Samfunnsviter og journalist. Foreldre: Lastebilsjåfør Ingvald Hompland (1908–70) og husmor Jenny Sagen (1908–94). Gift 1985 med journalist Edel Nelly Hildre (1951–), datter av industriarbeider Konrad Hildre (1912–) og husmor Oddny Garnes (1923–).

Andreas Hompland er en allsidig samfunnsviter og frilansforfatter, som også er blitt landskjent for sine satiriske Sideblikk i Dagbladet gjennom en årrekke.

Hompland vokste opp i Kvinesdal, på grensen mellom Sørlandet og Vestlandet, en bygd preget av vide heier, karrig jord, kraftkrevende industri og misjonssenteret Sarons Dal. (Nest etter Tjodolv fra Kvin, den første navngitte dikter i norsk historie, er Kvinesdals mest berømte mann den karismatiske predikanten Aril Edvardsen.)

Etter et par ungdomsår som lastebilsjåfør avsluttet Hompland skolegangen i Skien, der han tok examen artium 1967. Han kom inn i studentmiljøet i Oslo 1968, ble trukket inn i studentpolitikk, men ble stående på siden av de mest radikale strømningene. Hans politiske basis var Studentmållaget og Studentvenstrelaget. Han tok magistergraden i sosiologi 1976, med støttefag i sosialøkonomi og politisk historie.

Allerede før avsluttende eksamen var Hompland tilknyttet Dagbladet som politisk journalist. 1980 ble han forskningsstipendiat NAVF, med arbeidsplass ved Institutt for samfunnsforskning. Samtidig begynte han sin faste spalte Sideblikk. Han var tilbake i Dagbladet på heltid i en kortere periode som kulturredaktør 1985–86. Sitt viktigste preg på avisen har han imidlertid satt som fast kommentator og spaltist, i en satirisk sjanger som han gjennom mer enn 20 år har lært å beherske til noe nær fullkommenhet. Ikke i den forstand at det enkelte bidrag ligner på et kunstverk, men ved å kommentere dagsaktuelle begivenheter eller skrive reisebrev utvikler han presise innsikter om samfunnsforhold.

Hompland skrev sin magistergrad fra hjembygda, To-kyrs industriarbeidarar i streik (1975), om en langvarig streik i Kvinesdal i 1920-årene. Hovedpoenget her er den styrken de streikende fikk fordi de kunne falle tilbake på småbruket i tider med konflikt og arbeidsledighet. Dette er en tanke som går nokså på tvers av de tradisjonelle ideer i sosialistisk ideologi og snarere henviser til en agrar-radikal individualisme. Hompland kombinerer den med tilknytning til den byradikale Dagblad-ideologien, samtidig som han har en dyp fortrolighet med hjembygdas bedehuskultur. Denne uvanlige bredden har gitt Hompland en særegen følsomhet for norsk politikk, ikke først og fremst sett fra Stortinget, men ut fra hva som rører seg på grunnplanet. Blant norske samfunnsvitere og journalister er det neppe noen som har håndhilst på flere ordførere.

Etter 1986 har Hompland virket som frilansforfatter i skjæringsfeltet mellom journalistikk og samfunnsfag. Han var redaktør av tidsskriftet Plan og arbeid 1984–85 og av PLAN 1994–99. Han var medarbeider i prosjektet Scenarier for Norge mot 2000 1986–87 og faglig rådgiver ved Senter for bygdeforskning, Universitetet i Trondheim 1991–93. 1989–93 var han nestleder i Norsk faglitterær forfatterforening, formann 1994–95.

Som skribent står Hompland i en språkpolitisk særstilling, som likeledes reflekterer hans tilknytning til både by- og bygde-Norge. Sine spalter i Dagbladet har han nesten uten unntak skrevet i et moderne nynorsk. I seg selv er valget av språkform lite påfallende for en skribent fra Sørvestlandet. Men det er interessant hvor lite påfallende hans skrivekunst virker i Dagbladets bokmålsdominans, uten at den mister sin egenart. Få bidrag har gjort mer for å modernisere nynorsken enn Homplands sideblikk.

Med sitt vidd og sin evne til å konkretisere samfunnsvitenskapelig innsikt er Andreas Hompland blitt en skattet foredragsholder over hele Norge. I tillegg til tallrike tidsskriftartikler har han et omfattende forfatterskap av politiske og sosiologiske betraktninger i bokform; sjelden uten ironi, aldri uten innsikt.

  • Ein målstrid i Bygde-Norge (sm.m. J.-A. Skogholt), 1974
  • Samfunn, 1981
  • Sideblikk på maktmenneske frå Alta til Bergen, 1982
  • Sogndal e' laget, 1982
  • Dynastiet Willoch (sm.m. T. Bomann-Larsen, 1983
  • Trælandsfos, Kvinesdal, 1925. To-kyrs industriarbeidarar i streik, 1984
  • Kanskje kommer Kongen (sm.m. I. Frønes), 1985
  • red. Scenarier 2000. Tre framtidsbilder av Norge, 1987
  • red. Kampen om framtiden. Frontlinjer 2006, 1990
  • Agder og Rogaland – sett frå lufta, 1993
  • Dei arme små. Kritisk lys på framlegget til ny kommuneinndeling (sm.m. J. Naustdalslid), 1993
  • red. Formativ periode. Scenarier for norsk energiforsyning, 1994
  • Grep om samfunn, 1997
  • Trender i arbeidslivet (sm.m. K. A. Larsen), 1999