Faktaboks

Anders Wyller
Anders Platou Wyller
Født
24. april 1903, Stavanger, Rogaland
Død
2. oktober 1940, Stockholm, Sverige
Virke
Litterat og humanist
Familie
Foreldre: Stadsfysikus Thomas Christian Wyller (1858–1921) og Birgitte Platou (1862–1922). Gift 14.6.1926 på Gallnö, Sverige med Anne Marie Strindberg (f. 25.3.1902), datter av forfatter Johan August Strindberg (1849–1912) og skuespiller Harriet Sofie Bosse (1878–1961; se NBL1, bd. 2). Bror av Ingrid Wyller (1896–1994); far til Arne August Wyller (1927–); farbror til Thomas Christian Wyller (1922–) og Egil A. Wyller (1925–).

Anders Wyller var litteraten som opprettet Nansenskolen sammen med Kristian Schjelderup, og som gjorde “kjempende humanisme” til en praktisk livsoppgave.

Wyller vokste opp i Stavanger. Etter examen artium i hjembyen 1922 begynte han å studere jus ved universitetet i Kristiania, men avbrøt ganske raskt studiene. Etter en kort periode som journalist i lokalpressen valgte han filologien og ble cand.philol. 1933.

Våren 1925 ble han valgt til formann i Det Norske Studentersamfund. Et par år tidligere hadde han møtt den fem år eldre Kristian Schjelderup. Schjelderups bok om Jesus (Hvem Jesus var og hvad kirken har gjort ham til, 1924) hadde gjort et sterkt inntrykk på Wyller, likeså Schjelderups pasifisme. I et brev fra Montpellier i Frankrike høsten 1925 skrev Wyller: “Og jeg skal ta opp i min forkynnelse et skrik mot det som våpen heter. Jeg skal ikke bli trett av å undergrave 'forsvaret' og håne og ødelegge den kristendom, som tåler, ja forlanger slikt.”

Høsten 1927 ble Wyller ansatt som redaksjonssekretær i tidsskriftet Samtiden, samtidig med at han studerte fransk og litteratur. Professor Peder Rokseths forelesning om Paul Claudels drama Marias bebudelse ble forløsende for Wyllers egen livsorientering. Perioden 1929–36 tilbrakte han i Paris, der han først skrev sin hovedoppgave om Claudel og deretter avhandlingen Paul Claudel. En kristen dikter og hans drama, som han ble dr.philos. på 1937. Han var dessuten lektor i norsk ved Sorbonne 1933–36.

Sine siste år viet Wyller til arbeidet med å etablere Nansenskolen sammen med Kristian Schjelderup. Nå ville han omskape i praktisk virke de wergelandske idealene frihet, sannhet og kjærlighet. I kampen mot voldsmentalitet og totalitære ideologier var akademisk forskning ikke nok. Nå gjaldt det å bygge humanitet som en levende livsrealitet blant menneskene.

Innvielsen av skolen fant sted på Lillehammer 18. mars 1939, under inntrykk av den europeiske katastrofen som nå var under utvikling. Wyller mante frem bildet av det andre Europa: “Ingen hærførere har mange nok soldater til å viske ut de kjærlighetens fotspor den hellige Frans av Assisi satte på jorden. Det finnes ikke trommer og trompeter nok til å overdøve Descartes' stille setning: 'Jeg tenker, altså er jeg.' Ingen lovforordninger, ingen etsende væsker, ingen bålflamme kan få de ord til å forsvinne som gjennombever europeisk kultur, og som jeg nevner i riktig orden: Oraklets bud 'Kjenn deg selv' – og Kristi bud 'Glem deg selv'. Dette er Europas annet bilde. Det er det Nansenskolen setter seg som mål å holde levende også for nordmennene.”

Grunnleggernes veier skiltes på en dramatisk måte i julehelgen 1939. Bakgrunnen var synet på forsvarssaken. Schjelderup var konsekvent pasifist og forble det gjennom hele sitt liv. Wyller hadde også vært pasifist i sin ungdom, men utover i 1930-årene ble han etter hvert overbevist om at “frihet, sannhet og kjærlighet” også måtte kunne verges med sverdet. Sovjetunionens angrep på Finland fikk ham til å engasjere seg helt og fullt for Finlands sak – og for Norges militære beredskap. Neste gang kunne det være vår tur. Arbeidet for humanisme og forsvar var derfor to sider av samme sak, mente Wyller.

Wyller reiste fra Nansenskolen for å vekke det norske folk til en større forståelse for alvoret i den internasjonale situasjonen og styrke det militære forsvar. Wyller og Schjelderup skiltes som venner, men de kunne ikke bli enige om hvordan den antihumane voldsmakten skulle møtes. “For meg er krig synd,” innrømmet Wyller, “men jeg trenger sverdet for å verge korset.”

Etter at Norge ble okkupert, arbeidet Anders Wyller for Norsk Rikskringkasting, først i Nord-Norge og senere i London, inntil han ble rammet av kreft. Han døde i Stockholm høsten 1940, 37 år gammel, og er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Verker

  • Essai sur le théâtre de Paul Claudel, h.oppg. UiO, 1933
  • Paul Claudel. En kristen dikter og hans drama, dr.avh., 1936
  • Nansenskolen, Norsk humanistisk akademi (sm.m. K. Schjelderup), 1937
  • Kjempende humanisme. Artikler og taler, posthumt 1947

Kilder og litteratur

  • K. Schjelderup: “Anders Wyller”, i Samtiden 1940, s. 608–615
  • Stud. 1922, 1951
  • H. Grude Forfang: Nansenskolen 1936–40 – to venners drøm og dåd, 1977
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 19, 1983

Portretter m.m.

  • Flere portretter finnes på Nansenskolen, Lillehammer