Anna Hagevold var engasjert i jordmorfaget gjennom hele livet. Ved siden av jordmorgjerningen var hun også politisk aktiv.
Hagevold gikk på ungdomsskole i Lyngen 1915 og avsluttet jordmorskolen i Kristiania 1917. Hun ble tilsatt som distriktsjordmor i Lyngen i Troms 1922 og ble der til 1940. Fra 1941 og frem til 1965 var hun distriktsjordmor i Eidsvoll kommune. I Lyngen deltok hun aktivt i foreningsarbeid og i det politiske livet. Hun var formann i Sanitetsforeningen, medlem av formannskap og herredsstyre og satt i en rekke andre råd og utvalg. Etter at hun flyttet til Eidsvoll, ble hun medlem av formannskap og herredsstyre.
Det meste av de lange arbeidsårene brukte Hagevold i arbeidet med å forbedre jordmødrenes arbeidsvilkår. 1938 ble hun valgt til nestformann i Den Norske Jordmorforening, og fra da av var hun med i ledelsen, som formann og sekretær, frem til 1967. I denne perioden arbeidet hun spesielt med lønns- og arbeidsvilkårene for distriktsjordmødrene. Hun gikk nye veier for å forbedre situasjonen for både de fødende og for distriktsjordmødrene. Hagevold, som politisk representerte Arbeiderpartiet, arbeidet for at Jordmorforeningen skulle meldes inn i Norsk Kommuneforbund. Hun mente dette ville gi jordmødrene bredere støtte i lønnsforhandlingene. Et slikt standpunkt møtte mye motstand innad i jordmorgruppen, spesielt blant “Kristianiajordmødrene” og eldre og konservative jordmødre. Saken førte til en splittelse innad i gruppen. Hagevold kom i denne konflikten til å fremstå som representant for den yngre generasjonens jordmødre og da spesielt distriktsjordmødrene, som representerte det overveldende flertall av de yrkesaktive jordmødrene.
Hagevolds arbeidsoppgaver forandret delvis karakter etter som årene gikk. Hun ble engasjert i jordmorutdanningen og mente den lå langt tilbake når det gjaldt faglig innhold. Hun ble jordmødrenes talsmann i utdanningssaken og arbeidet for en treårig enhetlig jordmorutdanning uten sykepleierutdanning. Hennes standpunkt i utdanningssaken førte til en rekke konflikter med Norsk Sykepleierforbund, som var opptatt av å integrere jordmorutdanningen i sykepleierutdanningen. Engasjementet førte til at hun ble oppnevnt som medlem av Jordmorkomiteen av 1946 (1946–49) og senere av Jordmorkomiteen av 1965 (1965–72). I begge disse komiteene var utdanningsspørsmålet i fokus. Hun var medlem av Straffelovrådet 1951–56.
Jordmødrenes eget tidsskrift var Jordmorbladet, senere Tidsskrift for jordmødre, og Anna Hagevold var redaktør fra det første bladet utkom 1950 til 1972. Hun var en aktiv skribent og hadde faglig engasjement. Den til tider skarpe tonen hun ordla seg i, gjorde at hun fikk mange kolleger til å komme med innlegg og motinnlegg.
1967 fikk Anna Hagevold Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt mangeårige arbeid for jordmorsaken. Hun hadde da praktisert som jordmor i 48 år og tatt imot 3170 barn.
Anna Hagevold fremstår som en fremadstormende jordmor, en uredd person, noe som førte til at hun fikk mange eldre kolleger mot seg. Hennes syn på at jordmorarbeid måtte verdsettes som vanlig lønnsarbeid, ønsket om å organisere jordmødrene i en moderne fagforening og arbeidet for å forbedre jordmorutdanningens teoretiske fundament indikerer inngangen til en ny tid for jordmorprofesjonen; en utvikling Anna Hagevold var hovedarkitekt for.