Faktaboks

Anne Kure
Født
27. februar 1845, Nordre Kure i Rygge, Østfold
Død
13. juni 1914, Kristiania
Virke
Hotelldirektør
Familie
Foreldre: Gårdbruker og mølleeier Anders Gregersen Kure (1808–87) og Maren Johanne Ellefsdatter Bothner (1806–78). Ugift. Tante (fars søster) til Per Kure (1872–1945).

Anne Kure var en dristig hotelldirektør som 1899 åpnet et av de store sanatoriene i Holmenkollåsen ved Kristiania og drev dette med stor dyktighet til sin død.

Allerede som ung viste Anne Kure eksepsjonell lærevilje og fikk i tillegg til skolen spesialundervisning av en dame i bygda. Som voksen brukte hun en arv på noen hundre kroner til å reise til Stockholm for å lære sykegymnastikk og massasje og forsøkte deretter uten hell å etablere seg som sykegymnast og massøse i Moss. Da hennes venninne Sidsel Aanrud, som drev hotell på Egertorvet i Kristiania, tilbød henne arbeid der med fritt opphold, slo hun til. Da venninnen giftet seg, overlot hun bestyrelsen av hotellet til Anne. Etter kort tid leide Anne Kure en etasje i Sembgården på hjørnet av Kirkegata og Karl Johans gate, der hun åpnet sitt eget hotell 1886.

Til tross for at hun i nødstilfeller drev ren filantropi overfor noen av sine gjester, hadde en husleie på 4000 kroner i året, måtte utstyre alle værelser for egen regning og betale renter og avdrag på lån, gikk det stadig fremover. Hun leide en etasje til, og hun foretok studiereiser til Storbritannia, Tyskland og Sveits. Men da husleien ble hevet fra 8000 til 12 000 kroner i året, sa hun stopp.

Sammen med professor Bredo Morgenstierne kjøpte hun en 65 måls tomt på Voksenkollen for 400 kroner målet. Der bygde hun først et lite landsted, som senere ble funksjonærbolig. Så overtok hun hele tomten, hvor hun bygde og 1899 åpnet Anne Kures Hotel. Det var en stor sjanse å ta, for konkurrentene var betydelige: Dr. Ingebrigt C. Holm hadde nylig gjenreist Holmenkollen Turisthotel etter den første brannen og var i ferd med å planlegge det enda større Voksenkollen Sanatorium (“Soria Moria”). I tillegg var Kures og Morgenstiernes tomt vanskelig å bebygge, og anlegget ble mye dyrere enn antatt.

“Hotellets læge, dr.med. Fredrik Grøn, er tilstede 2 gange om uken og kan for øvrig tilkaldes om nødvendig. Tuberkuløse mottas ikke. Hotellet har 45 gjesteværelser (hvorav noen med eget bad), hall, spisesal, salon, røkeværelse, skriveværelse, billard samt lawntennisbane og bilgarager. Der er elektrisk lys,” heter det i en udatert brosjyre, trolig fra 1920-årene. Gjestene kom fra Italia, Nederland, Storbritannia, Tyskland og særlig Danmark. I et usignert og udatert slektsmanus er Anne Kure beskrevet som “rolig, verdig, myndig. Men myndigheten var aldri plagsom [...] Hun hadde en evne til å samle, bare ved å vise sig, det var atmosfære ved henne der hun gikk gjennem sitt store etablissemang, hun var fremfor alt en personlighet”. Hun likte ikke at sigarettrøykingen hadde holdt sitt inntog hos damene. Da hun en dag gikk gjennom en av stuene, fant hun en røykende dame. Frøken Kure sa da at hun ikke ville ha noe av sigarettrøyking. – “Jeg trodde vi var på et hotell,” svarte damen. – “Det er De, men hotellet er mitt,” sa Anne Kure.

Hun interesserte seg også for utviklingen av norsk hotellnæring. Hun var et virksomt medlem av Norsk Hotelforening og ivret for mer utdannelse for hotellfolk. Sveits var mønsterland for henne i så henseende.

Anne Kure døde 1914, og driften ble overtatt av hennes niese Marthe Kure, som bl.a. la inn kaldt og varmt vann på alle værelser. Da hun etter ca. 20 år måtte gi opp, overtok andre medlemmer av familien, Sofie og Petra Kure. Hotellet brant ned til grunnen 3. mai 1941. Rester av murene er fortsatt synlige i terrenget; en vei i området fikk 1927 navnet Anne Kures sti.

Kilder og litteratur

  • S. Kure: Slekten Kure på Nordre Kure i Rygge, 1961
  • H. Orvin i Risbladet, 1994