Bibliograf. Foreldre: Bonde og poståpner Jakob Sivertson Aure og Beret Pedersdatter Orten (1848–1901). Gift 1) 08.10.1911 med Hallgerd Malmfrid Kristensdatter Røsok (20.08.1887–23.05.1913), datter av bonde Kristen Knutson Røsok (1827–1913) og Ingeborg Olsdatter Uri; 2) 28.03.1918 med Marta Johanne Aadna (1898–1919), datter av bonde Johan Sørenson Aadna (1849–1920) og Maren Klovholt.

Anton Aure var nynorskmann og hadde som mål å lage en bibliografi over alt som var trykt på nynorsk og bygdemål.

Aure vokste opp i et utpreget bondemiljø og var innstilt på å følge slektstradisjonen. Men allerede under et opphold på Møre folkehøgskule vaktes hans interesse for nynorsk språk og litteratur. Denne interessen vokste ytterligere under årene på Volda lærerskule, og da han etter eksamen 1911 kom ut i praktisk lærergjerning, brukte han all den tid han kunne avse til å dyrke sin interesse for målsaken.

Begeistringen for den nynorske målreising tok hos Aure form av samlelidenskap, og han satte seg tidlig det mål å samle alt som var trykt på bygdemål og nynorsk og lage en bibliografi over det. Lærergjerningen førte ham til Vestnes og Smøla på Møre, til Flekkefjord i Vest-Agder og til sist til Skien i Telemark.

Hans helse var dårlig. Tidlig mistet han sin mor og to eldre søsken, og senere begge sine hustruer og en datter etter kort tids ekteskap, alle i tuberkulose. Sykdommen hadde også rammet ham selv og endte hans dager bare 40 år gammel.

I den korte tid Aure kunne arbeide for sin kongstanke, fikk han utrettet utrolig mye. Hans boksamling vokste i disse årene til over 2000 bind, og han fikk i løpet av fem år registrert 3000 titler, som utgjorde første bind i hans hovedverk: Nynorsk boklista. Skrifter i bokform på norsk – bygdemaal og landsmaal – 1646–1915. 1919 fikk han statsstipend til “nynorsk bibliografisk og litteraturhistorisk granskings- og registreringsarbeid”. Da kunne han forlate sin lærergjerning og ta med seg sitt arbeid til Universitetsbiblioteket i Kristiania, hvor han ble knyttet til Norske avdeling. Bind 2 av Nynorsk boklista, som dekket perioden 1916–20, utkom 1921.

1918 startet Aure tidsskriftet Ung-Norig. Maanadskrift paa norsk maal. Det ble utgitt på Erik Gunleiksons landsmålsforlag i Risør og hadde alt fra starten 650 abonnenter. Tidsskriftet ble fortsatt etter Aures død og gikk inn med 9. årgang (1935). Nynorsk boklista ble videreført med 2 nye bind 1926 og 1942, redigert av Olav Dalgard og Arne Gallis. Av Aures øvrige forfatterskap kan nevnes Kvinnor i den nynorske bokheimen, Dei nynorske bladi og Prestar som talar nynorsk. Stutte livssogor med ei innleiding um norsk mål i kyrkja.

Sin ungdoms drøm om å lage et nynorsk forfatterleksikon som skulle sammenfatte alt det han hadde samlet, rakk han ikke å fullføre. Hans store og meget verdifulle bibliotek, som 1923 var på 6000 bind, finnes i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Tre år etter hans død ble det reist en minnestein over Anton Aure i hans barndomsbygd. Den bærer innskriften:“Du samla og gøymde den arven som andre spreidde og gløymde.”

    Publiserte verker

  • Lauv og lyng. Smaae sogor og dikt, Molde 1908
  • Kvinnor i den nynorske bokheimen. Stutte livsskildringar, 1916
  • Nynorsk boklista. Skrifter i bokform paa norsk – bygdemaal og landsmaal – 1646–1915, 1916
  • "Syn og segn" i 25 aar, særtrykk av SogS, 1919
  • Nynorsk boklista. Skrifter i bokform paa norsk – bygdemaal og landsmaal – 1916–20, bd. 2, 1921
  • Ungdom og bøker. Ei liti rettleiding for norsklynd ungdom som vil faa seg eigi boksamling, Bergen 1923
  • Norskt Bladmannalag gjenom 10 aar – 1913–1923. Dei norske bladi gjenom 65 aar 1858–1923. Biografiar av norske bladmenn (sm.m. Hans Aarnes), Bergen 1923
  • Prestar som talar nynorsk. Stutte livssogor med ei innleiding um norsk mål i kyrkja, 1924
  • Ung-Norig. Maanadskrift paa norsk maal, Risør 1918–24

    Ikke-publisert materiale

  • Aures notater og forarbeider til et planlagt nynorsk forfatterleksikon finnes i den såkalte “Auresamlingen” ved NBO. Etter Aures død ble hans boksamling og etterlatte papirer kjøpt av Det Norske Samlaget, men samlingen ble senere deponert i UBO (nå NBO)

    Publiserte kilder

  • W. Keilhau: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • G. Indrebø: “Anton Aure”, i 17. Mai, 19.07.1924
  • H. Rytter: “Anton Aure”, i Ung-Norig, 1924, s. 202–211
  • H. Sæland: “Anton Aure”, i Norsk aarbok 1924
  • O. Dalgard: For Folkeoplysning, 1925
  • W. Munthe: “Anton Aure”, i Nordisk Tidskrift för bok- och biblioteksväsen, 1925
  • S. Skard: “Anton Aure”, serprent av Ung-Norig 1935
  • E. Moen: “Anton Aure”, i Romsdal Sogelag. Årsskrift, 1960
  • I. Stegane: “Anton Aure – den nynorske bibliografen”, i Romsdal Sogelag. Årsskrift 1984, s. 41–46

    Ikke-publiserte kilder

  • Bio-bibliografiske opplysninger (forfatterskjemaer som Aure benyttet til alle forfattere i sitt verk Nynorsk boklista), 3 bd.; NBO

    Fotografiske portretter

  • Gruppebilde som viser Aure mens han studerte ved Lærerskulen i Volda 1909–11; originalen tilhører Jostein Nerbøvik, Volda; gjengitt i Romsdal Sogelags årsskrift 1984, s. 42
  • Portrett som henger på UBO – Norske avdelings sjefskontor
  • Portrett gjengitt i Ung-Norig 1924, s. 201
  • Portrett i W. Munthes minneartikkel om Aure i Nordisk Tidskrift för Bok- och Biblioteksväsen 1925, s. 63
  • Portrett i Norsk Allkunnebok, bd. 1 sp. 639