Skolemann og forsikringsmatematiker. Foreldre: Forsorgsforstander Gunder Martin Hoel (1840–1930) og Anne Randine Bodding (1844–94). Gift 13.7.1894 med Ingeborg Astrup (15.9.1864–17.12.1950), datter av gårdbruker og landhandler Carl Astrup (1830–71) og Christiane Arnesdatter Glorvigen (1831–1915).

Andor Hoel var en foregangsmann innen opprettelsen av pensjonskasser og var direktør for Statens Pensjonskasse 1921–39. Han var også stortingsrepresentant og aktiv innen organiseringen av den tekniske fagutdanning.

Etter examen artium på reallinjen 1884 ble han cand.real. 1892. I mellomtiden hadde han vært huslærer i halvannet år. Umiddelbart etter embetseksamen fikk han ansettelse ved Hambros skole i Bergen og underviste samtidig ved Bergens katedralskole. 1898 ble han overlærer i matematikk og fysikk ved Bergens tekniske skole, og han var direktør der 1905–08. Fra 1895 hadde han dessuten en bistilling som matematisk konsulent og senere aktuar i livsforsikringsselskapet Hygea.

Hoel var medlem av flere komiteer som skulle organisere det tekniske skolesystemet etter høyskolenes opprettelse. Han var også aktiv i arbeidet for Norges deltakelse i nordiske fagskolemøter 1924 og 1929.

Andor Hoel var en aktiv borger i Bergen de årene han bodde i byen. Han var medlem av direksjonen for Bergens Museum, formann i Tanks skoles forstanderskap og en av stifterne av Bergens Kunsthåndverksskole. Han var formann i Bergens Riksmålsforening og deltok i stiftelsen av Bergens socialøkonomiske forening, hvor han var den første formann. Politisk var han medlem av Frisinnede Venstre, viseformann i partiets bergensavdeling og representerte Bergen i partiets landsstyre. Han var medlem av Bergen bystyre fra 1913, vararepresentant til Stortinget 1910–15 og fast representant 1919–21.

Kristiania hadde fått kommunal pensjonskasse 1902. Nå var det Bergens tur, og Hoel var medlem av flere komiteer for å etablere byens pensjonsvesen. Som sakkyndig fikk han avgjørende innflytelse. Det ble valgt et forsikringsteknisk system som var enklere enn i Kristiania, og som senere skulle bli mønster for så vel kommunale som private pensjonskasser. Hoel var direktør for Bergen kommunale pensjonskasse fra opprettelsen 1908 til 1921. I årene 1910–12 utarbeidet han etter oppdrag fra Norges Byforbund en utførlig plan for en “gjensidig kommunal landspensjonskasse”. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) ble opprettet 1948.

1921 ble Hoel administrerende direktør i Statens Pensjonskasse i Kristiania. Han bygde der opp et sterkt forsikringsfaglig miljø og satt i stillingen til han gikk av med pensjon 1939.

Pensjonskassen var den gang forsikringsmessig oppbygd og dekket alders-, invalide-, enke- og barnepensjoner for medlemmene. Alderspensjonen var 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, og enkepensjonen utgjorde halvparten av alderspensjonen. Siden opprettelsen 1917 hadde Stortinget latt store medlemsgrupper få godskrevet betydelige rettigheter som det ikke var innbetalt premie for. Pensjonskassens underskudd kunne måles i forhold til statsbudsjettet. Den manglende finansiering utløste en heftig debatt, der den tidligere stortingsmann Andor Hoel naturlig nok var en sentral aktør. Bestrebelsene på å få staten til å innfri pensjonskassens gjeld førte imidlertid ikke frem, og 1948 gikk Statens Pensjonskasse over til et utligningssystem.

1922 utarbeidet Hoel en betenkning om pensjonsordning for funksjonærer i Folkeforbundet. 1930 ble han oppnevnt som medlem av en internasjonal aktuarkomité til utarbeidelse av Folkeforbundets tjenestepensjonsordning. Pensjonsordningen som ble vedtatt 1930, bygde i det alt vesentlige på Andor Hoels forslag, og han ble oppnevnt som medlem av pensjonsordningens styre.

  • Stud. 1884, 1909 og 1934
  • P. R. Sollied: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • HEH 1938
  • biografi i Haffner, bd. 1, 1949