Skuespiller. Foreldre: Grosserer Thomas Bang-Hansen (1873–1964) og Charlotte Louise (“Lolly”) Friis (1879–1968). Ugift. Fetter av Odd Bang-Hansen (1908–84).

Arne Bang-Hansen var en allsidig skuespiller, som i dag best huskes for sine mange tolkninger av “annerledes” rollefigurer og for sine filmroller i 1960-årenes Lambertseter-komedier.

Bang-Hansen debuterte 1932 på Nationaltheatret som volontøren i Dydens have av Sigurd Christiansen. Deretter var han elev der 1933–34, og gjorde seg allerede da bemerket som den dødsdømte i Strindbergs Til Damaskus og skolegutten i Eugene O'Neills Skjønne ungdom. På Den Nationale Scene 1934–38 var han bl.a. Elias i Bjørnsons Over Ævne II. Tilbake på Nationaltheatret 1938–41 utviklet han sin evne som Holberg-tolker med Arv i Henrik og Pernille. Deretter var han ved Carl Johan Teatret 1941–45, Centralteatret 1945–48 og Trøndelag Teater 1948–49, før han vendte tilbake til Nationaltheatret 1949 og ble der i resten av sin aktive karriere, fast ansatt til 1981.

Arne Bang-Hansen var først og fremst karakterskuespiller, like troverdig i elleville komiske roller, i skarpe alvorlige karakterstudier og i rollefigurer som av en eller annen grunn er annerledes. Han spilte nesten alltid mindre karakterroller, men ble likevel landskjent og elsket. Han hadde evnen til å finne det særpregede i rollefiguren og videreføre det med ekthet og varme. Til hans mange Holberg-figurer hører Henrik og Peder Erichsen, og hos Ibsen var han kopist Styver og rektor Kroll. Andre karakterroller han gjorde seg bemerket i var Gibbs i T. S. Eliots Cocktail Party (1951), den sinnssyke Karlsen i Knud Sønderbys En kvinne er overflødig (1955), den nevrotiske James Collifer i Graham Greenes Drivhuset (1957), nattportieren i Hughie av O`Neill og den eldgamle tjeneren i Tsjekhovs Kirsebærhaven (1971). Han fikk stor oppmerksomhet for sin apefigur i Kafkas Beretning fra et akademi (1963).

Landskjent ble han med sin hyppige medvirkning i radio og fjernsyn, ikke minst i mange barneprogrammer i fjernsynets første tiår. På film var han en av de plagede ektemennene i Vennerøds Lambertseter-filmer Støv på hjernen (1959), Sønner av Norge (1961), Sønner Norge kjøper bil (1962) og Alle tiders kupp (1964). Han hadde alvorligere roller i folkekomedien Hu Dagmar (1939) og Arne Skouens An-Magritt (1969). Vemodig er hans vennlige portrett av Wenche Foss' eldre homofile nabo i Wam & Vennerøds Leve sitt liv (1982).

I de siste årene av sitt liv holdt han populære og livlige kåserier, også i NRK, om menneskene han hadde møtt gjennom sitt lange teaterliv. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1982.

Med utgivelsen av selvbiografien Fra mitt skjeve hjørne (1985) og en sterk opptreden i radioprogrammet Sånn er livet i NRK samme år, ble Bang-Hansen den første kjente norske skuespiller som stod frem som homofil, noe som vakte stor oppsikt.

  • Fra mitt skjeve hjørne (selvbiografi), 1985

    Lydinnspillinger

  • Den grimme andungen, fritt etter H. C. Andersen, i Barnas eventyrserie 5, 1985
  • Askepott og Katten med støvlene, fritt etter Brødrene Grimm, i Barnas eventyrserie 1, 1990
  • diverse opptak fra radio og fjernsyn i NRKs arkiv
  • Bang-Hansens selvbiografi; se ovenfor
  • A. Rønneberg: Nationaltheatret 1949–1974, 1974
  • HEH 1984
  • biografi i TFL, 1991