Allerede som 13-åring debuterte han som komponist i Fredrikstad. Den kompositoriske uttrykkskraften var tidlig utviklet hos Arne Dørumsgaard, og han avholdt egen komposisjonsaften i Fredrikstad som 20-åring, men komposisjonsvirksomheten var avsluttet før han fylte 30. Han har skrevet godt over 100 sanger til tekster av bl.a. Arne Garborg, Ragnvald Vaage, Hans Henrik Holm, Jacob Sande, Arnulf Øverland og Knut Hamsun, og klaververker, bl.a. Noreg-låttar op. 3, Capriccio op. 9, Humrelåtar op. 14, og Det syng um land I–IV, 100 lette klaverstykker basert på norske folkemelodier.

I årene 1942–46 var Dørumsgaard lærer i teori på Barratt-Dues Musikkinstitutt og 1945–46 også musikkanmelder i avisen Friheten. 1946 skrev han musikk til filmen Vi vil leve. Dørumsgaards komposisjoner viser en lettflytende og karakterrik melodilinje, en pregnant rytmikk og en harmonikk med klare røtter i datidens nasjonale strømninger.

Måten den norske stat behandlet Kirsten Flagstad på i de første etterkrigsårene, gjorde at Dørumsgaard valgte å flytte fra Norge. 1950 innledet han et selvpålagt eksil med Frankrike som første stoppested. I Paris studerte han sang med Maria Castellazzi og ble etter hvert en meget høyt respektert kjenner av vokalkunsten både som akkompagnatør bl.a. for Paul Robeson, og som instruktør/produsent ved plateopptak. Selv debuterte han som sanger på platemerket Chant du Monde 1955. Dørumsgaard utviklet en eksepsjonell egal stemme som kunne bevege seg fra hans naturlige barytonleie til sopranleiet uten stemmeknekk eller overgang til falsettsang. På hans eldre dager fungerte en stemmeprøve som hans eneste legesjekk; var stemmen i orden var også resten av kroppen i orden.

1949 startet Dørumsgaard arbeidet med gjendiktninger av Østens poesi, og 1951 kom boken Blomster fra de keiserlige haver. Med Dørumsgaards sans for systematikk og helhetsperspektiv var dette første bok i en serie på over 20 bind med gjendiktninger og omfattende introduksjonsartikler til kinesisk, japansk og koreansk poesi fra de tidligste dynastiene (ca. 1100 år f.Kr.) og frem til 1900-tallet.

Også i forhold til vokalmusikken foretok Dørumsgaard gjendiktninger; 1987 utkom i alt 22 bind i serien Canzone Scordate med hans arrangementer for sang og klaver av vokalmusikk fra perioden 1250–1850. Alle bindene er faksimiler av hans eminente kalligrafi. Disse arrangementene ble, i likhet med flere av hans egne sanger, meget populære blant tidens fremste sangere og er sunget inn på plate av bl.a. Kirsten Flagstad, Teresa Berganza, Axel Schiøtz og Gerard Souzay.

1968 flyttet Arne Dørumsgaard til Marzio i Nord-Italia, hvor han fortsatte sitt arbeid med gjendiktninger av Østens poesi og fremfor alt fikk muligheter til å bygge opp sin store samling med lydfestet materiale. Samlingen har hatt hovedfokus på den utøvende musikeren og inneholder også platekataloger, programblader, musikkbøker og videoopptak. Det lydfestede materialet omfatter foruten noen sylinderopptak, ca. 40 000 78-plater, ca. 30 000 LP-plater, ca. 10 000 spolebånd og ca. 2000 lydkassetter og CD-plater. Samlingen er enestående i sin profil (interpretasjonshistorie) og blant de største private samlingene i verden.

Dørumsgaard var blant initiativtakerne til opprettelsen av Norsk Lydarkiv i Oslo 1965 og tilbød 1982 sin musikksamling til den norske stat, uten å møte en positiv respons. 1984 overdrog han sin samling til Stavanger kommune under forutsetning av at samlingen skulle forbli og videreutvikles i Italia til hans død, og at Stavanger opprettet en forskningsstiftelse (Norsk Lydinstitutt Stavanger) som skulle overta samlingen ved hans bortgang. Samlingen ble overført til Stavanger i årene 2000–03, og det omfattende registreringsarbeidet i stiftelsen er påbegynt.

Fra 1975 var Dørumsgaard statsstipendiat, og 1976–88 var han kulturrådgiver for den norske regjering. For sitt arbeid med gjendiktningene av Østens gamle poesi mottok Dørumsgaard tidsskriftet Ordets pris 1971 og Bastianprisen 1979, og han ble utnevnt til æresdoktor i litteratur ved universitetet i Taipei, Taiwan 1982. For sitt samlede virke innen musikk og litteratur ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1994.

1942 giftet han seg med pianistinnen Tora Øwre, de fikk to barn, men ble skilt etter noen år. 1971 giftet han seg med lyrikeren og maleren Nella Valenza i Marzio.

Verker

    Bøker

  • Østens gamle poesi, 25 bind, 1951–85

    Musikk (et utvalg)

  • Stubbar frå borneåri op. 1–2, 1934–35
  • Horgarleikar, 1936
  • Noreg-låttar op. 3, 1944
  • Burleskar op. 13, til tekster av J. Sande, 1944
  • Det syng um Land I–IV. 100 lette klaverstykker basert på norske folkemelodier, 1944
  • filmmusikk til Vi vil leve, 1946
  • Skuming i tusseskog op. 8, til tekster av H. H. Holm, 1949
  • Humrelåttar op. 14
  • Canzone Scordate. An Anthology of Early Songs and Arias, 22 bind, 1963–87

Kilder og litteratur

  • H. Sivertsen i CML,1978–80
  • NRK Portretter sendt 18.5.1983 (I) og 1.3.1990 (II), begge ved Anne Elisabeth Andersen
  • Norsk Lydinstitutt Stavanger, arkiver
  • samtaler med Terje Dørumsgaard
  • egne intervjuer med AD (1990–99)
  • www.nb.no/baser

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Portrettbyste (terrakotta) av Ernesto Ornati, u.å., gjengitt i CML

    Fotografiske portretter

  • Portrett (med sigar) av Morten Krogvold, gjengitt i Aftenp. 31.12.1983
  • Portrettserie av Dag Rørslett, gjengitt i Aftenp. 1984
  • Portrett (ved klaveret) av E. Eriksson, gjengitt i Stavanger Aftenblad10.2.1984