Pedagog og kvinnesaksforkjemper. Foreldre: Asylforvalter Ole Rasmussen Holsen (1833–etter 1900) og Synnøve Høisæth (1825–etter 1900). Ugift.

Anne Holsen var en av pionerene i arbeidet for kvinners utdannelse og stemmerett. Hennes innsats for å heve lærerinnestanden fikk stor betydning, og hun var en drivende kraft i planleggingen og oppbyggingen av fortsettelsesskolen (senere framhaldsskolen) i Norge.

Holsen var utdannet som lærerinne, først ved private studier hos den senere skoledirektør Ole Elias Holck ved Irgens' pikeskole og deretter ved et toårig lærerinnekurs i hjembyen, der hun avla eksamen med utmerkelse. Etter endt utdannelse arbeidet hun en tid som guvernante i Sogn, før hun 1879 ble ansatt ved Sofienberg folkeskole i Kristiania.

Som fersk og entusiastisk lærerinne i Kristiania begynte Anne Holsen å arbeide for lærerinnenes faglige og økonomiske status. Sammen med sin gode venninne og kollega Anna Rogstad blåste hun nytt liv i den hensovnende Kristiania Lærerinneforening, og foreningens vedtekter ble dreid i offensiv retning.

Lærerutdanning og lønnsspørsmål ble sentrale kampsaker for foreningen, der Anna Rogstad var formann og Anne Holsen viseformann i hele 24 år. Da flere kvinnelige lærere brøt ut av Norges Lærerforbund og dannet Norges Lærerinneforbund 1912, var Anne Holsen en sentral aktør. Det var hennes oppfatning at lærerinnene som kvinner hadde spesielle egenskaper og kvaliteter som skolen trengte. Men samtidig krevde hun og hennes meningsfeller i Norges Lærerinneforbund at kvinnene skulle ha lik representasjon og samme lønn som sine mannlige kolleger.

Men Anne Holsen var ikke bare opptatt av å arbeide frem lærerinnenes rettigheter. Hun hadde en varm og dyptfølt kjærlighet til skolearbeidet, og hun var “barnas mor og beste venn, og de elsket henne som ikke mange lærere er blitt elsket”, het det i et minneord.

Det pedagogiske innholdet i skolen opptok henne sterkt. På dette området var hun representant for en moderne og fremsynt pedagogikk.

Gjennom sine grundige undersøkelser og forberedelser til det som ble framhaldsskolen i Norge, utførte Anne Holsen et viktig pedagogisk nybrottsarbeid. 1887 reiste hun med offentlig stipend til Tyskland, Sveits og Østerrike for å studere fortsettelsesskolen i disse landene. Hennes rapporter derfra ble offentlige dokumenter som lå til grunn for forslaget om offentlig støtte til denne typen skoler. 1900 realiserte hun sine planer da hun sammen med Anna Rogstad og Göthilde Næss startet den første “fortsettelsesskole for unge piger” på Grünerløkka i Kristiania. Skolen ble overtatt av kommunen 1909 og ble en modell for de senere kommunale fortsettelsesskolene i andre norske byer.

Da Kvinnestemmerettsforeningen ble startet 1885, skjedde dette på hybelen til Anne Holsen. Hun var formann i foreningen fra 1897 til hun døde 1913 og har mye av æren for at norske kvinner fikk begrenset stemmerett så tidlig som 1907 og allmenn stemmerett 1913. Som så ofte før arbeidet hun også i denne sammenhengen sammen med Anna Rogstad. De var også begge to med da partiet Frisinnede Venstre ble stiftet 1908.

Anne Holsen blir beskrevet som lysende intelligent, klok og taktfull. Hun var en dyktig taler og foredragsholder og ble ofte benyttet både i skole- og kvinnesaksammenheng. Hun var med i de fleste komiteene som reviderte skolens leseplaner, medlem av Kristiania skoleråd og vararepresentant i skolestyret. 1901 kom hun med i Kristiania bystyre, valgt på Kvinnestemmerettsforeningens liste. I likhet med mange dyktige kvinner i samtiden fikk hun imidlertid aldri noen ledende stilling i skolen. Heller ikke fikk hun selv oppleve at kvinner fikk full stemmerett, hun døde kort tid før det ble vedtatt 1913. Norske kvinner viste sin takknemlighet for hennes innsats ved å reise en bauta på hennes grav.

  • A. Sethne: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • A. Moksnes: Likestilling eller særstilling? Norsk Kvinnesaksforening 1884–1913, 1984
  • G. Hagemann: Skolefolk. Lærernes historie i Norge, 1992
  • K. Melby: Kvinnelighetens strategier. Norges Husmorforbund 1914–1940 og Norges Lærerinneforbund 1912–1940, dr.avh., Trondheim 1995