Museumsleder. Foreldre: Distriktslege Georg Henrik Pettersen (1839–1923) og Olga Jacobea Dahm (1846–1929). Ugift.

Anneken Pettersen var den første norske kvinnelige museumsleder og en sentral person i oppbyggingen av norske kulturhistoriske museer i tiårene etter 1900. Fra 1912 bestod hennes livsoppgave i å utvikle Drammens Museum fra et privat initiert samleprosjekt til en kulturinstitusjon.

Pettersen vokste opp i et velstående distriktslegehjem, tok middelskoleeksamen og utdannet seg til lærer ved Hallings skole og lærerinneseminar i Kristiania. Omkring 1910 reiste og studerte hun i to-tre år i flere europeiske land. Slektens samling av antikviteter var av stor betydning for hennes historieinteresse, og hun arvet selv en stor samling.

Pionerene for Drammens Museum fikk etter hvert behov for hjelp til å ordne den økende mengde innkomne gjenstander og til å bygge de første faste utstillinger på Marienlyst. Anneken Pettersen ble hentet inn og satt i arbeid av overlærer og historiker Tord Pedersen, rektor ved Drammen latinskole. Hun var også søster av advokat Georg Resch, som i begynnelsen var den mest aktive blant museumsgrunnleggerne. I skyggen av disse resultatorienterte menn bygde Pettersen ut sin posisjon som museets faste fagperson. Hennes stilling var i begynnelsen beskjeden, formelt underordnet direksjonen, men tonen i bevarte brev tyder på at hun snart fant sin selvstendige rolle. Det unge museets faglige verktøy ble utviklet i nært samarbeid med Norsk Folkemuseum, hvor Pettersen holdt tett kontakt med dets leder Hans Aall.

Det ideologiske grunnlaget for samlevirksomheten utgikk fra en forestilling om “kulturspredning” fra by til bygd, nærmere bestemt fra Europa til Drammen. Et sentralt moment var det kultiverte byborgerskapet og dets historiske næringsinteresser. Syklende langs sine forferdres handelsveier opp gjennom dalene kunne samfunnsklassens etterkommere jakte på bondesamfunnets skatter av rosemaling og hallingstuer. At Drammen nettopp i disse årene gjennomgikk en rivende endring fra handelsby til industrisamfunn med en tallrik arbeiderklasse og nyrike industrieiere, understreker at museumsprosjektet også speilte historien om en sosial klasses undergang, fra økonomisk og kulturelt lederskap til økonomisk og politisk marginalisering.

Etter mange år som direksjonens sekretær og kasserer kunne Pettersen smykke seg med tittelen konservator fra 1918. Antakelig på dette tidspunkt søkte hun undervisning i kunsthistorie ved universitetet under C. W. Schnitler. Det er ikke kjent hvor stort omfang disse studiene hadde. At hennes stillinger hele veien synes faseforskjøvet i forhold til hennes faktiske posisjon ved museet, hadde utvilsomt sammenheng med at hun var kvinne. Først 1946, da hun var 69 år gammel og bare to år før hun fratrådte, fikk hun tittelen direktør, en stillingsbetegnelse som antakelig primært var beregnet på hennes etterfølger, Henning Alsvik.

Faktiske opplysninger om Anneken Pettersens utdanning og aktiviteter er forbausende sparsomme. I hyllingstaler etter sin død roses hun for typisk feminine kvaliteter som klokskap, kvalitetssans, arbeidsmoral, varm omsorg og elskelig uegennytte. Hun krediteres et rent og velstelt museum, ordnet med nennsom hånd og kvinnelig ynde. Men i den bevarte notevekslingen fra museets pionertid avsløres en aktiv, selvbevisst kvinne med en ironisk-spøkefull penn som fullt ut behersket kodene og spillereglene i den harde konkurransen på samlermarkedet. Åpenbart sjarmerte hun sine omgivelser med sin entusiasme og impulsivitet. De målbare resultatene var formidable: utbyggingen av museet på Marienlyst og utvikling av museumsfaglige verktøy, reisingen av den store museumsbygningen 1928–30, innredningen av denne og planleggingen av et stort friluftsmuseum ved Nordbykollen på Tangen i Drammen, vedtatt 1947. Noen mindre artikler til museets årbok ble det også tid til. Den anseelse og faglige respekt hun oppnådde, og som vises ved at hun ble opptatt som medlem i Skandinavisk Museumsforbund (1929), var utvilsomt betinget av at hun hele veien søkte råd, undervisning og støtte hos ledende menn innen museum og kulturforskning, som Hans Aall, Haakon Shetelig, Thor B. Kielland, Einar Lexow og Henrik Grevenor.

Anneken Pettersen ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull 1934, og 1947 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

  • Fører gjennem Drammens Museum, Drammen 1922
  • Vike kirke paa Modum. En historisk undersøkelse, særtrykk av Drammens Museums årbok 1921–23, Drammen 1923
  • Drammensfajanse (sm.m. H. Grevenor), 1924
  • Fossesholm. En historisk oversikt, i Drammens Museums årbok 1923–38
  • En Bragernes mester i “lakerkunsten”. Opfinneren Niels Løchstør (1714–1785). Norske kineserier, Drammen 1934
  • Fra lek til arbeid (sm.m. M. Schaanning), utstillingskatalog Drammens Museum, Drammen 1939

    Ikke-publisert materiale

  • Samlinger til museets historie, Drammens Museums arkiv
  • Drammens Museums årbøker 1918–48
  • S. Grieg: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • HEH 1968
  • H. Alsvik: “Anneken Pettersen in memoriam”, i Drammens Museums årbok 1969–73
  • By og bygd i Buskerud, Drammen 1990
  • Maleri av Gyde Gram; gjengitt i Drammens Museums årbok 1969–73, s. 17
  • Maleri (knestørrelse) av Jean Heiberg, 1955; Drammens Museum
  • Fotografi gjengitt i Drammens Museums årbok 1969–73, s. 19