Sektgrunnlegger. Foreldre: Snekker og gårdbruker Lars Larsen Øglende (i USA: Lawson, senere Larson) (1809–58) og Gurine Tonette Andersdatter (1806–49). Gift 5.9.1861 i Chicago, Illinois, USA med advokat Horatio Gates Spafford (20.10.1828–16.10.1888), sønn av Horatio Gates Spafford (1778–1832) og Elizabeth Clark Hewitt (f. ca. 1782).

Anna Spafford var grunnlegger og leder av en eskatologisk kristen sekt i Jerusalem. Sekten etablerte The American Colony, som ble grunnlaget for en blomstrende hotell- og turistbedrift, samt sykehus og barnehjem. Den var også inspirasjonskilde for Selma Lagerlöfs roman Jerusalem.

Anna Tobine Larsdatter Øglende var født i Stavanger, men familien emigrerte til Amerika 1846 og tok navnet Lawson. Allerede 1849 døde hennes mor, og Anna vokste opp hos fosterforeldre i Chicago. 19 år gammel giftet hun seg med den 14 år eldre advokaten og eiendomsspekulanten Horatio Spafford. Familien hadde kjøpt landeiendommer i Chicago for å selge når byen vokste, men etter storbrannen 1871 var eiendomsmarkedet dødt, og familien Spafford satt tilbake med stor gjeld. November 1873 skulle Anna og hennes fire døtre i alderen 2–11 år reise til Europa. Underveis kolliderte skipet og sank. Anna overlevde, men døtrene døde. Anna og Horatio Spafford fikk etter hvert tre barn til, to jenter og en gutt, men gutten døde i skarlagensfeber knapt fire år gammel.

Disse mange tragediene gjorde nok sitt til at familien utviklet seg i en religiøs retning som brøt med den etablerte kirken. Anna engasjerte seg i Moodybevegelsens arbeid blant prostituerte og mishandlede kvinner, og sammen med mannen dannet hun sekten The Overcommers (“overvinnerne”). Sekten forkastet troen på helvete og Guds straff, men forkynte frelse gjennom liv i harmoni med Gud. De tillot ikke medisinsk hjelp til syke og praktiserte i en periode sølibat. 1881 reiste familien Spafford sammen med 16 andre sektmedlemmer og deres barn til Jerusalem. Der håpet de å kunne være til stede ved Jesu gjenkomst, en begivenhet de trodde ville skje samme år. En medvirkende årsak til at de reiste fra Chicago, kan også ha vært at Horatio Spafford hadde underslått penger fra sine klienter for å dekke sin egen gjeld.

Anna Spafford og hennes familie og venner kom til Jerusalem i troen på at de bare skulle være der en kort tid – til Jesus kom tilbake. Etter hvert som det viste seg at så ikke skjedde, etablerte de seg i et stort boligkompleks som fikk navnet The American Colony. 1888 døde Horatio, og Anna ble tilbake som sektens ubestridte leder.

Under et besøk i Chicago 1894 traff Anna Spafford den svenske pastoren Olof Henrik Larsson, som hadde bygd opp en menighet kjent som “Lasarenerne”. Disse ble med henne tilbake til Jerusalem. Samme år vokste sekten ytterligere da 37 tilhengere av Lasarenersekten i Nås i Dalarna solgte alt de eide i Sverige og drog til Jerusalem. Det er disse som Selma Lagerlöf har gjort udødelige i romanen Jerusalem.

Anna Spafford var en sterk og karismatisk leder, som hadde nærmest total kontroll over sine sektmedlemmer. Sin legitimitet hentet hun direkte fra Gud: Om morgenen pleide hun å samle de andre i fellesrommet for å fortelle dem hva Gud hadde åpenbart for henne i løpet av natten. Reglene for livsførselen ble utarbeidet av henne, hun bestemte tiltaleformer og boformer; også regelen om sølibat, som førte til at noen av de nyankomne trakk seg ut av fellesskapet, var hennes bestemmelse. Alle medlemmers økonomiske ressurser ble inndratt til felleskassen, som ble kontrollert av Anna.

Anna Spafford hadde også en annen og mykere side. Sekten var ikke misjonerende, men gjennom et stort humanitært arbeid blant arabere, jøder og kristne ønsket de å vise kristent sinnelag i praksis. Under de mange krigene i regionen ble The American Colony sentrum for matutdeling til trengende, og de drev både sykehus og barnehjem. I fredeligere tider drev de fotovirksomhet, pensjonat og organiserte turistreiser og omvisninger for tilreisende for å finansiere sin hjelpevirksomhet.

Etter Annas død brøt det ut indre konflikter i kolonien; striden var hard mellom deler av familien Spafford og de andre medlemmene i sekten. “Bedriften” ble splittet opp, og Annas datter Bertha Spafford Vester (1878–1968) tok over ledelsen. Hun var ikke den religiøse lederen hennes mor hadde vært, men bygde opp The American Colony til et fasjonabelt hotell og fortsatte morens humanitære arbeid. 1925 grunnla hun et helse- og velferdssenter for barn i Jerusalem, og 1950 utgav hun en erindringsbok om familiens liv i Palestina. 1993 var The American Colony Hotel et sentralt møtested under forhandlingene som resulterte i “Osloavtalen” mellom Israel og palestinerne.

  • B. S. Vester: Our Jerusalem. An American Family in the Holy City, 1881–1949, Garden City (New York), USA 1950
  • S. Lagerlöf: Jerusalem (roman), 1996
  • J. Broder: “A family, a colony, a life of good works in the Holy City”, i Smithsonian Magazine, mars 1997, s. 120–136
  • O. K. Tveit: Annas Hus. En beretning fra Stavanger til Jerusalem, 2000
  • H. Zaun-Goshen: “Jerusalem's American Colony. Social Work and Business”, i d.s.: Times of Change. Chapters on Urban Jerusalem, Jerusalem 2002 (forkortet versjon på Internett: http://info.jpost.com/C002/Supplements/TimesOfChange/book_ch1.html)