Anders N. Kiær arbeidet med norsk offentlig statistikk hele sitt yrkesaktive liv. På hans initiativ ble Statistisk sentralbyrå opprettet 1876, og han var byråets direktør fra starten og frem til han gikk av med pensjon 1913. Kiær grunnla det meste av den offisielle statistikk i Norge og tok i bruk metoder for registrering og bearbeiding som benyttes mer enn hundre år senere. Han arbeidet også aktivt som forsker med problemstillinger innen demografi og innen sosiale og økonomiske spørsmål. Hans metoder og resultater hadde stor påvirkning internasjonalt.
Kiær vokste opp i et velstående shipping- og trelastmiljø i Drammen. Etter examen artium 1855 studerte han jus ved universitetet i Christiania og ble cand.jur. 1860. Året etter ble han ansatt som kopist ved Tabellkontoret i Departementet for det Indre, og da han 1867 ble byråsjef og leder for kontoret, fikk han det omdøpt til Det statistiske Kontor. Da Kiær begynte sitt arbeid med offisiell statistikk, var det i hovedsak bare to datakilder som ble bearbeidet: de tiårlige folketellingene og landbrukstellingene. Bearbeidingen av opplysningene var dessuten primitiv. Kiær tok i bruk nye metoder for registrering og bearbeiding, og det ble samlet inn statistikk fra en rekke nye samfunnsområder.
Skipsfartsnæringen var i sterk vekst og dessuten inne i en omlegging fra seil til damp. Kiær satte i gang systematisk innsamling av opplysninger om den norske skipsfarts økonomi. Folketallet i Norge steg raskt i siste halvdel av 1800-tallet; det ble kamp om arbeidsplasser og utvandring til Amerika. Kiær påviste at fruktbarheten i ekteskap var høyere og dødeligheten i første leveår lavere enn i andre europeiske land. På begge disse områdene var det vanskelig å sammenligne statistiske opplysninger fra land til land, og Kiær arbeidet for internasjonal standardisering av offisiell statistikk og var aktiv ved grunnleggelsen av Det internasjonale statistiske institutt i London 1885. Senere publiserte han mange av sine vitenskapelige arbeider på både norsk og fransk (i instituttets Bulletin).
I sin interesse for statistiske og sosiale spørsmål generelt var Kiær påvirket av Eilert Sundt. Han var opptatt av metoder til å redusere alkoholmisbruk, og forsøkte å samle inn statistiske opplysninger for å belyse deres effektivitet. For å kunne belyse dette spørsmålet og en rekke andre beslektede sosiale spørsmål statistisk, støtte han på et metodisk problem: “For at trænge ind til Forstaaelsen af de sociale Phænomener, er det i mange Tilfælde nødvendigt at gaa i en stor Detail og opstille en saa lang Række af specielle Spørgsmaal, at det ville blive aldeles uoverkommeligt at foretage Undersøgelsen for et helt Lands Befolkning. Derfor er man, saavidt skjønnes, absolut henvist til at foretage partielle Undersøgelser.” Kiærs idé var å velge ut de befolkningsgruppene som ble undersøkt, på en slik måte “at de forskjellige spredte Undersøgelsesfelter tilsammen danner et repræsentativt Billede af det hele”. Kiærs metodikk, som ble publisert på norsk, tysk og fransk, kalles i dag utvalgsundersøkelser, og har fått stor anvendelse over hele verden. Han begrunnet metoden ut fra sin praktiske erfaring, men manglet matematiske forkunnskaper til å kunne gi metoden en statistisk teoretisk begrunnelse, som imidlertid raskt ble gitt av britiske statistikere.
Kiær var opptatt av sosiale problemer knyttet til endringer av inntekt over livsløpet, og av spørsmålet om innføring av en “folkeforsikring”, altså en ordning beslektet med vår folketrygd.
Mot slutten av livet, og særlig etter at han var blitt pensjonist, arbeidet Kiær vitenskapelig med de problemene som var forbundet med å fremskaffe befolkningsstatistiske opplysninger fra land uten folketellinger. Hans siste arbeid, som ble publisert da han var 80 år gammel, var således et interessant forsøk på å bestemme fødselsraten i USA, som på den tiden ikke hadde hatt noen folketelling.
Anders N. Kiær ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden 1900. Han var også innehaver av flere utenlandske ordener.