Forfatter. Foreldre: Snekkermester Kristian Rogstad (1898–1967) og Marie K. Sørsdal (1903–63). Gift med Mary Andersson (19.1.1921–), datter av steinhugger Gustav Emanuel Andersson og Bertha Søberg. Navneendring til Grad ca. 1975.

Anker Rogstad ble landskjent som såkalt “skapsprengerkonge” i 1950-årene og ble idømt lang fengselsstraff. Han ble siden kriminalforfatter, brukte sine personlige erfaringer som bakgrunnsmiljø i flere av bøkene og skapte offentlig debatt.

Rogstad vokste opp i et trygt og kristent hjem i Oslo som nest eldst blant fem søsken. Faren var snekkermester og deltok aktivt i Pinsemenighetens sangkor. Under den annen verdenskrig var unge Rogstad medlem av en guttegjeng som drev med vinningsforbrytelser og illegalt motstandsarbeid. 1942 måtte han flykte mot Sverige. Ved grensen kom han i skuddveksling med en norsk nazipolitimann. Politimannen døde, grensen ble stengt, og Rogstad måtte rømme tilbake. Enda to ganger prøvde han å få opphold i Sverige, før han kom seg til Storbritannia. Her tjenestegjorde han som flyelektriker ved 333-skvadronens Mosquito-avdeling.

1948 ble det vurdert om det skulle reises drapstiltale mot Rogstad for skytingen på grensen, men saken ble henlagt. Rogstad hadde nå giftet seg og blitt far. I stedet for drapsdom fikk han en betinget dom for tyverier under krigen. I midten av 1950-årene ble han tatt av politiet og anklaget for en rekke skapsprengninger. Han fikk en streng dom og tilbrakte 8 år i fengsel. Senere kom han i politiets søkelys også for andre vinningsforbrytelser. Det var i fengselet han begynte å skrive. Hans første bok, Etterlyst, er en selvbiografisk roman, der forfatteren opptrer lettere kamuflert som hovedpersonen Arne Rognes. Dette er en eventyrlysten ung mann, som begår kriminelle handlinger og får samme skjebne som Rogstad selv, både under og etter krigen. Boken kan leses som en spenningsroman, men inneholder sterke anklager mot norsk politi og myndigheter. Rogstad følte seg trakassert av statsadvokaten og mente at dommen var altfor streng.

1969, etter at han slapp ut etter soning, tok han en symbolsk hevn gjennom boken Jurister i kasjotten. Her blir en rekke fremstående jurister (bl.a. en dommer og en statsadvokat) kidnappet av en mann som føler seg urettferdig dømt av rettsvesenet. Han plasserer dem som fanger i et provisorisk fengsel, og rollene er byttet om. Tiltalen mot statsadvokaten lyder på grov misbruk av stilling: “Det er aktoratets oppgave å bevise at du i stor utstrekning har fraveket din objektivitetsplikt i den hensikt å påføre visse mennesker strengere straff enn vanlig rettspraksis tilsier. Vi skal bevise at du i flere saker har løyet for retten, ført juryen bak lyset og påvirket opinionen.” Rogstad håpet å bli stevnet for ærekrenkelse av statsadvokaten i sin egen sak, for dermed å få oppreisning. Men slik gikk det ikke. Derimot skapte boken offentlig debatt, og bl.a. journalist Michael Grundt Spang gikk kraftig i rette med forfatterens påstander.

Rogstad ble imidlertid anerkjent som en fremragende spenningsforfatter, og allerede hans første bok skaffet ham stort litterært ry. Dagbladets anmelder Sonja Hagemann sammenlignet ham med Omre og Sandemose, og 1974 fikk han Rivertonprisen for romanen Lansen. Omtrent samtidig skiftet han navn til Anker Grad av hensyn til sine to barn. Han arbeidet som møbeltapetserer, og familien flyttet fra Oslo til Romerike. Rogstad skrev samtidig flittig, både bøker og artikler, og beholdt sitt gamle navn som forfatterpseudonym. I alt utgav han 10 bøker, den siste 1993. Kritikken var blandet for enkelte titler, men sett under ett ble han ansett som en forfatter med stort talent for hardkokt spenning.

Rogstads til dels selvbiografiske nøkkelromaner har plassert ham i en særstilling blant norske kriminalforfattere. Hans juridiske engasjement var udiskutabelt, selv om enkelte beskyldte ham for å skjønnmale sin egen rolle. I norsk litteratur- og kriminalhistorie har han en selvskreven plass, både personlig og litterært.

  • Etterlyst, 1956
  • Jurister i kasjotten, 1969
  • Kidnapperen, 1973
  • Lansen, 1974
  • Hevnen, 1975
  • Skytsenglene, 1976
  • Rabies, 1981
  • Ærens pris, 1986
  • Mosquito. Spenningsroman om Mosquito-flyvernes operasjoner på norskekysten under krigen (sm.m. H. Jensen), 1987
  • Flommen, 1993
  • A. Bryne: “Spennede hevn”, portrettintervju i Dagbl. 1.2.1975
  • K. Heggelund og J. F. Grøgaard: “De begynte jo å leve, disse menneskene”, i Basar nr. 1/1976
  • W. Dahl: Dødens fortellere, 1993
  • Tegning av Gösta Hammarlund; gjengitt i Dagbl. 1.2.1975