Trelastgrosserer. Foreldre: Kjøpmann, trelasthandler og skipsreder Hans Andersen Kiær (1795–1867) og Else Cathrine Holst (1802–69). Gift 1) 7.12.1853 med Martine Cappelen (11.9.1828–17.12.1875), datter av jernverkseier Diderik von Cappelen (1795–1837) og Inger Martine Frost (1789–1834) og pleiedatter av trelasthandler og skipsreder Erik Andreas Børresen (1785–1860); 2) 22.2.1881 med Sofie Hedvig Rebekka Boye f. West (23.8.1840–23.4.1895), datter av sogneprest Christian Fredrik West, Danmark (1800–81) og Hedevig Marie Schumacher. Fetter av Anders Nicolai Kiær (1838–1919); farbror til Elias Cathrinus Kiær (1863–1939) og Johan Aschehoug Kiær (1869–1931; se NBL1, bd. 7); svigerfar til Haaken Larpent Mathiesen (1858–1930).

Anders Ferrand Kiær var en pioner innen norsk trelastindustri og en av hovedmennene bak oppbyggingen av sagbruksvirksomheten i Fredrikstad.

Kiær vokste opp i Drammen, der hans far var trelasthandler. Han tok examen artium 1844 og begynte på universitetet i Christiania, men på tross av gode karakterer forlot han ganske raskt en mulig akademisk karriere for å gå inn i farens forretning. Han ble sendt til Nederland, Storbritannia og Frankrike for å lære språk og for å bli kjent med firmaets agenter og kunder.

Da Stortinget 1854 vedtok å oppheve sagbruksprivilegiene fra 1. januar 1860, var Kiær en av flere drammensere som reiste østover til Fredrikstad. Det var her ved Glommas utløp at fremtiden lå for sagbruk og trelasteksport. Han kjøpte tomter, og sammen med to brødre og en fetter grunnla han trelastfirmaet And. H. Kiær & Co. Deres første dampsag så dagens lys 1860 og det første høvleriet 1866. Senere fulgte sagbruk nummer to (1873) med tilhørende høvleri. I 1880-årene satset bedriften også på produksjon av tønner og eget salteri i forbindelse med de rike sildefiskeriene utenfor Hvaler.

Det var Anders F. Kiær som var den drivende kraft i bedriften. Han var daglig leder og styreformann i én og samme person. And. H. Kiær & Co. var med sine to store sagbruk i Fredrikstad den ledende trelastbedrift i Norge. Kiærs Brug hadde allerede 1875 nesten 500 mann i arbeid og var ennå 20 år senere det klart største av Norges mange store trelastbruk. Ved siden av trelastdriften hadde And. H. Kiær & Co. også egne seilskuter og slepebåter. Kiær bygde ikke bare opp en storbedrift, men klarte også å stabilisere virksomheten gjennom lavkonjunkturer ved hovedsakelig å produsere for lager. Dette var det bare de største sagbrukselskapene med sterk økonomisk ryggrad, store skoger og gode utenlandske bankforbindelser som klarte.

Som flere av sine samtidige store brukseiere i Fredrikstad engasjerte Anders F. Kiær seg i sine arbeideres ve og vel. Kiærs Brug hadde egne bruksskoler for de ansattes barn. Når arbeiderne ved bruket skulle sette i gang med husbygging, var det ikke farlig å gå til Kiær og be om lån. Kiærs Brug var det eneste av Fredrikstad-brukene som fikk til en rimelig varig ordning med handelsforening for arbeiderne, og And. H. Kiær & Co. betalte brannforsikring for arbeiderne sine. Kiærs Brug hadde som de største brukene eget musikkorps og holdt årlige fester for arbeiderne. 1873 lot Anders F. Kiær seg også velge som den første formann i Fredrikstad Arbeiderforening.

1869 kjøpte Kiær den praktfulle eiendommen Fagertun i Vestre Aker, men flyttet ikke dit for godt før hans første kone døde. Fra 1881 var firmaets hovedkontor i Kristiania, og en bruksbestyrer var ansatt i Fredrikstad. Fra 1886, da bestyreren døde og en ny bestyrer overtok, bodde Kiær vekselvis i Fredrikstad og Vestre Aker. Noen år før han døde, overlot han ledelsen i selskapet til neste generasjon.

Kiær var en kunstnernatur og meget glad i å male motiver fra skog og mark. En av hans hjertesaker var de unges utdannelse. Han ville at byens lærere skulle få høyere lønn og gav økonomisk støtte til byggingen av en av byens skoler. Han var også sterkt engasjert i etableringen av Fredrikstad Gasværk 1872 og medlem av styret for Kristiania Sporveisselskab fra 1876 til sin død.

Anders Ferrand Kiær ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1890.

  • E. A. Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, 1896
  • Sporveiene i Oslo gjennom 60 år. 1875–1935, 1935
  • Delphin Amundsen, 1947
  • C. B. Apenes: Det Grønne Guld, 1960
  • E. Bull: Arbeidermiljø under det industrielle gjennombrudd. Tre norske industristrøk, 1972
  • M. Dehli: Fredrikstad Bys Historie,bd. 3: Sagbrukstiden. 1860–1914, Fredrikstad 1973
  • S. A. Solberg: Kort familiekrønike og barndoms- og ungdomserindringer, 1974
  • E. Schibsted: “Plankeadelen i Skolegaten”, i MindreAlv, Fredrikstad Museums Årbok 2000–2001, Fredrikstad 2001
  • K. Sogner og S. A. Christensen: Plankeadel. Kiær- og Solberg-familien under den 2. industrielle revolusjon, 2001