Faktaboks

Andreas Møller
Andreas Christian Møller
Født
18. november 1796, Trondheim, Sør-Trøndelag
Død
24. desember 1874, Trondheim
Virke
Tredreier og døvelærer
Familie
Foreldre: Skomakermester Johannes Møller (1756–1838) og hustru Ingeborg (1764–1840). Gift 26.4.1826 med Birgitte Marie Holst (død 1864), datter av kapellan Jens Hybe Holst (1772–1807) og hustru Vibeke Cathrine Berg (f. 1779).

Andreas Møller blir betraktet som “døveskolens far” i Norge. Throndhjems Døvstummeinstitut kom i gang 1825 med Møller som førstelærer, en stilling han hadde i 30 år.

Møller var ikke født døv, men ble det antakelig etter skarlagensfeber i femårsalderen. Gradvis mistet han sitt talespråk og ble – som det het i datiden – døvstum. Han var imidlertid en kvikk og lærenem gutt, og foreldrene hadde et sterkt ønske om å få ham på skole. Nærmeste døveskole var Det kongelige Døvstummeinstitut i København, hvor den norskfødte lege og professor Peter Atke Castberg (1779–1823; se NBL1, bd. 2) var forstander. Ved Castbergs skole ble det undervist etter den franske metode – tegnspråk og skrift, og det var gjennom tegnspråket elevene skulle lære seg dansk.

Med økonomisk hjelp fra fattigvesenet i Trondheim begynte Andreas Møller på denne skolen 1810. Han var da 14 år gammel. Han utmerket seg på flere områder under sitt opphold på skolen, og Castberg satte ham derfor til å virke som “Lærer og Repitør for ældste Klasse af Elever”. Etter fem års skolegang ble han konfirmert 1815. Han reiste tilbake til Trondheim, der han i en periode underviste døve elever i farens hus. Da det 1817 ble en ledig lærerstilling ved skolen i København, sendte Castberg bud til Møller og bad ham om å søke stillingen. Han ble tilsatt og underviste der frem til han 1822 vendte tilbake til sin fødeby. I Trondheim begynte han med forskjellig småarbeid og tredreiing, men ved siden av underviste han også noen døve elever.

Castberg kom til å få stor betydning for opprettelsen av skolen i Trondheim. Han oppfordret norske myndigheter til å opprette en døveskole der med Andreas Møller som lærer. Han tilbød seg også å gi råd og veiledning. Biskopen i Trondheim anbefalte Castbergs forslag overfor Kirkedepartementet og foreslo Andreas Møller som førstelærer og hans far, Johannes Møller, som skolens økonom. Norges første døveskole (og den første spesialskolen overhodet i landet) ble opprettet ved kgl. resolusjon 1. november 1824 og fikk navnet Throndhjems Døvstummeinstitut. Skolen kom i drift våren 1825 og var nesten et rent familieforetak: I tillegg til Andreas Møller og faren ble en yngre bror, Peter Christian Møller, ansatt som annenlærer, og etter hvert ble flere andre familiemedlemmer ansatt ved skolen. Selv om ikke alle forhold ved døveskolen var like bra, synes det likevel som om familien hadde en god hånd om omsorg og opplæring.

I den første tiden holdt skolen til i Waisenhuset nær domkirken. Elevene ble undervist etter den franske metoden (tegnspråk og skrift), men det ble også lagt betydelig vekt på praktiske fag. Til å forestå religionsundervisningen ble det ansatt en egen religionslærer, Fredrik Lindeman (1803–68; se NBL1, bd. 8), som tilhørte den kjente musikerfamilien og selv var organist. Han fikk et offentlig stipend og studerte døveundervisning i København i 15 måneder før han tiltrådte.

Familien Møllers hegemoni ved døveskolen varte frem til 1838. Da ble faren og broren oppsagt på grunn av usømmelig atferd overfor noen elever. Det ble et skifte ved skolen både organisatorisk og pedagogisk. Den forlot etter hvert den franske metoden til fordel for den tyske metoden – tale og munnavlesning. Andreas Møller fortsatte imidlertid ved skolen som lærer helt frem til 1855. Han døde julaften 1874, 79 år gammel, og ble begravd på Domkirkegården 2. januar 1875.

Døveskolen i Trondheim flyttet 1855 til eget bygg i Bispegata 9B og fikk navnet Trondhjem off. skole for døve. 1991 flyttet skolen inn i nye lokaler på Heimdal og er i dag en del av Møller kompetansesenter under navnet A. C. Møller skole.

Kilder og litteratur

  • E. Emmerig (red.): Bilderatlas zur Geschichte der Taubstummbildung mit erlaüterndem Text, München 1927
  • J. Langfjæran: Trondheim off. skole for døve 1825 – 1. april – 1950, Trondheim 1950
  • P. Anderson: Hovedlinjer i døveundervisningens historiske utvikling, 1960
  • J. Langfjæran og T. Skjølberg: Trondheim offentlige skole for døve 150 år 1825 – 1. april – 1975, Trondheim 1975
  • T. Skjølberg: Andreas Christian Møller. Døvstummeinstitutet i Trondhjem og pionertiden i norsk døveundervisning, Bergen 1989
  • d.s.: Trondheim offentlige skole for døve 1825–1986, med hovedlinjene i døveundervisningens historie ute og hjemme, Bergen 1992
  • R. T. Enerstvedt: Legacy of the Past. Those who are gone but have not left. Some aspects of the history of blind education, deaf education and deaf-blind education with emphasis on the time before 1900, Dronninglund 1996
  • T. J. Sander: Fra Christiania Døvstummeinstitutt til Skådalen kompetansesenter, 1998
  • E. Nervik (red.): Fra Throndhjems Døvstummeinstitut 1825 til Møller kompetansesenter 2000, Trondheim 2000